– Det rettferdige grønne skiftet ble født i fagbevegelsen

Et stykke unna maurtuen (COP26) der delegater, observatører og presse myldrer og går seg vill, har fagforeningsfolk entret podiet med utsikt til Clyde-elven som skjærer gjennom Glasgow.

Sean Sweeney fra «Fagforeninger for energidemokrati» er frustrert. Han har vært på 12 klimatoppmøter og har problemer med alle talene om grønn vekst. Foreningenes hovedkrav er offentlig eierskap, ikke mer liberalisering.

Det var ikke milliardærene som fikk oss gjennom denne, men kvinnelige nøkkelarbeidere i helse- og utdannings-sektoren.

– Politiske ledere vet ikke hvordan de skal behandle energispørsmålet. De fyller luften med uttalelser og ambisjoner. EU oppfyller ikke sine egne klimamål, og en av grunnene er at konkurransedrevet privatisering ikke er forenlig med klimamålene. Kommersielle selskaper ber om «ikke-risikable» investeringer som garanterer dem utbytte uansett. Dermed subsidierer staten salg av elektrisitet. Vi må utvikle fornybar energi, i regi av en demokratisk kontrollert stat, sier Sweeney.

I verden utenfor Blue Zone (den offisielle COP-en) og Green Zone (alternativet), streiker skotske arbeidere og aktivister ønsker seg tettere samarbeid med miljøbevegelsen. «Det europeiske venstre» står bak panelet som diskuterer demokratisering av energi.

 

Lært av Covid

– Det rettferdige grønne skiftet ble født i fagbevegelsen og er inkludert i Parisavtalen, sier generalsekretær Rozanne Foyer i skotsk LO.

Ungdommer fra hele Europa gjorde meg optimistisk.

– Men de multinasjonale selskapene eier og definerer teknologien. Den skotske regjeringen har satt ned en kommisjon for rettferdig skifte, de må lytte til oss! Vi har lært av Covid-perioden. Det var ikke milliardærene som fikk oss gjennom denne, men kvinnelige nøkkelarbeidere i helse- og utdannings-sektoren. Det viste seg at kvinnene hadde 40 prosent større risiko for å dø under pandemien.

I skotsk LO snakker de nå om folkelig gjenerobring: mer offentlig eie.

– Fagbevegelsen må presse hardt på for en bærekraftig grønn agenda, nå som togselskapene her kutter antall jobber, fortsetter Foyer.

– Vi trenger offentlig kontroll av både dem og busselskapene. Her i Skottland arbeider 800 000 i bilindustrien, 75 000 er stålarbeidere. Vi har mistet tusenvis av arbeidsplasser, i kull-, i tekstil og skipsindustrien.  Å finne grønne arbeidsplasser til tusenvis av mennesker er en svær utfordring.

 

Eldre hvite menn

Fagforeningsmannen Stuart Fairweather fra «Demokratisk Venstre» argumenterer for bygging av sterke, nye allianser. De skal sikre demokratisk kontroll med energipolitikken.  Lørdag 6.11 deltok han i klimademonstrasjonen sammen med datteren sin.

Demonstrasjoner som lørdag viser hvordan vi kan bygge en større bevegelse.

– Ungdommer fra hele Europa gjorde meg optimistisk. Han peker fingeren mot eget bryst:

– Vi skallete, eldre hvite menn må gi plass for andre. Noen av oss er ganske rustne. I Skotsk LO sier man «gå til siden, bror». Det har fått meg til å reflektere over min egen rolle. Nå er det tid for nye krefter, nye stemmer, og dermed også bedre demokratisk kontroll.

På Universitetet i Dundee streiker mange ansatte nå mot forslag om å halvere pensjonen.

– Mens rektor tjener 250 000 pund i året, skal årlig pensjon for vanlige arbeidere ned fra 10 000 til 5000 pund! De unge kvinnelige fagforeningslederne i Dundee inviterte klimaaktivister til streikevakten, og aktivistene kom.

Her i Glasgow streiker resirkuleringsarbeiderne. Unge klimademonstranter oppsøker streikevaktene.

– Demonstrasjoner som lørdag viser hvordan vi kan bygge en større bevegelse. Vi er ikke så rustne likevel, sier Fairweather.

(Utenfor den offisielle COP-en organiserte fagforeningsaktivister seminar om «UTVIDET DEMOKRATISK KONTROLL: SYSSELSETTING, ENERGI OG MILJØ»)

(En kortere versjon av denne teksten er publisert i Klassekampen, 11/11-2021.)

Les Elisabeth Eides to andre epistler fra Glasgow under.