Et land før og etter Epstein

Hvordan er det mulig at de holder på sånn?

Offentligheten er i en slags sjokktilstand etter Epstein-avsløringene. Vi har vanskelig for å ta inn over oss at det som lyder som en av de villeste konspirasjonene fra Maga-land, faktisk var sant.

Pengene, de dyre villaene og avstanden til vanlige liv, er alene nok til å skape eliteforakt. Legg til svært grove kriminalsaker med en dømt serieovergriper og flere klare korrupsjonslignende trekk.

Størst av alt er kongehuset.

Saken er så omfattende og sjokkerende at media dekker alle små og store detaljer.

Men hva er det store bildet?

Det er særlig tre tema som fremstår som politisk viktige, av det som til nå har kommet fram.

For det første: Diplomatiets forhold til pengesterke aktører

At det foregår en lukket dialog mellom stater, er helt nødvendig for å få til fredelig samkvem mellom land. Bakkanaler for forhandlinger om fred, diskusjoner om internasjonale avtaler før de kommer på plass, avklaring av uenigheter.

Men blir det republikk av dette?

Men hvilken rolle skal penger og pengesterke aktører ha i dette feltet?

Deler av det som har kommet fram i Epstein-saken, fremstår som korrupsjon. Det er vanskelig å forstå om ikke flere av de involverte i saken vil straffeforfølges. Men også bredere enn det er det høyst problematisk hvordan pengeinteresser spiller direkte inn i diplomatisk dialog.

Hvilke interesser er det Børge Brende representerer når han og Epstein snakker om at World Economic Forum burde erstatte FN? Eller Epstein når han lufter for Thorbjørn Jagland at russiske rubler kunne vært den nye verdensvalutaen? Det står seg ikke. Vi må finne bedre måter å kontrollere dette samrøret.

For det andre: Nobelkomiteen

Både Thorbjørn Jagland og Asle Toje er del av Epstein-dokumentene, på tidspunkt hvor de var utnevnt til henholdsvis leder og nestleder av Nobelkomiteen. Begge er viktige personer i norsk samfunnsliv som har mye å komme med. Men det er ikke derfor alene at personer i nettverket rundt Epstein har funnet dem interessante. Det er Nobelprisens glans.

Mye ved Jaglands kontakt med Epstein er dypt problematisk. Et viktig poeng er at han gjorde dette mens han hadde verv som leder i Nobelkomiteen, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hva personer i nettverket rundt Epstein ønsket av Jagland som komitéleder.

Kongehuset har ikke stått i en dypere krise siden 1940.

Asle Tojes omtale i dokumentene er en annen type sak. Ingenting tyder på at Toje selv har hatt dialog med Epstein. Men måten han er omtalt i Epstein-dokumentene, er også egnet til å svekke tilliten til Nobelkomiteen.

Her fremgår det at han har forsøkt å knytte kontakt mellom Trumps strateg Steve Bannon og Sylvi Listhaug. Diplomatisk formulert er Steve Bannon en kontroversiell karakter. Ifølge Dagens Næringsliv har Bannon jobbet aktivt med å støtte ytre høyre-partier i Europa i deres arbeid.

I hvilket oppdrag gjorde Toje dette? I e-poster til Bannon omtales Toje av Epstein som «the Nobel guy». At Toje i denne sammenhengen ble sett på som en forlengelse av Nobelkomiteen, er åpenbart.

For det tredje: Kongehuset

Størst av alt er kongehuset. I mediedekningen er det Mette-Marit-saken som har dominert. Selvsagt. Problemene med Mette-Marits kontakt med Epstein, er mange. Hvorfor låne bort kongehusets glans til en type som Epstein? Hvordan er det mulig med så dårlig kontroll med at en representant for Norge kan la seg utnytte av fremmede aktører?

Epstein-saken er en styrtfoss på mølla til konspirasjonsteoriene.

Kongehuset har ikke stått i en dypere krise siden 1940. Det kommer på toppen av Marius-saken. En statsminister har neppe kommet med så direkte kritikk av en kronprinsesse som Støres «Kronprinsessen har selv uttalt hun har utvist dårlig dømmekraft, noe jeg er enig i».

Men blir det republikk av dette?

Neppe.

Selv i denne ekstreme situasjonen er støtten til monarki versus republikk på 61–27 i favør monarki i en fersk måling. Også for kongehusets del blir dette trolig et spørsmål om hvordan man skal håndtere tillitsbristen.

Epstein-saken er en styrtfoss på mølla til konspirasjonsteoriene. Til eliteforakten. Det er gift for tillitssamfunnet.

Etter Epstein kommer vi kanskje aldri helt tilbake dit vi var.

(Først publisert i Dagsavisen.)