Først meg selv, og så meg selv

Bor du i et rikt land, for eksempel Norge vil du mest sannsynlig få vaksinen i løpet av de neste månedene. Bor du derimot i, la oss si Niger, ett av verdens fattigste land, er det en stor sannsynlighet for at du må vente i flere år, selv om du tilhører en risikogruppe.

Tre uker inn i det nye året har 50 land startet utrulling av vaksiner. 41 av disse er såkalte høyinntektsland, 8 er mellominntektsland. Ett eneste er et lavinntektsland.

Norske tjueåringer vil få vaksine før afrikanske helsearbeidere

Hvorfor? Fordi verden er blodig urettferdig.

Noen land har bedre kontroll på smitten enn andre. Likevel fordeles ikke vaksinen først til de som trenger den mest. Som Norsk Folkehjelp påpekte i NRK nylig: Norske tjueåringer vil få vaksine før afrikanske helsearbeidere.

 

Vaksinenasjonalisme

Selv om det er rett og rimelig at norske myndigheter først og fremst tar ansvar for norske innbyggeres vaksinedekning, har vår innkjøpsavtale via EU indirekte bidratt til å forlenge tiden det vil ta før fattige land får vaksine.

Sammen med verdens rikeste land, har nemlig EU rensket butikkhyllene for koronavaksiner. Verdens 14 prosent rikeste, har fått tilgang til mer enn 50 prosent av vaksinene. Canada har kjøpt nok til å vaksinere hele befolkningen ni ganger. Slik vaksinenasjonalisme har ført til at legemiddelselskapene har kunnet presse opp prisene, og selge til høystbydende.

Vår innkjøpsavtale via EU har indirekte bidratt til å forlenge tiden det vil ta før fattige land får vaksine

Igjen er det kun smuler til de fattige landene. De har verken penger nok til å konkurrere med de rike landene, eller tilgang til egne produksjonsfasiliteter, slik for eksempel USA og Tyskland har.

Ifølge en studie fra Duke Global Health Innovation Center i Durham i Nord-Carolina, vil størsteparten av befolkningen i fattige land måtte vente til 2024 før de kan bli vaksinert, dersom rike land fortsetter sine aggressive innkjøp.

Kina og Russland har lovet sine vaksiner til det globale markedet og har inngått avtaler med blant andre Brasil, Egypt og Indonesia. Guineas 82 år gamle president fikk den russiske vaksinen i forrige uke – som en del av et forsøk. Det er liten tvil om at Russland og Kina søker økt politisk og økonomisk innflytelse, men de faktiske leveransene har latt vente på seg, og det er stor usikkerhet knyttet til hvor sikre disse vaksinene faktisk er.

Vaksinenasjonalismen har fått lederen i Verdens helseorganisasjon til å se rødt. I en tale til styret i organisasjonen denne uken sa Tedros Adhanom Ghebreyesus: «Verden er på randen av katastrofal moralsk svikt. Prisen betales med liv og levebrød i verdens fattigste land.»

 

COVAX halter

For å sikre rettferdig fordeling av vaksiner, ble det internasjonale samarbeidsprosjektet COVAX etablert tidlig i pandemien. Samarbeidet ledes av Verdens Helseorganisasjon, den globale vaksinekoalisjonen GAVI og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, CEPI.  Målet å distribuere 2 milliarder doser til 91 lavinntektsland innen utgangen av 2021.

Men det er mildt sagt utfordrende når det knapt finnes vaksiner å oppdrive på det globale markedet. Samtidig er de rike landene lunkne med å finansiere COVAX, noe som gjør fremdriften treg. Så langt er 39 millioner doser satt i de rikeste landene. 25 – tjuefem – doser er satt i ett av de fattigste landende.

Og selv om COVAX lykkes, vil 2 milliarder doser bare dekke 20 prosent av befolkningen i utviklingslandene. Det er veldig langt unna flokkimmunitet.

Norge har gjennom vårt utenriksdepartement og generøse støtte over bistandsbudsjettet satset tungt på COVAX, men helseminister Bent Høie har selv uttalt at de tidlig skjønte at samarbeidet gikk for tregt til at Norge kunne benytte seg av det. Nå er COVAX redusert til et slags bistandsprosjekt og pengene fra rike land uteblir.

Hadde de rike landene forpliktet seg til å kjøpe sine vaksiner gjennom COVAX ville alle land hatt mer forhandlingsmakt i møte med legemiddelselskapene

Dette begynner også utviklingslandene å forstå. I forrige uke ble det kjent at den Afrikanske Union hadde fremforhandlet en egen avtale om 270 millioner doser. Et åpenbart problem er at de fattigste afrikanske landene ikke har råd til å betale det samme som de rike landene for vaksinen. Løsningen er så langt at de tar opp lån, som siden skal betales tilbake. Disse lånene kommer på toppen av allerede store gjeldsbyrder som mange av landene har slitt med lenge.

Hadde de rike landene forpliktet seg til å kjøpe sine vaksiner gjennom COVAX, i stedet for å inngå avtaler direkte med vaksineprodusentene, ville situasjonen vært annerledes. Da ville alle land hatt mer forhandlingsmakt i møte med legemiddelselskapene, og kunnet presse ned prisen sammen.

