Det nye Lampedusa

«Kalypsos paradis» kalles den sørligste øya i Europa. På mer umytologisk heter den Gavdos og ligger bare et steinkast fra storebror i nord, Kreta. Kalypso er den vakre, forføreriske nymfen i Homers epos «Odysseen» som holder vår snarrådige, flakkende helt fanget i syv år.

Gavdos er i ferd med å bli det nye Lampedusa.

Odyssevs kriget først ti år i Troja (i dagens Tyrkia), før han deretter brukte ti år på å komme seg hjem til sin kone Penelope på øya Ithaka, vest for det greske fastlandet. Vår mann er konge og krigshelt, men også en flyktning som må overlate sin skjebne til gudenes vrede og godvilje på havet.

Det er vanskelig i disse dager ikke å tenke på de klassiske eposene fra Middelhavet når avisene fylles opp av historier om flyktninger som foretar en tilsvarende reise gjennom de «golde bølgene» og «de skremmende havdyp» som Odyssevs foretok da de gamle grekerne var unge. Forskjellen er at Odyssevs nærmer seg slutten på sin reise når han er i Kalypsos paradis. Flyktningene som ankommer Gavdos i dag er ved reisens begynnelse.

Forrige mandag ble 74 mennesker plukket opp fra en trebåt av den greske kystvakten, mens båten drev rundt sør for Gavdos. Tirsdag kom ytterligere 29 flyktninger. Onsdag var tallet 37. Tidligere har det også ankommet flyktninger dit, men det har vært båter som har «bommet» på Italia og havnet på den greske øya i vanvare. Nå sikter de mot Gavdos, og treffer. Gavdos er i ferd med å bli det nye Lampedusa, den italienske øya som først og fremst assosieres med flyktninger.

Gavdos er «på bristepunktet», kunne den britiske avisa The Guardian rapportere i slutten av mars.

Jeg minnes et besøk i to asylmottak i Athen i kjølvannet av flyktningkrisa i 2015. Lederne for begge var overbeviste om at flyktningene ville fortsette å komme, uansett hvor streng den europeiske asylpolitikken ble. «Det er helt umulig å beskytte denne grensa. Så lenge det er farlig og utrygt hjemme, vil de fortsette å dra til Europa på jakt etter et bedre liv», sa den ene. Den andre formulerte seg noenlunde likt: «Reisa til Hellas har vært forferdelig, farlig og dyr. Så hvorfor skulle noen være interessert i å gjøre dette, hvis de har noe alternativ?»

Godt spørsmål. Homer stilte det samme for nesten 3000 år siden. «Hvem har vel lyst til å vandre en så uendelig vei over det salte havet»?

Det er langt farligere å krysse Middelhavet mellom Libya og Kreta enn fra Tunisia til Lampedusa.

Mange av flyktningene som har ankommet Gavdos denne vinteren, har kommet fra den libyske havnen Tobruk, 200 kilometer lenger sør. Siden januar har mer enn 1200 flyktninger kommet til Gavdos. Det er 700 flere enn det totale antallet i fjor, og da var det ingen som kom i de tre første månedene av året. Derfor er det ikke rart at mange tror at dette er den nye foretrukne flyktningeruta over Middelhavet. Gavdos har så langt i år like mange ankomster som de mer tradisjonsrike flyktningedestinasjonene Samos, Kos og Chios. Bare Lesvos har flere.

Gavdos er «på bristepunktet», kunne den britiske avisa The Guardian rapportere i slutten av mars. Da var det «bare» kommet 800.

Det bor 70 mennesker, stort sett eldre, på Gavdos. Øya har ikke noe flyktningmottak, så etter at flyktningene har oppholdt seg på øya noen dager, gjerne innlosjert i forlatte bygninger og skur, blir de fraktet til to av de mest turistavhengige byene på sørsiden av Kreta, Paleochora og Chora Sfakion. Nå som været er i ferd med å bedre seg betraktelig, er det også ventet en økning i flyktningetrafikken – og turisttrafikken. Hvis ikke det samme skjer her som det skjedde med Lesvos etter 2015, nemlig at turistene skygger banen.

Flyktningene vil fortsette å krysse Middelhavet. Selv om det er farlig og dyrt.

Tove Nilsens roman «Himmelske tilstander» handler om kløften mellom turistenes idyll og den brutale flyktningevirkeligheten. «Rhodos, Lesbos, Chios. Kos, Samos, Skiathos, alle disse øynavnene som for hundretusener av europeere lyder som en regle synonymt med sol og varme, men som har blitt knyttet til gru. Intet mindre. Ren gru». Hovedpersonen oppholder seg også i Paleochora, der hun kan se omrisset av Gavdos.

Gavdos er blitt den nye favorittdestinasjonen for menneskesmuglerne etter at greske myndigheter har styrket vaktholdet mot det tyrkiske fastlandet. Den italienske statsministeren Giorgia Meloni har også trappet opp klappjakten på illegale innvandrere og hun håper det har en avskrekkende effekt på flyktningene at de nå vil havne i mottak i Albania i stedet for i Italia. Israel/Hamas-krigen har likeledes bidratt til at en del menneskesmuglere heller vil dra fra Libya enn Tyrkia.

Det er langt farligere å krysse Middelhavet mellom Libya og Kreta enn fra Tunisia til Lampedusa. Det er også meningen. Tidligere valgte smuglerne roligere sjø fordi det økte sjansen for at flyktningene kom fram helskinnet. Nå søker de røffere farvann fordi det reduserer muligheten for at båten blir oppdaget av kystvaktene for tidlig, og blir sendt i retur.

Flyktningene vil fortsette å krysse Middelhavet. Selv om det er farlig og dyrt. Reisa til Gavdos koster rundt 55 000 kroner. Menneskesmuglerne kan glise hele veien til minibanken i Tripoli. For alle andre er dagens system en tragedie. Da er det på tide å tenke nytt.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen)