Hvordan få økonomer for det 21. århundre?

Denne uken gikk økonomifestivalen Kåkånomics av stabelen. Sentralbanksjef Øystein Olsen var en av gjestene. Vi må i større grad forstå hvordan vår rentesetting påvirker folk på ulike måter, sa  Olsen. At ulikheten i Norge faktisk øker, har også slått inn hos Norges Bank.

Ny og mer empirisk forskning til stadighet korrigerer gamle teorier og stiliserte modeller

Banken er en del av en trend, der ny og mer empirisk forskning til stadighet korrigerer gamle teorier og stiliserte modeller, og gir mer kunnskap om en kompleks økonomi. Det trengs.

På økonomifestivalen Kåkånomics står nettopp denne måten å tenke økonomi på sentralt. De økonomiske ettervirkningene og tiltakene som må til under og etter korona-pandemien står høyt på agendaen for mange av økonomene som er på besøk i Stavanger denne uka.

Samtidig blir økonomifaget kritisert for å være virkelighetsfjerne og enspora

Samtidig blir økonomifaget kritisert for å være virkelighetsfjerne og enspora. Hvordan kan det ha seg?

Et miljø som kaller seg Rethinking Economics har lagt frem en rapport som ser nærmere på innholdet i samfunnsøkonomiutdanningene her i landet. De spør om det utdannes økonomer for det 21. århundre, og er ikke overbevist om at det er tilfellet.

Økonomiutdanningene får kritikk for å lene seg på én teoretisk skole, være for opptatt av matematiske modeller og forenklinger. Hvordan skal fremtidens økonomer forstå ulikhetskrise, klimaendringer, migrasjon og digitalisering – som foregår samtidig – ved å løse ligninger og flytte på grafer i en likevektsmodell?

Hvordan skal fremtidens økonomer forstå ulikhetskrise, klimaendringer, migrasjon og digitalisering ved å løse ligninger og flytte på grafer i en likevektsmodell?

Matematiske og enkle modeller har sine klare fordeler. Verden er så utrolig kompleks at man umulig kan fange opp alt, dersom man ønsker å kunne si eller forklare noe som helst. Men det er avgjørende å ikke glemme at man da studerer en nettopp det – en modell av virkeligheten – ikke virkeligheten selv.

Faren er at økonomer ser seg blinde på løsninger som på papiret er de mest effektive, for eksempel at CO2-avgift får for stor oppmerksomhet som klimaløser. I teorien fungerer det veldig bra, men i praksis møtes høye avgifter med folkelig motstand, og blir dermed vanskelig å gjennomføre. Da bør økonomene også ha noen andre svar.

Kritikken mot utdanningen handler ikke om denne retningen i seg selv, men at den nærmest får stå alene og uimotsagt. Skal man forstå verden som økonom, er det helt nødvendig å ha ulike teorier og tilnærminger å lene seg på.

Det er helt nødvendig å ha ulike teorier og tilnærminger å lene seg på

Nye og bedre måter å samle inn data på har gjort en mer empirisk studie av samfunnet og økonomien mulig. Dette gjør at man ta øynene opp fra modellen av virkeligheten og i større grad faktisk studere virkeligheten. Dette har ført til at flere av teoriene man lente seg på før, har fått noen skudd for baugen. For eksempel har «homo economicus», det økonomiske mennesket som tar rasjonelle valg i alle sammenhenger, langt på vei blitt lagt død.

Det finnes ikke én sannhet i økonomisk forskning. Sannheten finnes i overlappet av funnene fra mange ulike forskere, som bruker ulike metoder. Og denne kunnskapen skal igjen utfordres av stadig nye funn.

Mer datadrevet forskning er det siste tiårets kanskje viktigste bidrag. Forskere som Raj Chetty og Thomas Piketty bruker enorme mengder innsamlet data som grunnlag for sin forskning. Det åpner opp for mye ny kunnskap. Datagrunnlaget Thomas Piketty har samlet og forsket på har gitt en helt ny dimensjon til ulikhetsforskningen. Piketty nevnes stadig som et navn i forbindelse med nobels minnepris i økonomi for sitt bidrag.

Det finnes ikke én sannhet i økonomisk forskning

Men speiles alt dette i økonomiutdanningen i Norge, og andre steder? Kritikken  har absolutt noe for seg. Jeg begynte selv å studere økonomi i årene etter finanskrisen og temaet ble lite diskutert. Hyppig bruk av amerikanske lærebøker satte oss heller ikke i stand til å forstå særlig mye av det som var særegent norsk, eller forhold utenfor modellen vi studerte. Jeg tror få av oss hadde noe annet bilde av fagforeninger enn noe som var en uheldig inngripen i arbeidsmarkedet, etter å ha blitt uteksaminert. Det er åpenbart et problem for fagfolk som skal forstå og jobbe med norsk økonomi.

Likevel er de fleste norske økonomer utdannet ved norske utdanningsinstitusjoner ikke særlig virkelighetsfjerne. Det sendes ikke ut økonom på økonom som ikke er i stand til å gjøre en god jobb i det norske samfunnet. Mange får seg jobb i norsk forvaltning. De som går videre i akademia forsker på det norske arbeidsmarkedet, trygdesystemet og den norske olje og energipolitikken. Andre igjen går til et næringsliv hvis suksess i stor grad bygges på den norske modellen.  I utdanningen får de nyttige verktøy.

Få av oss hadde noe annet bilde av fagforeninger enn noe som var en uheldig inngripen i arbeidsmarkedet

Mer kritikk av modeller og alternative teorier var og er fortsatt mangelvare. I mellomtiden kan vi gå på Kåkånomics.