Regjeringens ulikhetsmelding mangler grepene som trengs for å omfordele formuen her til lands. For britene har skjevfordelt formue allerede bidratt til Brexit.
1. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om ulikhet som ble bestilt av Stortinget i 2017. Meldingen gjentar det bildet som har blitt tegnet av ulikhetsforskerne: Den økonomiske ulikheten har økt klart i Norge de siste 30 årene. Det skyldes at de på toppen har dratt ifra, og at de som er på bunnen har blitt hengende etter.
Vi er velsignet med ganske små ulikheter i inntekt her i landet, fordi vi har sterke fagforeninger, en sterk velferdsstat og et omfordelende skattesystem. De som er interessert i å bremse økningen i ulikhet bør forsøke å styrke fagforeningene, velferdsstaten og skattesystemet.
Men – som stortingsmeldingen også viste: Ulikheten i formue er ulikt fordelt i Norge. Den rikeste tidelen eier 52 % av all formue i Norge. Det er relativt høyt i OECD-sammenheng, og på nivå med land som Storbritannia (53 %), Frankrike (51 %) og Irland (54 %).
Skjev formuesfordeling kan ha flere uheldige konsekvenser. En er at det bidrar til å øke ulikheten i inntekt, fordi de som har størst formue også kan dra inn de største renteinntektene – uten å arbeide mer. En annen er at stor økonomisk rikdom kan gi større politisk makt.
Skjevfordeling av formue kan imidlertid også gi næring til politisk splittelse og polarisering. Forskningsprosjektet Wealthpol ved Oxford University undersøker nettopp dette.
Statsvitere har lenge visst at inntekt og politikk henger sammen. Gjennom historien har for eksempel de som tjener minst oftere stemt på partiene til venstre, og de som tjener mest stemt til høyre. Wealthpol-prosjektet viser imidlertid at formue og politikk henger sammen litt annerledes.
I Norge er nesten 80 % av all formue investert i bolig, og jo mer formue du har, jo dyrere hus har du.
I Norge er nesten 80 % av all formue investert i bolig, og jo mer formue du har, jo dyrere hus har du. Wealthpol-forskeren Ben Ansell argumenterer for at særlig forskjeller i formue investert i bolig skaper politisk konflikt. For det første: Jo dyrere hus man har, jo mer sannsynlig er det at man lener mot høyre politisk. Men enda mer interessant – ulikheten i boligformue kan bidra til å forklare motstand mot globalisering.
Sammenhengen mellom Brexit og ulikheten i boligformue er «svært sterk» ifølge Ansell. Logikken er følgende: Fordelene av globalisering og teknologisk utvikling har i Storbritannia blitt konsentrert til sentrale strøk, og det har bidratt til boligprisvekst der, mens boligprisene har falt eller stagnert andre steder. For de som har stor formue, gjør ikke det så mye, for de bor allerede i de dyreste boligene, eller så kan de velge å kjøpe seg inn der. De med mindre formue blir derimot låst til områder som stagnerer, hvor boligene er billigere – i tillegg til at de ikke kan cashe inn tilsvarende prisvekst på egen bolig.
Dermed blir de lite formue somewheres og de med mye formue anywheres – for å bruke begrepene til journalisten John Goodhart. Formue har via tilgang på og gevinst fra boligmarkedet formet holdninger til handel med andre land, innvandring og til multikulturalisme.
I realiteten bidrar alle til at det skapes verdier i Norge. Enten det handler om å drive en bedrift, gjøre husarbeid, arbeide på verft eller kjøre ambulanse. Vi trenger en ny arveavgift og en skjerpet boligskatt. De verdiene vi skaper må vi fordele på en fair måte. Ellers kan det skape motstand. Det var del av fortellingen om Brexit i Storbritannia.
Kommentarer