En nasjon av skytevåpen

NEW YORK: – Å forsvare amerikaneres rett til å kjøpe halvautomatiske rifler eller bære skjulte våpen, har likheter med å fornekte menneskeskapte klimaendringer. Rasjonelle argumenter står ikke i sentrum. Uansett hvor mange skoleelever som blir skutt, eller hvilke vitenskapelige bevis om effektene av karbondioksidutslipp som framlegges, vil folk nødig endre overbevisningene som former identiteten deres.

Konsekvensen er at jo mer liberale røster i New York eller San Francisco, eller til og med Houston, argumenterer for større kontroll over våpensalg til sivile, jo hardere kjempes det for retten til å eie dødelige våpen på den andre siden av skillelinja. Og de kjemper ofte med den samme iveren til religiøse som opplever at guden deres har blitt krenket.

Nasjonale identiteter har så klart en historie. Det andre grunnlovstillegget – «the second amendment» – som sikrer amerikanske borgeres rett til å eie og bære våpen, ble innført i 1791 da motstandere av det britiske monarkiet mente de trengte å beskytte seg mot den undertrykkende statsmakten. Hvordan dette grunnlovstillegget skal tolkes, har vært heftig debattert, men den opprinnelige tanken var at sivile motstandskrefter burde bære våpen.

John Wayne kommer for å redde befolkningen fra de svartkledde skurken.

For mange amerikanere, særlig på landsbygda og i sørstatene, ble denne generelle retten sett på som en personlig rettighet gitt av Gud. Demagoger har hatt stor suksess med å sette disse menneskene opp mot elitene i byene og kystområdene – krefter som angivelig ønsker å frarøve dem denne rettigheten. Frykten som demagogene spiller på har flere røtter enn de i jakttradisjoner og ideen om selvforsvar. Det handler om hvem folk tror de er. Å ta våpenrettighetene fra dem vil oppleves som en kulturell og sosial utryddelse.

Men hvis dette er kjernen i identiteten til mange amerikanere, peker det mot en merkverdig motsetning i befolkningens nasjonale selvbilde. Det andre grunnlovstillegget er så klart et lovlig konsept. Det samme kan på sett og vis hevdes om landet USA som sådan. Som en nasjon av innvandrere, er ikke USA tuftet på et felles opphav eller en felles kultur. Det er et land tuftet på lover – den eneste måten et folk fra så mange forskjellige kulturelle bakgrunner kunne bindes sammen i ett felles prosjekt.

Da er det kanskje ikke så rart at USA er et land av utallige advokater, og at amerikanere er mer opptatt av lov og rett enn for eksempel japanere, som heller lener seg på tradisjoner og skikker. Hvis USA kan hevdes å ha en statsreligion, så er grunnloven den hellige teksten. Og det er nettopp slik de konservative forholder seg til de grunnleggende lovene, inkludert det andre grunnlovstillegget.

Men samtidig verdsetter mange amerikanere også nasjonale myter som noe minst like grunnleggende, og som bryter med ideen om en nasjon av lover. I klassiske westernfilmer er den ekte amerikanske helten den røffe revolvermannen, den lovløse cowboyen med en magefølelse for moral, den frihetselskende omstreiferen som rir inn i solnedgangen på sin standhaftige hest med rifla slengt over skulderen. John Wayne kommer for å redde befolkningen fra de svartkledde skurkene og udådene som truer friheten i den amerikanske landsbygda.

Det andre grunnlovstillegget er en falsk bevaring av denne myten.

Men hvem er disse svartkledde skurkene? De er bankmenn, advokater, forretningsfolk og jernbaneutbyggere, og de representerer ofte interessene til mektige menn i storbyene på østkysten. De svartkledde har sine egne menn som kjemper for dem, mens de selv kommer fra en verden av kontrakter, traktater og storpolitikk.

De fleste westernfilmene skildrer åpent landskap og bygdeidyll der individet nyter en fullstendig autonomi, som trues av staten og de menneskeskapte lovene som styrer den. De eneste lovene som en westernhelt respekterer, er de som er nedfelt av Gud og sin egen samvittighet. Og han er avhengig av skytevåpenet sitt for å forsvare dem.

Problemet med denne amerikanske myten er at bygdeidyllen av fullstendig personlig frihet, en slags naturtilstand, umulig lar seg opprettholde i en stat styrt av banker, domstoler, næringsliv og lovgivende myndighet. Det andre grunnlovstillegget er en falsk bevaring av denne myten, der falskheten forkles av det faktum at den blir innlemmet som lov.

Beklageligvis kunne ikke landet ha valgt en mindre egnet mann til oppgaven enn den sittende presidenten.

Ronald Reagan forsto denne mytiske lengselen hos mange amerikanere bedre enn de fleste andre presidentene har gjort, kanskje fordi han selv spilte i en rekke westernfilmer. Da han kom med den berømte uttalelsen at «politisk styring er ikke løsningen til problemet, politisk styring er problemet», snakket han som en ekte westernhelt, selv om han rent offisielt talte som den nyinnsatte presidenten i USA.

På en mye grovere og mer fiendtlig måte har Donald Trump fulgt i Reagans fotspor. Han kan anses som en slags lovløs rebell som blåser i normene for politisk atferd. På mange måter har Trump klart å kombinere væremåtene til westernhelten med interessene til de svartkledde mennene, næringslivslederne, banktoppene og deres politiske representanter i Washington.

Trump er en «hustler» fra New York som kan spille på frykten til våpenelskerne i bibelbeltet. Dersom USA splittes av en eskalerende kulturkrig over landets nasjonale identitet, har Trump den unike muligheten til å personifisere de verste aspektene på begge sidene av skillelinja: revolvermannens lovløshet og storbypampenes grådighet.

Hvis USA skal hindre sprekkene som river samfunnet i stykker fra å vokse, blir landet nødt til å finne en president som kan bygge bro over den kulturelle avstanden. Beklageligvis kunne ikke landet ha valgt en mindre egnet mann til oppgaven enn den sittende presidenten.

(Agenda Magasin vil framover publisere Ian Burumas kommentarer regelmessig). 

Ian Buruma er redaktør av The New York Review of Books og forfatter av Year Zero: A History of 1945. Copyright: Project Syndicate, 2018. www.project-syndicate.org

Oversatt fra engelsk av Sigrid E. Strømmen