Ingen er trygge når folkevalgte rikspolitikere slipper unna med reinspikka rasisme.
«Æsj, den hvitløkstanken som sivet ut fra leiligheten til pakistanerne, han kunne ikke fordra den. Ut, ut!», lar forfatteren Jan Kjærstad en av sine hovedpersoner si i novellesamlingen «Kloden dreier stille rundt» (1980).
Dette stille dramaet utspiller seg i Oslo på 1970-tallet, da arbeidsinnvandringen skjøt fart og for alvor fargela og smakstilsatte hovedstaden. Hvitløken var et fremmed innslag i det norske kjøkken og ble et symbol på kulturkonflikten mellom majoritet og minoritet.
Makt trumfer anstendighet.
Rasismen den gang var av det primitive slaget. Det gikk i N-ordet, «pakkis» og «dra tilbake dit du kom fra». Heldigvis er vi kommet lenger i dag, og rasismen er blitt mer moden, fordekt i innfløkte debatter om identitetspolitikk, kansellering og woke. Eller? Når rasismen er blitt så subtil at selv de som kommer med den ikke får den med seg, er det bare naturlig at man rykker tilbake til start.
Denne vendingen tilbake til røttene foretok nylig den svenske riksdagspolitikeren fra Sverigedemokratene, Richard Jomshof, da han skrev på Twitter/X at en parlamentskollega fra Vänsterpartiet, Daniel Riazat, burde flytte ut av landet. Daniel Riazat kom til Sverige fra Iran som niåring, da familien flyktet fra politisk forfølgelse, og har bodd lenger i Sverige enn i Iran.
Richard Jomshof er folkevalgt til landets parlament og leder av justiskomiteen, men han er kjent for outrerte meninger om innvandrere generelt og muslimer spesielt. Sånn sett fortjener han bare oppgitt hoderisting. Hovedproblemet er at verken partiledelsen eller de borgerlige samarbeidspartiene har tatt avstand fra uttalelsen – selv på direkte spørsmål. Dermed får vi anta at de enten støtter ham eller mener at regjeringsarbeidet er så viktig at de ikke tar sjansen på å spolere det. Makt trumfer anstendighet.
Den sier at du aldri kommer til å høre hjemme her, fordi du har feil hudfarge eller feil tro.
Det fikk heller ikke noen konsekvenser da den amerikanske presidenten Donald Trump i 2019 sa til fire mørkhudede kongressmedlemmer at de skulle «dra tilbake» og fikse de ødelagte landene sine framfor å fortelle den amerikanske regjeringen hvordan den skulle styre USA. Tre av de fire var født i landet. Men de var ikke hvite nok for den amerikanske presidenten. I 2022 gikk den australske senatoren og One Nation-partilederen Pauline Hanson et skritt lenger og ba politikerkollega fra De grønne, Mahreen Faruqi, om å “piss off back to Pakistan”. Subtilt.
N-ordet og andre merkelapper rasister bruker for å bryske seg, er åpenlyst ille. Til sammenligning høres «dra tilbake dit du kom fra» uskyldig ut. Men uttrykket, som havnet på folkemunne i USA etter at Ku Klux Klan populariserte slagordet «Go back to your country», er kanskje det skumleste av dem alle, fordi det er en snarvei til dehumanisering. Det stenger deg ute fra fellesskapet, forvandler deg til annenrangsborger.
Trusselen om utkastelse er det ultimate (hvit) makt(over)grepet, spesielt når det kommer fra en rikspolitiker, la oss si han er tidligere justisminister og avtroppende leder av justiskomiteen og heter Per-Willy Amundsen. Når han skriver på sin Facebook-side at «Islamister som ytrer seg her kan reise til helvete. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å sende dere hjem til deres hjemland. […] La oss telle dere opp … Og sende dere ut», signaliserer det tydelig at friheter innbyggere i Norge har, er betinget av stortingspolitikernes dagsform. Hvis Amundsen ikke liker det han hører, blir du truet med deportasjon.
Kvinnen fra Elverum fikk fengselsstraff.
«Dra tilbake dit du kom fra!» har fellestrekk med det ekstreme tankegodset som guidet statsledere i deres daglige dont gjennom det 20. århundret. Under og etter første verdenskrig ble kristne i Det osmanske riket/Tyrkia tvangsflyttet ut av områder de hadde levd i i tusenvis av år, utfra en nymotens idé om at de alltid hadde vært fremmedelementer og femtekolonnister. De ble bedt om å dra hjem, til Bulgaria eller Hellas. Under og etter andre verdenskrig ble millioner av mennesker tvangsflyttet rundt på det europeiske kontinentet fordi de befant seg innenfor feil nasjonale grenser da kartene skulle tegnes på nytt. Krigene vi står midt i om dagen, i Midtøsten og i Ukraina, foregår også med tvangsflytting, etnisk segregering og utrenskning som bakteppe.
«Dra tilbake dit du kom fra!» tilhører rasismens opprinnelsesmyte. Den sier at du aldri kommer til å høre hjemme her, fordi du har feil hudfarge eller feil tro, uansett om din slekt har bodd på samme sted i hundrevis av år. Uansett hvor mye du elsker brunost, Kong Harald og nynorsk, vil du forbli «en jævla utlending». I 2020 fastslo norsk Høyesterett at et utsagn som «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» faller inn under hatefull ytring og kan straffes med bot eller fengsel. Hun som sa det var en godt voksen kvinne på 50 år, han som fikk høre det var 18 år gammel. Ifølge dommen var utsagnet «en grov krenkelse og nedvurdering av fornærmedes menneskeverd».
Kvinnen fra Elverum fikk fengselsstraff. Richard Jomshof ble belønnet med stilltiende aksept fra parlamentarikerkolleger. De kunne i det minste sagt «Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene».
Kommentarer