Et symptom på et sykt helsevesen

Det offentlige helsevesenet er bærebjelken i velferdsstaten. Det er vårt felles sikkerhetsnett som sørger for at det er mindre risikofylt å leve et liv med alle potensielle helsefarer som lurer. Det er et gode vi ikke skal ta for lett på. Bare spør den jevne amerikaner.

Helsekøer er et voksende problem, og når sykehusene ikke klarer å gi pasienter hjelpen de har krav på innen en gitt frist, må de kjøpe hjelp fra private aktører. Dagsavisen har den siste tiden dokumentert at brutte frister har kostet fellesskapet over én milliard kroner siden 2020.

En oversikt vi har fått fra Helfo viser også at fristbrudd blir stadig dyrere. I 2020 betalte helseforetakene 63 millioner som følge av manglende evne til å levere. I fjor var beløpet hele 527 millioner kroner.

Utfordringene er dype og strukturelle.

Det er et gode for pasienter som står i helsekø at det finnes frister og alternativer. Trenger du en operasjon for å komme tilbake på jobb, spiller det liten rolle om det er legen på Aleris eller Ullevål som fører skalpellen. Så lenge resultatet blir bra. Og helst så fort som mulig. Det har også en samfunnsøkonomisk verdi at folk kommer raskt ut i arbeid.

Bakgrunn: Brutte frister kostet helsevesenet hundrevis av millioner i året.

Men hvorfor klarer ikke det offentlige helsevesenet å levere?

Utfordringene er dype og strukturelle. De er politisk skapt over tid av flere ulike regjeringer. Ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer, sykefravær, økt press i form av en befolkning som lever lenger og samtidig får flere helseutfordringer, er nøkkelutfordringer kilder Dagsavisen har snakket med peker på.

Andre viser til stadig nye krav til effektivisering og trange budsjetter. De fleste sykehus i Norge har røde tall i budsjettene sine, økende ventelister og høyt sykefravær, ifølge leder i Overlegeforeningen Ståle Clemetsen. Han er bekymret for den høye arbeidsbelastningen helsepersonell står i, sier han til Dagens Medisin.

Når man leser overskriftene i avisene, er det ikke så rart at helsepersonell søker seg bort fra det offentlige.

Til Dagsavisen sier overlege Oddbjørn Bjordal at han ikke ser for seg at sykehusene klarer å redusere antall fristbrudd med det første.

– Hvis dette fortsetter så genererer det jo bare et større marked for de som jobber privat. Da har man en ond spiral som gjør at det offentlige helsevesenet mister viktige medarbeidere, sier han til Dagsavisen.

Nestleder i LO Sissel Skoghaug mener økte utgifter til fristbrudd er hodeløs bruk av skattepenger. Hun tror krisen i Helse Nord kommer til å spre seg, og påpeker at det er myndighetenes ansvar å sørge for kontroll og styring på en livsnødvendig lovpålagt tjeneste. Helse Nord har over tusen ubesatte stillinger, ifølge Skoghaug.

Samtidig bygger Aleris nye sykehus i Tromsø og Bodø. Det gjør det krevende for et presset offentlig helsevesen å rekruttere.

Han mener løsningen på denne utbredte krisen er enkel: mer penger.

Når man leser overskriftene i avisene, er det ikke så rart at helsepersonell søker seg bort fra det offentlige. Jordmødre forteller at de ikke har tid til å skifte bind i løpet av en vakt. I 2022 fikk Dagsavisen bli med på innsiden av lungeavdelingen på Kalnes. Her fortalte sykepleiere at de jobbet til de ikke orket mer. Ofte lengre.

De som var førstelinjen i forsvaret mot pandemien, er tilsynelatende i ferd med å møte veggen. Da er det ikke så rart at det frister med en bedre betalt jobb i det private. Det er kanskje mer oppsiktsvekkende at leger har overskudd til å jobbe både i det private og det offentlige. I fjor meldte Stavanger Aftenblad at 43 av SUS-legene ved Stavanger Universitetssykehus også jobber i det private på fritiden.

Hva er løsningen på problemet? Noen hevder bedre oppgavedeling kan bidra. Hvorfor er det slik at en sykepleier som har lang erfaring ikke kan tolke enkle prøvesvar og sette en diagnose? Hvorfor kan ikke en portør hjelpe til med å mate en pasient?

Frp-politiker Bård Hoksrud slår ring om private helseforetak. Han mener løsningen på denne utbredte krisen er enkel: mer penger.

Friskmeldingen vil trolig ikke komme på helseminister Ingvild Kjerkhols vakt.

Det totale budsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet er på 234 milliarder kroner i 2024. Det utgjør snaue 12 prosent av statens utgifter for året. Og ja, flere midler vil trolig bidra til å løse noen problemer for Helse-Norge. Men de dyptgripende utfordringene med rekruttering, sykefravær og arbeidsbelastning, lar seg nok ikke løse så enkelt.

Det er ikke umoralsk av private aktører å ta imot betaling fra det offentlige for å ta unna helsekøer. Samtidig er det ironisk at tilkortkommenhet og brutte frister trolig bidrar til å finansiere at private aktører kan kapre kritisk viktig personell fra fellesskapet. For helsepersonell som går opp i lønn og får mindre turnusbelastning, er dette et gode.

For pasienten som ikke får behandling i førstelinje, er dette et symptom på et sykt helsevesen. For fristbrudd forlenger i ytterste forstand helsekøene. Uansett resept, ligger det an til en lang rekonvalesens for det norske helsevesenet.

Friskmeldingen vil trolig ikke komme på helseminister Ingvild Kjerkhols vakt.

Les også: Kommersielle selskap tjener seg søkkrike på offentlige fristbrudd

Les også: Er vi fanget i en spiral av grådighet?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)