Fornektelsen

I Maja Lundes kritikerroste novelle «Blå», møter vi miljøaktivisten Signe som forsøker å stoppe utenlandseksport av avsagde iskuber fra breen Blåfonna. Signe kan ikke forstå hvordan hjemstedet, en liten vestlandsbygd kalt Ringfjorden, kan selge dyrebar verdensarv på billigsalg.

Mest av alt frykter hun at vi ikke forstår konsekvensene av å tukle med naturen.

Det er langt fra en oppdiktet vestlandsbygd til Det hvite hus, men likevel ikke så langt fra Maja Lundes fiksjon til vår egen virkelighet.

På «Black Friday», landets travleste handledag, var det trolig ikke alle som fikk med at Trump-administrasjonen lanserte en omfattende klimarapport som Kongressen krever at leveres hvert fjerde år. Rapporten advarer, i likhet med Signe, om at beslutninger tatt i dag, påvirker hvordan morgendagen ser ut. Den morgendagen er ikke bare utrolig dyster, men rett rundt hjørnet.

Man skulle tro at de framtidige økonomiske tapene ville fange presidentens oppmerksomhet.

Klimaendringene kommer

Ifølge de 300 forskerne og 13 statlige etatene som har bidratt til rapporten, vil amerikanere i økende grad merke konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer: flere hetebølger, tørke, skogbranner, flom, dårligere avlinger, svakere distriktsøkonomi, dalende turisme, skrinnere jordsmonn, mer sykdom blant dyr, tapt økonomisk effektivitet, og millioner av dollar i klimarelaterte kostnader hvert eneste år.

Man skulle tro at de framtidige økonomiske tapene ville fange presidentens oppmerksomhet, men den gang ei: Trump tror nemlig ikke på rapportens konklusjoner.

I et tydelig eksempel på «doublespeak» tok administrasjonen nemlig avstand fra advarslene som kommer fra hans egne eksperter. I møte med pressen gjentok Trump at han ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, ei heller at det kommer til å bli så ille som forskerne påstår. Her er han på linje med flere av sine egne statsråder.

Energiminister Rick Perry avviser at USA må velge mellom økonomisk vekst og klimatiltak, mens Trumps tidligere miljøvern-sjef Scott Pruit har sagt at klimaendringene faktisk kan vise seg å bli positive for folk.

I et tydelig eksempel på «Doublespeak» tok administrasjonen nemlig avstand fra advarslene som kommer fra hans egne eksperter.

For å stilne kritikerne brukte Trump forrige uke et av sine favorittknep, nemlig å skylde på andre. Presidenten snakket om forsøpling av havene og USAs strender, som han mener kommer primært fra asiatiske land. Han relanserte dessuten sin teori om at skogbranner i California kunne vært unngått hvis man bare hadde raket bedre.

Trumps svar til pressen føyer seg inn i en rekke av uttalelser og handlinger som flytter USA lenger og lenger vekk fra resten av den øvrige verdens forståelse av klimautfordringene vi står overfor.

Nedbyggingen av klimatiltak

I en kommentar kort tid etter Trumps innsettelse i 2016, advarte jeg om at den nye administrasjonen banet vei for en ny mørketid på klimakampen. Det har vist seg å være rett. Oppsigelsen av Paris-avtalen var bare starten. Trump har satt i gang en voldsom de-regulering av klimalover ved å fjerne strengere utslippskrav for biler, kullkraftverk, gruvedrift, og olje- og gassutvinning.

Presidenten har dessuten startet billigsalg av statlig eide landområder hvor oljeselskaper ønsker å lete etter olje og gass, og startet åpningen av arktiske områder. I fjor høst publiserte The New York Times en oversikt over 76 ulike reguleringer som Trump ønsker å fjerne. Vi snakker om en massiv nedbygging av klimatiltak.

Trump vet at han har sine egne bak seg

Et splittet folk

Som med mye annet er USA splittet i synet på klima og klimatiltak. Kun 4 av 10 moderate republikanere tror på

menneskeskapte klimaendringer. Blant konservative republikanere tror knapt 2 av 10 at mennesker endrer klimaet.

Setter man klimaendringer opp mot økte utslipp, er svarene enda mer nedslående. Hele 7 av 10 konservative republikanere ønsker at USA bør lete etter mer olje, samt dra nytte av mer kullkraft og mer «fracking».

Slike holdninger er trolig bakgrunnen for at Trump-administrasjonen tok sjansen på å lansere den kritiske rapporten forrige uke, uten å forsøke å tone ned konklusjonene. Trump vet at han har sine egne bak seg.

Hvis Trump blir erstattet av en klimavennlig politiker i 2020, vil den nye presidenten ha støtte i folket.

Tross den bekmørke situasjonen i USA, finnes det noen lyspunkt. Unge republikanere tror i større grad på menneskeskapte klimaendringer enn sine eldre meningsfeller. Og blant velgere flest er det en økende bevissthet rundt klimaendringer, samt mer støtte til flere klimatiltak.

Hvis Trump blir erstattet av en klimavennlig politiker i 2020, vil den nye presidenten ha støtte i folket for å gjeninnføre mange tiltak som presidenten nå fjerner.

Fornektelsen koster oss alle

Tilbake i Maja Lundes oppdiktede vestlandsbygd Ringfjorden observerte miljøaktivisten Signe at det nedlagte fiskemottaket hadde fått nytt liv, nå som pakkestasjon for isblokker. Den dødsdømte småplassen hadde pustet nytt liv i lokaløkonomien på bekostning av naturen.

Slik er det også i Trumps USA, hvor presidenten triumferende erklærer at nedlagte industribyer nå går lysere tider i møte:

«We love clean, beautiful West Virginia coal», sa presidenten på et velgermøte i høst. Problemet er at det ikke er noe «rent» med West Virginias kull. Dagens kullgevinst blir derimot morgendagens forbannelse, både i West Virginia og andre steder i verden.

De fleste andre statsledere har innsett denne faren, og at konsekvensene nå står på vår dørstokk. Trump har ikke det.

I «Blå» går det greit med miljøaktivisten Signe. Men generasjonene etter henne må betale prisen for hennes sambygdingers fornektelse. Det kommer vi også til å gjøre.