Fryktens virus

I september 1923 ødela det store Kanto-jordskjelvet store deler av Tokyo, hovedsakelig på grunn av branner. Ryktene spredte seg, ofte gjentatt i pressen, om at koreanere planla å utnytte katastrofen ved å starte et voldelig opprør. Koreanerne var en foraktet og fattig minoritet i Japan, og noen japanere tok saken i egne hender. Bevæpnet med sverd, bambusspyd og til og med skytevåpen, gikk de løs på alle som hørtes eller så koreanske ut. Nærmere 6 000 mennesker ble drept, mens politiet så på eller til og med deltok i drapene.

Dette var ikke et unikt japansk fenomen. At upopulære minoriteter utsettes for massakre fra mobber, er fortsatt altfor vanlig. Da hinduer begynte å drepe muslimer i Dehli nylig, var det indiske politiet like passivt, eller like medskyldig, som japanske myndigheter var i 1923. En trenger ikke gå langt tilbake i europeisk eller amerikansk historie for å finne lignende, eller til og med verre, tilfeller av lynsjing og massedrap.

Irrasjonell vold oppstår ofte på grunn av panikk. Og panikk kan lett oppstå under en helsekrise eller i etterkant av en naturkatastrofe. Mangel på sannferdig offentlig informasjon kan føre til konspirasjonsteorier, som blir dødelige når politikere eller media bevisst pisker dem fram.

Irrasjonell vold oppstår ofte på grunn av panikk.

I Japan i 1923 ba innenriksdepartementet politifolk om å være på utkikk etter koreanere som så ut som de var ute etter bråk. I Dehli oppfordret en lokalpolitiker fra regjeringspartiet folk til vold ved å love å sende mobber mot en fredelig muslimsk demonstrasjon dersom politiet ikke slo hardt ned på demonstrasjonen først.

Kan panikken vi nå ser rundt det nye koronaviruset Covid-19 få liknende konsekvenser? Heldigvis har det hittil ikke vært noen massakrer. Men oppførselen til enkelte politikere har vært bekymringsfull, for å si det mildt. I Italia har opposisjonsleder Matteo Salvini sagt at migranter er en trussel mot landet fordi de er bærere av virus. Og han har kritisert myndighetene for å redde afrikanske migranter. Høyreorienterte nasjonalister i Hellas tar til orde for konsentrasjonsleirer for flyktninger for å beskytte befolkningen mot smitte.

Også er det USAs president Donald Trump. Hans hovedbekymring er at panikken rundt viruset vil skade aksjemarkedene. Så det første han gjorde var å beskylde sine politiske motstandere for å «politisere» epidemien. Dette er åpenbart ikke den beste måten å holde folk skikkelig informert på, og det gir rikelig med grunnlag for konspirasjonsteorier. Trumps sønn Donald Jr gikk lenger, og erklærte at Demokratene ønsker at sykdommen skal drepe millioner av mennesker, bare for å skade faren hans politisk. Tom Cotton, en republikansk senator fra Arkansas og mulig presidentkandidat i framtiden, har gjentatt avsannede spekulasjoner om at kinesiske myndigheter har produsert Covid-19-viruset som et biologisk våpen.

Folk som sprer konspirasjonsteorier som fyrer opp slike drapsmenn har i det minste litt ansvar.

Slike absurditeter dempes innimellom litt når de skaper for mye motstand i offentligheten. Men skaden har allerede skjedd. En venn i New York observerte sist uke hvordan en svær hvit mann henvendte seg til to asiatiskutseende kvinner, og fortalte dem at han håpet koronaviruset ville drepe dem, «akkurat som vi gjorde mot folket deres i Hiroshima».

Mannen var åpenbart ute av kontroll. En får håpe at amerikanere flest, inkludert hvite mannlige amerikanere flest, blir frastøtt av slik oppførsel. Problemet er at når velkjente senatorer og andre med viktige offentlige stillinger begynner å spre slike ondsinnede konspirasjonsteorier, så vil folk som er ute av kontroll føle at de har fripass til å si og gjøre ting de ellers ikke ville sagt eller gjort. Det trengs ikke mange slike folk for å lage en voldelig mobb.

Dette er grunnen til at det er galt å avskrive folk som gale einstøinger når de dreper med rasistisk, politisk eller religiøs begrunnelse. Folk som Anders Behring Breivik, som drepte 77 mennesker i Norge i 2011 som del av sin krig for å redde Vesten fra marxister, multikulturalister og muslimer, er kanskje ensomme aktører. Men folk som sprer konspirasjonsteorier som fyrer opp slike drapsmenn har i det minste litt ansvar. Det samme gjelder muslimske ekstremister som oppfordrer til hellig krig mot onde vantro, eller politikere som hevder at flyktninger tar med seg forferdelige sykdommer som truer landene deres.

Det som trengs er ekspertise, internasjonalt samarbeid og uttalelser fra våre politiske ledere som prøver å dempe frykten.

Covid-19 er en trussel, som alle andre sykdommer som kan føre til pandemier. Likevel prøvde Trump å kutte budsjettet til Centers for Disease Control and Prevention, og han har ikke erstattet gruppene i Det nasjonale sikkerhetsrådet som er ansvarlige for respons mot pandemier. Presidenten og tilhengerne hans stoler ikke på eksperter, og mannen som er utnevnt til å lede kampen mot koronaviruset, visepresident Mike Spence, er skeptisk til vitenskap.

Men det er vitenskap, ikke bønn, som trengs for å demme opp for en sykdom som truer kloden. Å bygge en svær mur eller stenge folk inne i konsentrasjonsleirer er ikke bare inhumant, det er også en lite effektiv medisin. Og å bruke krisen til å oppildne til hat, kan ha dødelige konsekvenser. Det som trengs er ekspertise, internasjonalt samarbeid og uttalelser fra våre politiske ledere som prøver å dempe frykten. Dessverre ser vi nøyaktig det motsatte mange steder i verden.

 

Copyright: Project Syndicate, 2020
www.project-syndicate.org