Drill, baby, drill!

USA er verdens nest største klimagassforurenser, og sitter med mange nøkler til veien videre. Hvordan vil det gå med Trump som president?

Det store klimatoppmøtet finner i år sted i Baku, Aserbajdsjan, fra 11. til 22. november. En av de store stridstemaene der vil være klimafinansiering, for å hjelpe fattige land med klimatilpasning og utslippskutt.

Hvordan vil det nå gå når Donald Trump har vunnet det amerikanske presidentvalget? Trump mener at Paris-avtalen fra 2015 er en klump om foten på amerikansk industri.

Han vil for eksempel ikke hjelpe el-bil-industrien, på bekostning av fossil-biler.

Vil han den 21. januar 2025 trekke USA fra avtalen?

Og vil han gå til et massivt angrep på amerikansk natur?

Selv om Trump ennå ikke sitter med bena på bordet i det ovale kontor, hviler allerede skyggen hans over klimatoppmøtet. USA er verdens nest største klimagassforurenser, og sitter med mange nøkler til veien videre. De er et eksempel til etterfølgelse, i kraft av sine økonomiske muskler og som innovatør.

Hvis USA ikke vil, hvorfor vi?

Et USA som igjen frasier seg en lederrolle, slik Trump gjorde i 2017, før Biden gjorde det godt igjen i 2021, vil utvilsomt hemme det internasjonale klimaarbeidet. Nå som USA (eventuelt) gir blaffen, hvorfor skal land som Brasil, Sør-Afrika, India og Kina bruke masse penger på noe som, ja, er godt for planeten (og for dem selv, på sikt), når det koster så mye innenrikspolitisk, både i form av utgifter og upopulære tiltak?

Også under denne valgkampen har Trump beskrevet klimaendringer som lureri som bare har som formål å svekke amerikansk konkurransekraft. Og skal vi dømme etter det han sto for i sin forrige president-periode, lover det ikke godt for klima- og natur. Trump-administrasjon forøkte aktivt å reversere rundt 100 miljølover og -regler. På de fleste av disse måtte han gi seg, ettersom ulike rettsinstanser og juridiske bestemmelser blokkerte forslagene.

I 2025 er det politiske bildet endret. Republikanerne har et politisk flertall i de nasjonale, folkevalgte organene. Trump har en friere vei foran seg. Det kanskje aller viktigste er at en egen tenketank og konservativ gruppering, har forfattet det de kaller Project 25. Mandate for leadership. The conservative promise.

Det er sannsynligvis innenfor olje- og gassindustrien det er mest å hente for den nye administrasjonen.

Trump distanserte seg gjennom valgkampen fra prosjektet. Det er likevel lite i Trumps retorikk som tyder på at han vil motsette seg tanker om kutt i offentlig ansatte og en generell vekt på markedet som regulator, og med en begrensning av lover og regler som «hindrer» økonomien, inkludert miljølover og reguleringer.

Når jeg kjapt skroller gjennom deler av Project 25, ser jeg at alt skal ses med et «konservativt blikk». Dokumentet er på 932 sider (!), og det står helt sikkert mye fornuftig her, og det legges vekt på rent vann og ren luft. Men det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette blir «business as usual», og lite forståelse for nytenkning på natur-, miljø- og klimafronten.

Et komplisert landskap

Men blir det bare «tut og kjør»?

Ikke nødvendigvis.

President Joe Biden’s store industrielle, grønne pakke, kalt Inflation Reduction Act (2022), er en enorm økonomisk subsidiepakke, som belønner grønn teknologi og ren energi. Dette tiltaket er godt i gang, og det vil være komplisert for republikanere å omgjøre i delstater der dette nå er etablert i form av arbeidsplasser.

Likevel sa Trump under valgkampen at det var nettopp det han ville. Han vil for eksempel ikke hjelpe el-bil-industrien, på bekostning av fossil-biler. Men med Tesla-gründer Elon Musk som en av sine nye støttespillere, er dette landskapet mer uklart. Sannsynligvis vil Trump nå kunne ri flere hester samtidig.

Olje- og gass; vinnerne

Det er sannsynligvis innenfor olje- og gassindustrien det er mest å hente for den nye administrasjonen. Det kan bety stor eksport av flytende naturgass. Trump har lovet at han på den måten skal sørge for å kutte gjennomsnitts-amerikanerens energifaktura innen ett år.

Trump sørget allerede i sin forrige periode for at en gammel republikansk drøm om å åpne deler av det som kalles Arctic National Wildlife Refuge i Alaska for olje- og gassutvinning. Dette var områder som hadde vært fredet i over 60 år. 11 lisenser ble utdelt, men noen selskap trakk seg og Biden-administrasjonen tilbakekalte siden resten.

Det overordnede bildet for naturvern var likevel negativt.

Under valgkampen lovte Trump å ta opp kampen på nytt og han har omtalt dette som «flytende gull rett under beina våre». Ifølge amerikanske medier har flere av Trumps betrodde menn fra forrige periode beskrevet dette i det omtalte Project 2025. De understreker at dette reservoaret av hydrokarboner under offentlig land, og hav, må bli en topp prioritet for den nye administrasjonen.