For at COVAX skal lykkes er de avhengig av de billigere vaksinene som hittil ennå ikke har fått godkjenning, snarere enn vaksinene fra Pfizer/BioNTech og Moderna som bruker dyrere mRNA-teknologi.

COVAX har så langt inngått uforpliktende avtaler med AstraZeneca, Novavax og Sanofi på totalt 400 millioner doser, med muligheter for å bestille flere hundre millioner ekstra når den er klar – og om de får pengene de trenger til å gjøre det. Dessverre har de tre selskapene møtt på forsinkelser som gjør at utrulling av disse vaksinene drøyer. I mellomtiden dør det stadig flere.

 

Økende smitte i Afrika

Globalt er mer enn 2 millioner mennesker døde, 96 millioner mennesker er smittet. USA har flest i absolutte tall, men etter USA kommer India og Brasil. Andre utviklingsland som er hardt rammet er Colombia, Mexico, Indonesia, og Bangladesh – for å nevne noen.

Også på det afrikanske kontinentet øker smitten, etter at de lenge var skånet for store utbrudd. Sør-Afrika er spesielt hardt rammet. Totalt har mer enn 37 000 sørafrikanere dødd av korona, over 4000 av dem er helsearbeidere. Her er man også urolige for det muterte viruset. Selv om det ikke er noe som tyder på at denne varianten er farligere, smitter den mye lettere.

Vi er ikke trygge før alle er trygge

Det er mye som tyder på at Afrika er på vei inn i sin andre bølge, og at den vil bli verre enn den første. I Malawi er for eksempel antall smittede doblet den siste måned. Får ikke myndighetene kontroll, vil det få katastrofale følger for det lille landet med over 18 millioner innbyggere.

Dessuten er det grunn til å tro at mørketallene i utviklingsland er store på grunn av manglende testing og underrapportering. Mange land i Asia og spesielt i Afrika fører ikke statistikk over dødsfall eller dødsårsaker. I en studie fra november 2020 anslås det at kun 2 prosent av de som døde av viruset i Sudans hovedstad Khartoum ble registrert.

 

Krever systemisk endring

Mandag denne uken kunngjorde regjeringen at de vil donere vaksinene som blir til overs når alle Nordmenn har fått sine doser. Også andre land har uttalt lignende. Men det kan ikke være sånn at de fattige landene skal stå med lua i hånda og vente til barmhjertigheten når dem. Eller til legemiddelselskapene går med på å sette ned prisene. Det kan ta for lang tid.

Da effektive AIDS-medisiner ble utviklet på 1990-tallet, tok det nesten to tiår før de ble lett tilgjengelige for de hardest rammede befolkningene i Afrika. I løpet av den tiden døde millioner av afrikanere. Med vaksinene som ble laget til fugle- og svineinfluensaene skjedde det samme. Dette skyldes prissetting, men også rigide patentlover.

Dette skyldes prissetting, men også rigide patentlover

Derfor har utviklingslandene, med Sør-Afrika og India i spissen fremmet et forslag i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om å få unntak fra organisasjonens patentregelverk TRIPS, mens pandemien pågår.

Forslaget innebærer et midlertidig unntak for immaterielle rettigheter på produkter som beskytter mot og behandler COVID-19. Kort fortalt vil det gi de fattige landene frihet til å masseprodusere og distribuere generiske vaksiner, til en pris langt under det de nåværende distributørene tar betalt.

Nesten alle lav- og mellominntektsland støtter forslaget, mens de rike landene stemte imot i WTO -også Norge. Regjeringen begrunner dette med at det allerede eksisterer mekanismer innenfor TRIPS som gjør at landene kan produsere egne legemidler, at forslaget er «for vidtgående», og at det ikke vil være mulig å sikre enstemmighet i WTO. SV sendte inn et hasteforslag på Stortinget i høst, for å få regjeringen til å snu, men fikk ikke resten av opposisjonen med seg.

Også blant norske organisasjoner er det uenighet. Mens Leger Uten Grenser beskylder Norge for å være på parti med legemiddelindustrien, kaller Kirkens Nødhjelp forslaget for et blindspor.

 

Folkehelsa først

Det haster å få vaksiner nok til alle verdens land og folk, men det er liten tvil om at idealisme og solidaritet møter sterke økonomiske og politiske egeninteresser i døra. Selv om forslaget i WTO har utfordringer ved seg, ville reelle samtaler og forhandlinger om dette i WTO representert et nødvendig taktskifte i global helsepolitikk og vært en drivkraft for endring.

Fortsetter vi som nå styrer vi rett mot isfjellet – også vi som sitter i livbåtene

Slik det ser ut nå er det makt og penger som rår, der de fattige landene taper – igjen. Men for å håndtere både denne og framtidige pandemier trengs mer globalt samarbeid og mer internasjonal rettferdighet. Da må profitt og egeninteresse vike for vår globale folkehelse. Vi er ikke trygge før alle er trygge. Fortsetter vi som nå styrer vi rett mot isfjellet – også vi som sitter i livbåtene.