Det tvilsomme valget i Iowa

Skal vi tro mediene har den amerikanske valgkampen pågått i et halvt år allerede. Men det er først i dag, natt til tirsdag norsk tid, at nominasjonsprosessen starter med caucusvalg i Iowa.

Blant republikanerne er det Ted Cruz og Donald Trump som kjemper om førsteplassen, mens på venstresiden håper Hillary Clinton å unngå nok et pinlig møte i Iowa, med underdogen Bernie Sanders.

Hva er Iowa Caucus?

Et caucus minner om et norsk partimøte på lokalnivå. I 1681 valgdistrikter over hele Iowa møtes republikanere og demokrater hver for seg, for å kåre sine utvalgte kandidater.

Republikanerne gjør det ikke mer komplisert enn de må. Folk samles, før alle kandidatenes utsendte representant får noen minutter til å fremsnakke sin utvalgte. Deretter stemmer alle gjennom hemmelig valg.

Et caucus minner om et norsk partimøte på lokalnivå.

Demokratene, i kjent stil, gjør det litt mer komplisert. Her samles supportere i grupper i et stort rom. Så telles antall personer i hver gruppe. En kandidat må få femten prosent oppslutning for å henge med. Gruppen som ikke oppnår dette, oppløses, og andre kandidaters supportere prøver da å lokke de til seg. Når det ikke er flere grupper igjen, som ikke kommer over den magiske grensen, blir stemmene fordelt proporsjonalt.

Demokratenes versjon er hverken hemmelig eller spesielt effektiv.

 

Les også: Hvem er Bernie Sanders? Les et grundig portrett av senatoren som utfordrer Hillary

 

Hvorfor er Iowa først?

Nominasjonsprosessen i Iowa er bygd opp med fire deler: caucus og tre partimøter på ulike nivå. Før valget i 1972 hadde demokratene endret sin nominasjonsprosess for å imøtegå kritikk om et lukket valg. En av de nye reglene gikk ut på at partiet måtte annonsere de ulike delene av nominasjonsprosessen tretti dager på forhånd.

Det var dermed ved en tilfeldighet at Iowa endte opp med å avholde nominasjonsvalget først av alle delstatene.

Utfordringen i Iowa det året var at et av de tre partimøtene var lagt til en travel helg, hvor alle hotellene i byen der det skulle holdes, var fullbooket. For å kunne sikre at alle delegatene fikk seg hotellrom, samtidig som demokratene opprettholdt det nye reglementet, ble dermed hele prosessen flyttet til å starte tidligere.

Det var dermed ved en tilfeldighet at Iowa endte opp med å avholde nominasjonsvalget først av alle delstatene.

Ingen tenkte mye over betydningen av dette da. I neste valgkamp oppfattet imidlertid Jimmy Carter viktigheten av å kunne si at han hadde vunnet den første delstaten, og annonserte at han skulle bruke mye krefter på akkurat dette. Folk i Iowa så sitt snitt til å spille opp Carters reklame, og har siden klart å beskytte sin «spesielle tradisjon» som første delstat ut av startgropa.

 

Les også: Hallelujah for Trump? Halvor Elvik skriver om valgkampens paranoide retning

 

Hvem er velgerne?

Iowas befolkning utgjør kun en brøkdel av USA, rundt én prosent. For å delta i caucus-prosessen må man være registrert hos partiene, og av delstatens 1,2 millioner velgere, deltar kun rundt 20 prosent i selve nominasjonsvalget. Det er altså kun en liten del av delstatsbefolkningen som gir uttrykk for sin mening i nominasjonsvalget.

En annen utfordring er at velgerne i Iowa ikke er representative for landet som helhet. Ikke i nærheten, engang. Mens Iowas befolkning er 94 prosent hvite, utgjør afroamerikanere og latinamerikanere til sammen rundt 32 prosent av USAs befolkning.

Velgerne er dermed mye eldre enn snittet, som også gir utslag i resultatene.

Iowas befolkning er dessuten rangert som fjerde eldste i USA. Velgerne er dermed mye eldre enn snittet, som også gir utslag på resultatene. Blant demokratene er velgerne ofte mer liberale enn på landsbasis, mens republikanerne er mer verdikonservative enn i resten av landet. Hva fløyene i disse to partiene har til felles, er at de for tiden er svært opprørte.

Derfor vil trolig de mer ekstreme kandidatene (Ted Cruz eller Donald Trump), som treffer konservative, hvite velgere midt i hjertet, kanskje gjøre det bedre enn de ville gjort det i andre delstater. På motsatt ende av skalaen vil Hillary Clinton, som er spesielt populær blant afroamerikanere og latinamerikanere, kanskje gjøre det dårligere enn hun ville gjort det ellers i landet.

Enkelte mener derfor at Iowa har kidnappet den amerikanske valgkampen, og har en altfor stor påvirkning på valget – på feil premisser.

Betyr Iowa Caucus noe?

Nominasjonsvalget har riktignok vist seg å være en viktig, dog varierende, indikator på hvem som til slutt vinner valget. Hos demokratene har syv av ni som har vunnet caucusvalget siden 1972 også blitt partiets kandidat ved valget, mens på høyresiden har resultatene vært mer varierende.

Før kveldens caucus-prosess har kandidatene kjøpt 60,000 reklamesnutter på tv.

Til tross for mye kritikk, og debatt om hvor mye Iowa bør bety, har delstaten beholdt sin sentrale plass i den amerikanske valgtradisjonen også ved dette valget.

Før kveldens caucus-prosess har kandidatene kjøpt 60,000 reklamesnutter på tv og gjennomført 1500 valgmøter. De har også bygd opp enorme valgkampmaskiner, som skal i sving i dag for å frakte velgere til de rette lokalene i minusgrader og snøvær.

Så gjenstår det å se om det tvilsomme valget i Iowa også denne gangen vil indikere hvem som skal kjempe om presidentembetet foran høstens valg.