Får meningsmålingene en revansj?

En velkjent floskel fra valget i 2016, er at meningsmålingene tok voldsomt feil om Donald Trumps reelle støtte i folket. Som tallknuser Nate Silver i Fivethirtyeight har gjentatt til det kjedsommelige, er det riktige at noen 2016-målinger på delstatsnivå i viktige delstater var av for dårlig kvalitet og for få i antall. De gode nasjonale målingene traff faktisk stort sett godt på Clinton og Trumps oppslutning. Disse dårlige delstatsmålingene som i et «normal-år» ville betydd lite for valgutfallet, viste seg imidlertid å skjule en virkelighet som ble utslagsgivende for Trumps seier.

For å unngå en lignende tabbe i år, er det utført flere og bedre målinger

For å unngå en lignende tabbe i år, er det utført flere og bedre målinger. En annen viktig faktor for de som utfører meningsmålingene, har vært å vekte utdanningsnivå tyngre, og sikre at man også når hvite velgere uten høyere utdanning.

Noen få uker før valget har Joe Biden har en tydelig ledelse over Donald Trump, både på nasjonale målinger og i viktige vippestater. I likhet med før mellomvalget i 2018 har det skapt et inntrykk av at demokratene går mot en storseier på valgdagen. Men også i år er det flere x-faktorer som gjør utfallet vanskelig å forutse.

 

Pandemien, poststemmer og forhåndsstemming.

Over 35 millioner amerikanere, eller 25 prosent av alle som deltok i forrige presidentvalg, har allerede forhåndsstemt. Det er veldig mange flere enn på samme tidspunkt i 2016. En betydelig større andel av disse er demokrater, ifølge estimater som er i tråd med forventningene, etter at Trump lenge har snakket ned poststemmer. Derfor er det forventet at en større andel republikanere vil dukke opp på valgdagen.

Republikanere skryter derfor av å ha registrert en betydelig høyere andel nye velgere enn før i viktige delstater som Pennsylvania og Florida

Demokrater hevder at dette er en fordel for dem, siden deres velgere allerede har stemt, mens republikanere kan bli hemmet av alt fra dårlig vær til lokale økninger i smittesituasjoner på valgdagen 3. november. Trumps valgkampapparat mener likevel at republikanere vil ta igjen dette forspranget på valgdagen.

Uansett utfall kan dette føre til en svært uoversiktlig situasjon både på valgnatten og i flere dager, om ikke uker, etter valget.

 

Hvem har rekruttert flest velgere?

I et polarisert land der målingene har ligget stabilt lenge, er kanskje valget allerede avgjort uten at vi vet det. Da handler det om å få flest mulig av de som har bestemt seg for hvem de vil stemme på, til å faktisk avgi sin stemme. Republikanere skryter derfor av å ha registrert en betydelig høyere andel nye velgere enn før i viktige delstater som Pennsylvania og Florida, noe demokrater normalt er flinkere til. Dette uroer nok venstresiden betydelig.

I tillegg roper Trump høyt om de mange tusen som dukker opp på hans velgermøter, mens Biden ikke evner å skape like stor interesse

I tillegg roper Trump høyt om de mange tusen som dukker opp på hans velgermøter, mens Biden ikke evner å skape like stor interesse. Det samme ble riktignok sagt om Mitt Romney og Obama før demokratens gjenvalg i 2012. Demokrater på sin side sier at dette handler om at de ikke legger opp til denne typen aktiviteter på grunn av pandemien, og ikke nødvendigvis sier noe om oppslutningen, og dermed valgresultatet. Svaret får vi først etter 3. november.

 

Debatten kan avgjøre

Hvis valget ikke er avgjort, er det ingen enkelthendelser som kan påvirke resultatet så mye som den siste presidentdebatten. Det første møtet med Joe Biden ble nok ikke helt som Trump hadde ønsket seg. Presidenten forsøkte svært aggressivt å stresse Biden, men fremsto som respektløs og barnslig. Etter Trumps koronasykdom ble debatt nummer to avlyst, som betyr at dette blir det siste høyprofilerte møtet mellom de to kandidatene, før selve valgdagen.

Det blir en nervepirrende halvannen time for begge parter, men kanskje mest for Biden

Flere titalls millioner vil følge den TV-sendte duellen. Det blir en nervepirrende halvannen time for begge parter, men kanskje mest for Biden, som må forsvare ledelsen på målingene mot en desperat president.

 

Et USA i endring skaper usikkerhet

Flere delstater opplever en nærmest usynlig, men like fullt tydelig demografisk og partipolitisk revolusjon akkurat nå. Texas og Georgia, gjerne sett på som blodrøde delstater, er eksempler på delstater som blir blåere og blåere for hvert år. Mens for eksempel Minnesota, som har vært demokratisk i uminnelig tider, tenderte overraskende i favør Trump i 2016 og kan bli rødt i år.

Latinamerikanske velgere står bak mye av endringene i USA, men under Trump har demokrater også gjort voldsom fremgang blant velgere i forstedene, de med høyere utdanning og kvinner. Trump, på sin side, er ekstra populær blant hvite velgere uten høyere utdanning, og treffer da mange av de skandinaviske etterkommerne på prærien. Endringene fører til turbulens i et valgkart som de siste tiårene har vært ganske forutsigbart.

Flere delstater opplever en demografisk og partipolitisk revolusjon akkurat nå

I 2016 så vi at republikanerne plutselig kunne vinne i Midtvesten, som i Wisconsin, mens demokratenes våte drøm om Texas plutselig ikke er så usannsynlig lenger. Hvis Biden går mot et valgskred, slik mange målinger sier, er det en svak mulighet for at dette kan skje allerede i år. Men endringene, kombinert med USAS valgsystem, gjør årets resultat enda mer uforutsigbart.

 

Får meningsmålingene en revansj?

Hvis Joe Biden vinner så tydelig som en del modeller nå tilsier, vil det være en real revansj fra 2016. For å spå valgutfallet i den ekstraordinære situasjonen som USA befinner seg i, med poststemmer, pandemi, Trumps sektlignende popularitet og ikke minst en voldsom polarisering, vil være en bragd.