Et historisk drama som kan ende i blodbad

Da nyheten spredte seg, kunne vi se sterke mobilvideoer der gledes- og frihetsrop gjallet mellom bygningene i iranske byer. Etter hvert våget noen seg ut i gatene for å feire. Utenfor Irans ambassade i Oslo ble det danset og sunget utover kvelden og natten. Alle håper at det fundamentalistiske terrorregimet faller. Samtidig vet alle at det er svært usikkert hva som nå kommer til å skje.

Et sittende terrorregime vil igjen la det gå ut over en modig sivilbefolkning som etter beste evne yter motstand og protesterer.

Den militære strategien til USA og Israel ser nå ut til å handle om å ta ut flest mulig militære mål som kan true landene rundt og amerikanske baser i regionen. Ledende personer og maktstrukturer tas også ut fortløpende. I løpet av den kommende uken vil vi se resultatene av dette, og hvilken evne Iran til slutt har igjen til å forsvare seg og gjengjelde angrepene.

Dersom Iran på en eller annen måte klarer å stå imot, er det mindre sannsynlig at regimet faller. Sivilbefolkningens opprør for bare noen få måneder siden, endte med en brutal gjengjeldelse fra myndighetene der ulike rapporter viser at opp mot 30.000 personer ble drept.

Selv om det iranske regimet var svekket, er det ganske åpenbart at de var forberedt på angrepet fra USA og Israel. Drepte ledere blir erstattet. Og et sittende terrorregime vil igjen la det gå ut over en modig sivilbefolkning som etter beste evne yter motstand og protesterer.

Norge er langt unna konflikten i Iran, men en vedvarende og ny krig i Midtøsten vil potensielt få store konsekvenser også for oss.

Både store deler av Irans befolkning, eksiliranere og de demokratiske delene av verdenssamfunnet håper nå intenst på at dramaet ender i regimeskifte. Men hva skjer da? Iran har en ung og godt utdannet befolkning, og forhåpentlig ikke like sterke interne motsetninger som vi eksempelvis så i Irak. Dette kan bidra til at det er mulig å få på plass en overgangsregjering og til slutt frie valg. Men veien dit er lang og risikabel.

Vi må håpe at det er mulig å få til, men vi så dessverre det motsatte da USA og vestlige land bestemte seg for å ta ut Iraks leder Saddam Hussein i 2003. Da var det til og med amerikanske soldater på bakken som inntok Bagdad. Men så gikk det galt.

Omfattende og uoversiktlige borgerkriger gjennom mange år førte til ekstreme lidelser for sivilbefolkningen. Al-Qaida, IS, flyktningstrømmer, grotesk undertrykkelse og internasjonal terror. Situasjonen i Irak ble ubeskrivelig brutal og verden ble mer usikker. Andre eksempler på at det meste gikk galt, er Syria og Libya.

Irans befolkning fortjener frihet, men historien er dessverre full av eksempler der regimeendring fører til mer lidelse for sivilbefolkningen.

Norge er langt unna konflikten i Iran, men en vedvarende og ny krig i Midtøsten vil potensielt få store konsekvenser også for oss. Kriger skaper nød og store flyktningstrømmer. Det vil vi merke i Europa og Norge, og dessverre har det ført til store politiske motsetninger hos oss med regelrette politiske kriser i land etter land.

En ny krig i Midtøsten er også det siste Ukrainas forsvarskamp trenger. Når oppmerksomheten flyttes vekk fra Ukraina, kan det få alvorlige konsekvenser for både pengestøtte og våpenhjelp.

Norge har en sterk økonomi og vil isolert sett tjene på en økning i olje- og gassprisene, men et sjokk i verdensøkonomien og lengre handelsruter på grunn av konflikt vil vi som et lite land alltid tape på.

Irans befolkning fortjener frihet, men historien er dessverre full av eksempler der regimeendring fører til mer lidelse for sivilbefolkningen. Kommende uke vil fortelle oss mye om vi kan håpe på en første fase av et maktskifte, men dessverre er risikoen stor for at det bare er begynnelsen på en serie av grusomheter og ny håpløshet.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.