Djevelen ligger i detaljene

Torsdag 16. februar kom to nyheter som henger sammen: Den ene er at næringsministeren stiller nye og strengere krav til strømselgerne. Veldig bra. Det er kronisk vanskelig å vite hva man betaler for strømmen og hva man betaler for andre ting. Folk får strømregninger de ikke klarer å tolke. Det er utålelig.

Hva? Det er jo den vanligste avtalen av dem alle. Hvorfor er det et problem for de som selger den?

Nå krever regjeringen at selskapene utarbeider en standardavtale som bør gjøre det enklere å sammenligne to konkurrerende selskaper som selger strøm. Veldig bra.

Den andre saken er at selskapet som eier Fjordkraft, som er en stor selger av strøm i Norge, gikk med underskudd i fjerde kvartal 2022.

Disse to sakene henger sammen.

Leser du saken nøye finner du nemlig en unnselig detalj som til gjengjeld sier veldig mye om hvordan selskapene som selger strøm, tjener penger. Her er det viktig å huske på at disse selskapene ikke selger en vare de produserer selv. De kjøper inn strøm på strømbørsen og selger den videre til deg og meg med fortjeneste. (Eventuelt med underskudd da, i tilfellet Fjordkraft i fjor høst).

Hva betaler lønningene til de hundrevis av folka som har som jobb å selge denne strømmen de ikke tjener penger på?

En av bidragene til at Fjordkraft tapte penger, er nemlig at “mange kunder byttet til spotprisavtaler”.

Hva? Det er jo den vanligste avtalen av dem alle. Hvorfor er det et problem for de som selger den?

Når du har avtale om å betale spotpris og selskapet du kjøper strøm av kjøper strømen til spotpris på børsen, er det jo ikke noe gevinst å hente på selve strømmen. Hva er det da som betaler de overskuddene mange av selskapene har og har hatt?

Hva betaler lønningene til de hundrevis av folka som har som jobb å selge denne strømmen de ikke tjener penger på? Faktisk som de ikke kan tjene penger på?

Noe annet er abonnementsprisen. Den er helt legitim.

En måte selskapene kan tjene penger på selve strømmen, er ved å bruke sin markedsinnsikt til å kjøpe strøm fram i tid til fastpris og så selge den til spotpris.

Hvis de “treffer” markedet kan de på den måten kjøpe billig og selge dyrt. Dette innebærer å ta risiko. Prisen kan jo falle istedetfor å stige og da har selskapet kjøpt dyrt og må selge billig.

Det er ikke en sunn forretningsmodell. Jeg vet ikke om dette er det Fjordkraft har prøvd på og i så fall mislyktes med, når den andre grunnen til at de har gått med underskudd presenteres som “negative effekter på konsernets sikringsavtaler”.

Noe annet er abonnementsprisen. Den er helt legitim. De fleste selskapene tar for eksempel 39 eller 49 kroner per måned for at du er kunde der. Har de mange kunder og effektiv drift, er jo det en forretningemodell som kan gå rundt, men det er neppe noe som skaper store formuer.

Når selskapene får lov til å løsrive prisen du betaler fra prisen de kjøper den inn for, blir ikke endringen i din favør, for å si det forsiktig.

Det er 82 strømleverandører i Norge og vi er 2,5 millioner privathusholdninger. Det betyr at gjennomsnitsselskapet har 30.000 kunder. Hvis de betaler 39 kroner hver i måneden har selskapet litt over en million kroner i inntekter hver måned til å dekke sine kostnader, husleie, lønninger, investeringer og generere overskudd. Det holder ikke lenge.

Mer penger er det å hente på å skjule hva du som kunde egentlig betaler. Der kommer strømselgernes “produktutviklere” inn. Husk på at produktet vi snakker om fortsatt er 220 volt med strøm inn i huset ditt. “Utviklingen” merkes ikke på lyset eller varmen din, den merkes kun på strømregninga du får.

Fram til i fjor hadde 22 prosent av oss “variabel” strømpris. I tillegg hadde noen få heldiggriser fastpris. Resten av oss hadde spotprisavtaler.

De 22 prosentene med “variable pris” har betalt svært dyrt for strømmen sin. Når selskapene får lov til å løsrive prisen du betaler fra prisen de kjøper den inn for, blir ikke endringen i din favør, for å si det forsiktig. De øker sine marginer betraktelig.

Konkurranse har som grunnleggende ide at den skal øke kvalitet og service og senke priser. I strømmarkedet funker det ikke sånn.

Du “får” en strømpris som varierer mindre (det er bra), men til gjengjeld ligger den i gjennomsnitt langt over spotprisen vi andre betaler. (Ikke veldig bra, for deg) I tillegg er det helt umulig for deg som kunde å vite hva selskapet legger til i prisen. (Bra for selskapet, ikke bra for deg).

På toppen av dette har selskapen tjent masse penger på å selge tøyse- “produkter” du ikke trenger og i mange tilfeller ikke en gang vet at du betaler for. Hvis folk hadde åpnet stømregningene de ikke lenger får fysisk i postkassene sine og både lest dem og faktisk krevd å få vite hva alle linjene som øker sluttsummen du betaler, betyr. Ja da hadde de blitt ganske rasende, tror jeg. Jeg blei det i hvertfall.

Hvis du vil se eksempler på alt det rare strømselgerne finner på for å lure oss, har jeg skrevet om det her.

Konkurranse har som grunnleggende ide at den skal øke kvalitet og service og senke priser. I strømmarkedet funker det ikke sånn. Produktet er jo som det er og prisen er som den er.

Det finnes unntak: En brukervennlig app, inteligente systemer for strømstyring og -sparing er eksempler på tjenester som strømselskapene kan utvikle og tilby, og som det er verd å betale for for oss kunder.

Strengere regulering er svært velkommen.

Jobben til strømleverandøren er derfor ikke å gi deg et bedre produkt til en lavere pris. Det ville vært en umulighet. Nei, jobben deres er å finne måter å øke prisen du betaler på. Konkurranse mellom strømleverandører gir oss ikke lavere priser, det gir oss høyere priser som til alt overmål er vanskeligere å forstå for vanlige folk.

Det er helt naturlig at de oppfører seg sånn – hvis vi lar dem. Strøm er strøm. Det er kun ved å late som det ikke er sånn at selskapene kan tjene penger på å kjøpe den og selge den videre.

Strengere regulering er svært velkommen.