Det er ikke rart at mange gruer seg til jul

De siste par årene har stadig flere merket at det blir stadig vanskeligere å få hverdagen til å gå opp. Og det er i hverdagen. Nå nærmer jula seg fort, og jula, den er et pengesluk.

UNICEFs juleundersøkelse viser at 600 000 nordmenn over 18 år gruer seg til jul i år. Det er like mange som i fjor, men disse to årene skiller seg ut – det er langt flere som gruer seg nå enn før 2022.

Jula er med på å forsterke sosiale forskjeller mellom mennesker

Vi har så vidt rukket å kaste godtepapiret etter Halloween, og så er kjøpefesten over oss igjen. Bare på julekalendere bruker nordmenn over en milliard kroner.

To av tre føler et stort kjøpepress denne julen, ifølge Dnb. Julekalendere, pepperkakebaking, julekos, julegaver og julemat. Alt koster penger, og alt har blitt dyrere de siste årene.

Andre leser også: At vi får dårligere råd er villet politikk.

Lekebutikkene øker vanligvis omsetninga med tregangen i desember. Bokhandler og gullsmeder følger hakk i hæl. Det er vanskelig nok å ikke ha råd til noe ekstra i hverdagen. Å ikke ha råd til julegaver i en verden som er kjøpegal og konsumfokusert, gjør alt verre.

Jula er med på å forsterke sosiale forskjeller mellom mennesker. Nå vil mange bruke mindre penger på mat og gaver i jula enn de gjorde tidligere. Matprisene øker mer enn andre varer, og dagligvarebaronenes formuer vokser. Det samme gjør lønningene til topplederne i bransjen, som har tosifrede millionbeløp i inntekt.

Manglende tiltak mot den økende fattigdommen, er en viktig årsak til at Arbeiderpartiet gjorde et så dårlig valg i høst.

Mens en av fem nordmenn er bekymret for om de har råd til å feire jul, blir de aller rikeste stadig rikere. Nå er det bare milliardærer på Kapitals liste over landets 400 rikeste. For 20 år siden var det 48. På samme tid er andelen barn som vokser opp i fattigdom tredoblet.

Små forskjeller og høy tillit er gullet i den norske modellen. Økonomisk ulikhet er derimot negativt for alle i et samfunn Det er klart at det gjør noe med både tillit og følelsen av forskjell når så mange rike pakker snippesken og flytter til Sveits fordi de angivelig ikke har råd til å bo i Norge lenger, samtidig som ti prosent av oss lever under fattigdomsgrensen.

Fattigdom handler ikke bare om inntekt. En nylig rapport fra Fafo påpeker at vi er i ferd med å få en ny type fattigdom i Norge. Rapporten viser til tegn på absolutt fattigdom – altså at folk ikke har penger til det aller nødvendigste.

Det er en villet politikk at folk på trygd skal leve rundt fattigdomsgrensen.

Alt dette skjer mens Arbeiderpartiet styrer landet. Det gjør det på mange måter ekstra ille. Manglende tiltak mot den økende fattigdommen, er en viktig årsak til at Arbeiderpartiet gjorde et så dårlig valg i høst.

Mens partiet selv evaluerer hva som gikk galt, sitter folk i Norge i hjemmene sine og fryser og går sultne til sengs. Og gruer seg til jul.

Les også: Hvorfor må folk ydmykes ved å tvinges ut til matkøer?

Etter valg-evalueringen har Arbeiderpartiet funnet ut at de må snakke penere om de rike. Samtidig fortsetter de å moralisere overfor de fattige. Sist ute var Tonje Brenna med spørsmålet om folk i matkø står der fordi de kan eller fordi de må. Et utspill som med rette sjokkerte LO-forbundet Handel og Kontor og førte til krass kritikk fra den politiske opposisjonen.

Nå har regjeringen – med god hjelp fra SV – levert et statsbudsjett som blant annet gir økte trygdesatser, mer penger til barnefamilier og en rausere sosialstønad.

Men det er neppe nok – og tidsnok.

Heldigvis viser nordmenn også samhold og solidaritet når mange sliter.

Det står flere folk i matkø enn det finnes mat å dele ut. Julegaveønskene som legges ut på Facebook-siden til Hjelp oss å hjelpe Østfold, er lengre enn noensinne. «Da jeg nylig fikk oversikt over hvor mange barn vi må hjelpe, tok gråten meg», sa leder Liza Marie Thorvaldsen til Dagsavisen i november.

Det er ikke bare leker og opplevelser som ønskes på vegne av barna, men nødvendigheter som undertøy og varme klær.

Heldigvis viser nordmenn også samhold og solidaritet når mange sliter. Folk som selv sliter, gir penger og gaver til andre som ikke har råd til en god jul. Det ligger et håp her. En hake ved dette er at det blir sivilsamfunnets oppgave å løse et politisk problem.

Regjeringen har reagert altfor sent, og gjort for lite.

Det er en villet politikk at folk på trygd skal leve rundt fattigdomsgrensen. Når utgiftene har økt så raskt som de har de siste par årene, blir denne gruppen ekstra sårbar.

Les også: De som har dårligst råd, er de som mottar ulike ytelser fra Nav.

Regjeringen har reagert altfor sent, og gjort for lite. Det er skuffende. At satsene økes i neste års budsjett, hjelper ikke dem som ikke har råd til julegaver og vintertøy til barna nå.

Derfor er det ikke rart at mange gruer seg til jul i år.

Teksten ble også publisert i Dagsavisen 11. desember 2023.