Det store bankranet

«Sammen skal vi bygge videre på det beste fra to verdener og skape kundeopplevelser i verdensklasse. Vi gleder oss til å vise kundene hva vi kan få til sammen», logret DNBs sjef Kjerstin Braathen da det for snart to år siden ble klart at norske konkurransemyndigheter hadde glemt oppdraget sitt, knelt for makta og godkjent oppkjøpet av Sbanken.

Sbanken er redusert til en app – et bankhologram der alt under overflaten er DNB.

Kundeopplevelser i verdensklasse? Det er corporate bullshit, Braathen. Det er arrogansen og den brutale markedsmakta som er i verdensklasse.

Sint, West Johnsen? Ja, som superfornøyd Sbanken-kunde gjennom et halvlangt liv har det vært en selsom opplevelse å følge bankens reise. Jeg tipper jeg har vært kunde nesten fra starten i 2000, i en fjern bankfortid. 2. mai i fjor var Sbanken formelt historie som såkalt selvstendig finansforetak. «Sbanken lever videre som et kundekonsept levert av DNB», het det, slik bare DNB kan det, i en e-post til oss kunder. Vi var nå blitt del av et konsept.

Men, og dette er poenget, jeg har aldri bedt om å være kunde i DNB.

I samme e-post sto det tydelig: «Du kan fortsette å bruke de digitale løsningene du er vant til». Tre uker seinere tok DNB bort muligheten for å bruke betalingsfunksjonen med iPhone fra en halv million Sbanken-kunder. Denne uka kom det enda en beskjed: «Denne våren skjer det en del endringer for deg som er kunde i Sbanken-konseptet». Nettbanken legges ned. Sbanken er redusert til en app – et bankhologram der alt under overflaten er DNB.

Kanskje er det ikke så dramatisk. Sbanken har jo aldri vært en fysisk bank. Det var jo selve innsalget den gangen de etablerte seg her i Norge: Pioneren, den første rene nettbanken!

Men, og dette er poenget, jeg har aldri bedt om å være kunde i DNB. Det har nettopp vært et poeng for meg ikke å være kunde hos DNB, hos den største banken, hos markedslederen, hos giganten. Og mange med meg er bevisste nettopp disse tingene. Kall det politisk bevissthet, kall det autoritetsallergi, kall det opposisjon. Kall det barnslig, men jeg heier aldri på den største og vil ikke være kunde hos DNB. Likevel er jeg blitt medlem av en klubb jeg aldri ønsket meg inn i.

Det alvorlige er at landets mest populære bank er borte.

Det er jo så mange gode grunner til at man ikke vil være del av DNBs univers. Kontroversene rundt banken der den norske staten er majoritetseier har vært mange de siste årene. Kritikken har vært hard fra Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Forbrukerrådet. I 2020 tapte DNB et gruppesøksmål og måtte ut med 350 millioner til fondskunder de hadde tatt seg for godt betalt av.

I 2021 fikk banken 400 millioner kroner i bot etter at det var avdekket grove brudd på hvitvaskingsloven. I 2022 ble det påpekt ulovlig kobling mellom utlån og boligmegling. Den politiske temperaturen har også vært høy de siste årene for den avsindige avlønningen av banksjefen og for å ha tjent grovt på renteøkningene mens folk har slitt. DNB er virkelig den store, vemmelige kjempen.

Ja ja, jeg vet at jeg kan bytte bank, og det skal jeg. Den lista er slett ikke så høy, og langt lavere enn min lojalitet. Men det er et større alvor til dette enn min private indignasjon over Kjerstin Braathens grenseløse arroganse og vilje og evne til å bruke sine enorme muskler i bankmarkedet.

DNB fikk sluke sin konkurrent – mot klare faglige råd.

Det alvorlige er at landets mest populære bank er borte. I 22 strake år er Sbanken kåret av kundene til Norges beste bank. Landets mest fornøyde og trofaste bankkunder var Sbanken-kunder. Når de − vi − nå er skyflet inn under DNBs teppe, er de kunder hos Norges minst verdsatte bank. DNB. Banken som er først opp med renta og sist ned.

Det store ranet skjedde ikke denne uka. Men da Konkurransenemnda i mars for snart to år siden overrasket alle og omgjorde Konkurransetilsynets svært tydelige vurdering av DNBs oppkjøp. Tilsynet hadde sagt nei fordi de to bankene til sammen, med over 40 prosent markedsandel, ville blitt for dominerende innenfor fondssparing. Konkurransedirektør Tina Søreide var tydelig på sin skuffelse. DNB fikk sluke sin konkurrent – mot klare faglige råd.

Det går ei grense ved 30 prosent andel. Da går alarmen for oppkjøp og sammenslåinger av all type virksomhet, slik den gjorde hos Konkurransetilsynet. Fordi det anses som usunt for samfunnet og for forbrukerne. Tall fra Norges Bank viser at DNB balanserer hårfint på denne grensa i alle segmenter. 28 prosent av alle private lån er etter oppkjøpet av Sbanken hos DNB. 30 prosent av alle lån i næringsmarkedet. 32 prosent av alle private innskudd og 37 prosent av alle næringsinnskudd. Suverent størst.

Med noen enkle tastetrykk. Sayonara, Sbanken.

I sommer ble det klart at Danske Bank – landets tredje største målt i utlån − ga opp personmarkedet i Norge etter 25 år. Atter en stor bankaktør forsvant fra kartet. 200 milliarder kroner i utlån, 6 prosent av personmarkedet, måtte finne ny eier. Rett før jul ble det klart at Nordea tar over de 300.000 kundene. Bra for Nordea som øker sin markedsandel på utlån til 17 prosent. Ikke fullt så bra for norske bankkunder.

Maktkonsentrasjonen i bankmarkedet bekymrer mange. Konkurransedirektøren er nevnt. En annen er Morten Meyer, generalsekretær i Huseierne. «Hvis Danske Bank skulle bli solgt til en av de andre store bankene i Norge, vil dette svekke konkurransen betydelig. Oppkjøpet må stoppes», har han sagt om saken. Kjøper ble altså Nordea, Norges nest største bank. Og ble ikke stoppet. NHH-professor og tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard er urolig: «Jeg er bekymret for konkurransesituasjonen. I utgangspunktet burde konkurransen vært sterkere», er hans vurdering.

Min lojalitet er bankerott, og i helga skal det bankes bank.

Færre og større banker, altså. Enten vi vil eller ei. Gir det oss kundene bedre betingelser? Sannsynligvis ikke. Kundene ville nok vært best tjent med at Sbanken kunne ha fortsatt å være en stein i skoen for DNB. Utfordreren alle applauderer for og dyrker, og som presser pris. Den konkurransen er knust. Men i møte med bankenes krefter gjelder bare én ting, motmakt.

Det har ikke manglet Sbanken-kunder som har hyttet med neven mot overmakta i DNB. Mange har sverget på å bryte alle bånd, men de fleste blir likevel med videre når pulsen har roet seg. Denne mentaliteten bekymrer Forbrukerrådet, som oppfordrer oss til å bytte bank oftere. Kundenes rygger er et språk banken forstår.

Min lojalitet er bankerott, og i helga skal det bankes bank. Med noen enkle tastetrykk. Sayonara, Sbanken.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)