Det gikk vel ikke så bra, Henrik Asheim?

Det har lenge vært et munnhell at Høyre sitter stille i båten og lar norsk politikk utspille seg uten Høyres innblanding. Først var det irriterende, for velgerne flokket seg til Erna Solberg og hennes venner, nesten uansett hva som skjedde. Så begynte det å bli ganske morsomt, for plutselig fungerte ikke metoden like godt lenger.

Høyre blør plutselig velgere, om vi skal tro målingene. Men det er ikke bare lett å koble på motoren igjen når man har sittet stille lenge. Den kan lett hoste og harke og vise seg vrangvillig. Eller den kan gi litt mer effekt enn man hadde sett for seg.

Det er varmluft, store ord og ikke så mye annet.

Det er kanskje det siste som forklarer et merkelig intervju Henrik Asheim, Høyres første nestleder, ga til VG i helga. Det er så lenge siden han har valgt å smelle til i offentligheten at han ikke helt klarte å kontrollere krafta i frasparket.

Hele premisset for intervjuet er pussig. Ingressen, det vi kaller «innsalget» i bransjen vår, den lille teksten i toppen av artikkelen som skal få deg til å klikke på og lese videre, lover at Asheim «forklarer med Høyre-øyne» hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet sliter.

Det var akkurat det vi behøvde nå, etter at analytikere og kommentatorer og hele landet har gitt sitt besyv til regjeringens dårlige meningsmålinger. Her er Høyres analyse, folkens!

Når så Asheim slipper til, er det ikke først og fremst analyse vi får. En kjapp oppsummering av de mange tusen tegnene med tekst er at regjeringspartiene sliter fordi de ikke er Høyre. Hilsen Høyre.

Det er varmluft, store ord og ikke så mye annet. Den som orker å lese litt nærere, vil likevel kunne finne verre ting enn litt oppblåst og desperat retorikk fra en nestleder som plutselig har oppdaget at verken han selv eller Høyre er usårlige.

Asheim anklager Arbeiderpartiet for å ikke lenger være et styringsparti. Arbeiderpartiet og Høyre har pleid å være «synonymt med forutsigbarhet og stabilitet», men det var før. Trygg økonomisk styring er nemlig nå erstattet av «Trygves økonomiske styring», har Høyres spinndoktorer kokt sammen og bedt Asheim om å si.

Høyre opptrer heldigvis ikke på samme vis som sitt søsterparti Republikanerne i USA, men det er heller ikke langt nok unna.

Det er først noen linjer lenger ned i teksten det begynner å nærme seg absurde høyder. Henrik Asheim, nummer to i arverekka etter Erna Solberg i det «forutsigbare og stabile» partiet Høyre, velger rett og slett å avvise virkeligheten.

Asheim mener pilene peker i gal retning over omtrent hele fjøla, og lar seg ikke affisere av at tallene faktisk viser at det skjer mye positivt i landet. Det er vekst i antall sysselsatte, og mest i privat sektor, og investeringene går opp. Eksporten fra fastlandet har økt med 30 prosent de to siste årene, og handelsoverskuddet vårt er høyt.

Det imponerer ikke Asheim. «Det er denne regjeringens metode. Statistikk settes opp mot virkeligheten», slår han fast, og reflekterer kanskje ikke over at statistikk og tall brukes ganske hyppig i norsk politikk, noe som tidvis kan være frustrerende teknokratisk og «vitenskapelig» for dem av oss som er mer utålmodige enn andre når vi venter på politisk styring. Se, for eksempel, strømdebatten, der regjeringen satte ned utvalg etter utvalg som skulle gi oss tall og harde fakta.

Høyre opptrer heldigvis ikke på samme vis som sitt søsterparti Republikanerne i USA, men det er heller ikke langt nok unna. Å lettvint vifte bort målbare parametere som grunnlag for politisk samtale, kan minne om Donald Trump og hans «alternative fakta», altså at du må gjerne vise til virkeligheten og sanne påstander – men jeg trenger ikke bry meg, for jeg har mine egne meninger og mine egne sannheter.

Vi er gjerne stolte over at vi fortsatt har en – for det meste – saklig og faktabasert politisk debatt her i landet.

For den som måtte lure på hva Asheim mener må til for å rette opp i alt det gale regjeringen gjør, er det, foruten at regjeringen må ligne mer på Høyre, et skrikende behov for skattekutt. Som vanlig fra den kanten, med andre ord. Hva var spørsmålet, sa du?

Det er selvsagt legitimt å angripe regjeringen, enten det skjer fra høyre eller venstre. VG må gjerne la Asheim slippe ut litt gass i offentligheten i desperasjonen over tapte velgere og at Fremskrittspartiet er i ferd med å vokse seg til en likeverdig partner på borgerlig side.

Det er likevel bekymringsfullt når Høyre, som oppfatter seg selv som en konstant faktor i norsk politikk, som den stabiliserende krafta i landet vårt, velger å fylle offentligheten med halvsannheter i inngangen til sommeren.

Vi får håpe at hele intervjuet var en glipp, at Asheim lot seg rive med i forsøket på å få litt fart på Høyre-skuta igjen.

Vi er gjerne stolte over at vi fortsatt har en – for det meste – saklig og faktabasert politisk debatt her i landet. Det kan ikke være et selverklært styringspartis jobb å bidra til å rive denne debattformen i stykker.

Vi får håpe at hele intervjuet var en glipp, at Asheim lot seg rive med i forsøket på å få litt fart på Høyre-skuta igjen. Alternativet er ganske ubehagelig: Hvis det som venter oss fram mot valget neste år er to jevnstore partier på høyresiden som skal slåss om oppmerksomheten uten hansker på, kan det bli i overkant livlig i norsk politikk fram mot valget neste høst.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)