En pest og en plage

Pariserne flykter fra byen sin, kunne jeg nylig lese i Weekendavisen. Den franske hovedstaden er ikke laget for at folk skal være innestengte i sine petite leiligheter med de sofistikerte, ubrukelige franske balkongene. Derfor stiger nå prisene på takstein over hodet i provinsen, mens de faller tilsvarende i Paris og andre storbyer. I New York skjer det samme, mens prisene stiger i Florida og andre områder med golfbaner.

Pariserne flykter fra byen sin. I New York skjer det samme

Men i Oslo? Der strømmer folk til, i hopetall, og boligprisene fyker i taket. Har ikke nordmenn fått med seg at det er farlig å få korona i byen?

Mekanismene er velkjente fra klassiske pester. Giovanni Boccaccios novellesamling «Dekameronen» fra 1353 beskriver en gruppe på ti rike og fornemme menn og kvinner som flykter ut av Firenze til en herskapsvilla under svartedauden. Boka er blitt tolket som et bilde på hvordan rikfolk alltid har hatt mulighet til å flykte fra den gemene hop når fjerten treffer vifta, men også som eksempel på urbane menneskers evige lengsel etter å skape seg et mer harmonisk, omega 3-vennlig og naturlig liv langt vekk fra asfaltens hedonistiske larm og leven.

Svartedauden var faktisk det som satte fart på europeernes iver etter å skaffe seg feriehus, der de kunne ha rikt med matforsyninger i krisetider. Dette var før den norske regjeringen fant opp «hytteforbud», en oppfinnelse som i kreativitet bare kan måle seg med rakfisk.

Men i Oslo? Der strømmer folk til, i hopetall, og boligprisene fyker i taket. Har ikke nordmenn fått med seg at det er farlig å få korona i byen?

Vi har sett tilløp til kontinentale tendenser i Norge. Stadig flere melder flytting til hytta og studenter har flyttet «hjem» til mor og far i påvente av festligere tider, har vi kunnet lese. Før jul hadde NRK også en sak om Audun Hagen og hans samboer som byttet ut Oslo med Rauma i Møre og Romsdal da koronaen hjemsøkte landet. «Jeg mener det gir bedre livskvalitet å bo her. Det er en større ro, det er mindre stress», sa Hagen til NRK, «mens han triller vogn i naturskjønne omgivelser».

Rauma kommune har 7 400 innbyggere, og de er litt eldre enn sunt er, så da landet gikk i dvale, lagde de en reklamefilm rettet mot byfolk som er «lei av hjemmekontor, smitteverntiltak og trange byrom» og søker «mer luft».

Undersøkelser viser at det ikke lenger er så stor forskjell på å vokse opp i bygda versus i byene, men likevel mener et flertall – også av de som bor i byer – at det er bedre å vokse opp i landlige omgivelser. Det er i tråd med vårt nasjonale selvbilde; vi er et frihets- og naturelskende folk som trives best i åpne viddelandskap eller dypt inne i eventyrskogen. Eller midt på sjøen uten en katamaran i sikte. Tenke det, ønske det, ville det – men gjøre det? Nope.

Et flertall – også av de som bor i byer – mener det er bedre å vokse opp i landlige omgivelser

Myter er til for å knuses. SSB regner med en befolkningsvekst på 11 prosent de nærmeste 30 årene, og de aller fleste vil flokke seg rundt de største byene, mens for eksempel Nordland vil gå i minus, med 1,6 prosent. Naturskjønne omgivelser er best på lineær-tv, minutt for minutt. Oslo vil stige til 800 000 innbyggere innen 2050, fortalte SSB NTB i høst, sånn cirka midt i korona. «Vil flere bo på bygda etter korona?» spurte Høyres sentralstyremedlem Hanne Alstrup Velure omtrent samtidig i et leserinnlegg i Nationen. Svaret på det er vel … nei.

Dessverre. Det siste året, hvor det har vært realt ugreit å bo i Oslo, har prisene steget med 13 prosent, ifølge ferske tall. «Bonanza-tilstander i boligmarkedet i Oslo», het det fra NRK onsdag. Mer bonanza er i vente om det skal bli plass til over 100 000 flere innbyggere i åra som kommer, hovedsakelig unge mennesker uten aksjeportefølje.

Så selv om man skulle være fristet til å mene at alt nord for Sinsenkrysset godt kan forvandles til parsellhager i løpet av sommeren, er selv byfolket best tjent med at det framover blir like fint å jobbe som å danse (i byen lever vi av å danse, ved siden av å sitte på Facebook). Det er nesten så man er fristet til å stemme på Senterpartiet.

Det er i tråd med vårt nasjonale selvbilde; vi er et frihets- og naturelskende folk som trives best i åpne viddelandskap eller dypt inne i eventyrskogen

Flere vil ikke bo på bygda etter korona fordi dagens regjering har en noe mangelfullt utviklet distriktspolitikk. Man kan ikke sentralisere arbeidsplasser, tjenester eller sentrale helseinstitusjoner uten å forvente at mennesker sentraliserer seg etter. Maten i Norge er så billig at selv bonden handler på Rema 1000 framfor å spise egne produkter. Torsdag fortalte TV2 at folk på landet til og med må betale mer for boliglånet enn byfolk. Er du lei høy boligrente? Søk forurensa luft!

I boka «Framtida er her nå» hevder den bulgarske filosofen Ivan Krastev at koronakrisa vil forsterke allerede eksisterende konfliktlinjer mellom byen og distriktene.

Flere vil ikke bo på bygda etter korona fordi dagens regjering har en noe mangelfullt utviklet distriktspolitikk

Det virker plausibelt. Og det er ingen tjent med. Derfor trenger vi etter korona en mer langsiktig form for dugnad, der by og land går hand i hand gjennom Sinsenkrysset og sverger troskap til alle versene i «Det skal bo folk i husan», mens de pønsker ut en bærekraftig by- og distriktspolitikk som gjør at folk slutter å rømme fra gården dagen etter de har fylt 18 år – og at folk i byene som drømmer om å bo på landet, får drømmen sin oppfylt.