Et miljøbyråkrati som bygges ned

Det er ikke lett å lese en person som Trump, som følger innfallsmetoden. Under valgkampen har han gjentatte ganger sagt at han skal sørge for den reneste luft og det reneste vann noen kan tenke seg, slik det står i Project 25. På noen miljøområder leverte hans forrige administrasjon på deler av dette. Klimagassutslippene gikk dessuten ned, men kanskje mest på grunn av covid-pandemien.

Det overordnede bildet for naturvern var likevel negativt. Flere har pekt på en relativt systematisk politikk der Trump og hans folk gjorde det til sin kampsak å avvikle lovverk som gjaldt beskyttede allmenninger og truede arter. Særlig hardt gikk det utover etater som kan omtales som det amerikanske forurensningstilsynet eller miljødirektoratet, slik som the Environmental Protection Agency (EPA).

Det ble nedskalert og effektivisert. De konservative ville ha bort det de mente var en politisering av både lovverk og informasjonsvirksomhet. Ledere ble oppsagt, og Trumps egne, håndplukkede folk kom inn, noen med bakgrunn fra forurensende industrier eller deres lobbygrupper.

Paragraf etter paragraf fjernes

Det forventes at den nye administrasjon vil fjerne lovparagrafer som «irriterer» fossil-industrien. Amerikanske miljømyndigheter har i dag skriftlig nedfelt at klimagassen CO₂ skader innbyggernes helse. Det vil bli forsøkt strøket. Det virker kanskje som en liten ting, men er ikke det, ettersom slike paragrafer underbygger den juridiske begrunnelsen for mye av de klima-reguleringene som er på plass.

Melodien er i en jevn dur; alt som smaker av begrensninger på markedets utfoldelse, skal bort.

Trump sørget i sin forrige periode for at den amerikanske høyesterett nå har en klar konservativ majoritet, etter at han fikk inn tre av sine utplukkede kandidater. Den føderale regjeringens evne til å regulere miljøet vil ergo kunne svekkes ytterligere.

I juni i år fjernet høyesterett det som omtales som the Chevron doctrine, som sier at domstolene skal overlate til føderale direktoraters ekspertise å ha siste ord om en lov er uklar. Med denne “doktrinen” er nå strøket fra “repertoaret”. Det betyr at føderale direktorat mister enda flere virkemidler.

Landskap omformes

Det er ingen grunn til å tro at den nye administrasjonen vil være ivrige på naturvern. Forrige Trump-administrasjon åpnet mange tidligere beskyttede allmenninger for gruve- og oljeutvinning, blant annet på deler av et stort område i Utah, kjent som Grand Staircase-Escalante National Monument.

Etter den store oljekatastrofen i Mexico-gulfen i 2010, kom det strengere sikkerhetsregler for oljeutvinning i slike farvann. Disse ble omgjort av Trump. Under valgkampen nå lovte også Trump å liberalisere lover som begrenser metanutslipp.

Dette er kanskje ikke av de større sakene på miljøfronten, men den viser en kommende president som har en mer enn tvilsom omgang med sannheten.

Melodien er i en jevn dur; alt som smaker av begrensninger på markedets utfoldelse, skal bort. (Støttespiller Elon Musk sier rett ut at myndighet på internasjonalt plan, som FN, må bort. Likeledes må de føderale myndighetene begrenser, bare det lokale har relevans. Da får markedet og individet fritt rom for sine talenter.)

Trump har ellers kommet med ville utsagn der han beskrev forløpet av den tropiske orkanen Dorian i 2023, som om den ville ramme delstaten Alabama med full kraft, noe den ikke gjorde. Men Trump sto på sitt og påsto at slik var det. Med en type Sharpie markeringstusj tegnet han dette inn på et kart han viste frem, som om det var virkeligheten.

Men så viser det seg at dette var en delstat som under siste valg ikke støttet ham. Da meteorologer og arbeidsgiveren deres, National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) motsa Trump, fikk de høre det, og de ble presset til å gå tilbake på dette. Saken ble kjent som Sharpiegate. I Project 25 er NOAA og andre liknende organisasjoner ofte beskrevet som «politiske».

Dette er kanskje ikke av de større sakene på miljøfronten, men den viser en kommende president som har en mer enn tvilsom omgang med sannheten.

Levér baby, levér!

Like ille er det at Trump gjentatte ganger har spredd desinformasjon rundt føderale hjelpepakker etter tropiske orkankatastrofer, og ved store skogbranner. Alt har vært demokratenes skyld, og de lokale institusjonene må mer på banen, og bruk av offentlige midler bør begrenses, er omkvedet.

Selv om det ikke er direkte sammenlignbart, er det interessant å observere hvordan høyresiden i Spania nå pisker opp under lokal misnøye med hjelpearbeid som nå pågår i Valencia-regionen etter naturkatastrofen der. Det kan være god grunn til å være kritisk. Men å forsøke å vinne stemmer ved aktivt å nøre opp under misnøye, har vært Trump-leirens oppskrift i flere år. Er det noe europeere bør lære av?

Fra og med 21. januar 2025 skal den nye administrasjonen levere varene. Også på klima- og natursiden. Og de store utfordringene der forsvinner ikke. Uavhengig av hvem som sitter ved makten.

Levér baby, levér!