Gambling med barns helse

Det settes smitterekord på smitterekord. Smitten øker kraftig blant de yngre aldersgruppene. Det får mange foreldre og fagfolk til å reagere.

Leger og forskere frykter langtidsskadene, som vi foreløpig vet lite om. «Jeg forstår veldig godt at foreldre er bekymret, jeg er en av dem. Man vet ingenting, eller veldig lite, om de alvorlige kognitive «long covid»-symptomene blant barn. […] Man burde ikke la barn utsettes for dette», sier Arne Søraas, som leder den norske koronastudien.

Sykehusene forbereder seg nå på å ta imot flere covid-syke barn.

Barnelege Bodil Håheim uttalte for noen dager siden at «Jeg mener at det er uforsvarlig. Vi har et mer smittsomt virus, som gjør flere barn syke. Det er også større smittespredning i den aldersgruppen. Og så sender vi dem likevel på en skole som i praksis ikke har smittevern.»

Assisterende bydelsoverlege og skuespiller Anders Danielsen Lie påpeker myndighetenes dobbeltkommunikasjon: «Myndighetene har hatt et ønske om å skåne barn og unge i pandemiens siste fase. For fravær fra skole og undervisning, for eksempel. Det vi merker nå, er at de samme myndighetene legger et press på oss for å holde kontroll på pandemien. Da må vi innføre innstramminger og lokale tiltak som nettopp gir barn mer skolefravær, sier han. Han mener myndighetene burde ha vært ærlige på at man har sluppet smitten løs med vilje: «Jeg tror det hadde vært riktigere å si til befolkningen at vi nå har sluppet pandemien fri, og at vi mener det er forsvarlig ut fra vaksinasjonsgraden», sier han.

Sykehusene forbereder seg nå på å ta imot flere covid-syke barn. Samtidig nærmer det seg høysesong for andre sykdommer, blant annet RS-virusinfeksjoner, som medfører økt belastning på barneavdelingene.

Foreldre til barn med underliggende sykdommer er naturlig nok redde.

Foreldre til barn med underliggende sykdommer er naturlig nok redde for hvilke konsekvenser det vil ha for barna deres om de skulle bli smittet. Mari Saltkjel er mor til et alvorlig sykt barn. I en kronikk i Vårt Land spør hun: «Hva med de syke barna i risikogruppen? De barna som fortsatt ikke er gamle nok til å få vaksine, men som risikerer et alvorlig sykdomsforløp, og kanskje også død? Hvordan skal de syke barna og familiene deres leve når regjeringens åpningsplan ikke tar hensyn til deres behov? […] Selv når smitten øker og samfunnet samtidig åpner opp, forblir forståelsen for de syke barnas situasjon underkommunisert.»

Med skoler på grønt nivå og smitte som får løpe løpsk, sier magefølelsen hos mange at barna ikke bør gå på skolen. Samtidig vet vi at hjemmeskole ikke fungerer for alle barn – særlig ikke for de yngste.

Barn med underliggende sykdom går glipp av så mye selv når det ikke er koronapandemi i samfunnet. Mange har for eksempel mye fravær fra skolen, har begrensede muligheter for å delta i fritidsaktiviteter, og lever i perioder isolert og med strengt smittevern. «Da korona traff landet i 2020 så gikk helsemyndighetene ut og presiserte at nedstenging og strengt smittevern var strengt nødvendig for å beskytte eldre mennesker og dem i risikogruppa. Mens nå, når det gjelder barn og unge, så virker de sykeste og de døende barna i Norge å være fullstendig glemt», sa styreleder i Løvemammaene, Bettina Lindgren i en debatt i Dagsnytt 18: «Det oppleves rett og slett som at våre barn blir kasta under bussen.»

Helsemyndighetene har ingen plan for hvordan disse barna skal ivaretas og vernes mot smitte.

En uformell spørreundersøkelse i Facebook-gruppa «Løvemammaene og løvepappaene», en støttegruppe for foreldre som har barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, viser at de fleste sender barna i skole og barnehage med en utrygg følelse, og at mange savner informasjon fra helsemyndighetene om hva de skal gjøre for å beskytte barna sine.

Men helsemyndighetene har ingen plan for hvordan disse barna skal ivaretas og vernes mot smitte mens man med viten og vilje lar smitten løpe løpsk på barnehager, skoler og fritidsaktiviteter. Å holde barna hjemme fra skolen – igjen – er løsningen for mange, noe som i tur går utover foreldrenes arbeidsdeltakelse. I tillegg har mange av disse barna søsken som er redde for å komme hjem med smitte. Skal man da holde barn som ikke er i risikogruppa hjemme også?

De som har barn som er ekstra utsatt for sykdom og infeksjoner, står oppi et alvorlig dilemma de skulle sluppet å ha ansvar for: Skal de sende barna i skole og barnehage, fordi det er bra for barna å være sammen med jevnaldrende og ha en mest mulig vanlig hverdag? Eller skal de holde barna hjemme, med det det innebærer av isolasjon, hjemmeskole og arbeidsfravær?

Det kan bli mitt barn. Det kan bli ditt.

Jeg kan selv kjenne på den grusomme følelsen det må være å velge feil – å sende ungen min på skolen selv om magefølelsen sier noe annet, og så oppleve at hun blir smittet og alvorlig syk – hun som sannsynligvis ikke vil greie seg gjennom en respiratorbehandling. Selv om sjansen for alvorlig sykdom eller langtidsskader er liten, vil den ramme flere jo flere som blir syke. Det kan bli mitt barn. Det kan bli ditt. «Ville du tatt sjansen hvis du hadde hatt et veldig sykt barn?», ble helsedirektør Bjørn Guldvåg spurt i Dagsnytt 18 i forrige uke. Han svarte ikke på spørsmålet, men hadde «stor forståelse» for bekymringen.

Med mye smitte rundt omkring utfordres også testkapasiteten. En mor i Trondheim valgte å betale 2000 kroner for koronatest på Aleris for å slippe å vente den uka det ville ta å få test hos kommunens teststasjon. «Skal folk gå i en uke med symptomer og ikke få teste seg uten å betale privat?», spurte hun oppgitt. I Oslo opplevde en annen mamma å sitte telefonkø hos koronatelefonen i 40 minutter, bare for til slutt å få beskjed om at kapasiteten var sprengt, systemet var nede og det var umulig å bestille time for testing. Begge disse mødrene har barn med underliggende sykdom som gjør dem særlig utsatt for koronasmitte.

Men det at smitten brer seg nærmest ukontrollert er ikke bare et problem for barn med underliggende tilstander, som har høyere risiko for alvorlig sykdom om de skulle bli smittet. Det gjelder i høyeste grad de friske barna også. De som skal oppleve å få en vattpinne oppi nesa med jevne og ujevne mellomrom fordi de går på en skole med mye smitte. De som opplever at fritidsaktiviteter blir avlyst og bursdagsfeiringer må utsettes. Som kanskje må forholde seg til nye perioder med hjemmeundervisning.

Helsesykepleiere forteller om barn og ungdom som er redde for smitte, og som kjenner på skam og skyldfølelse hvis de tester positivt.

Det nye testregimet, der medelever til noen med positiv test kan teste seg ut av karantene, byr også på utfordringer. «Da er det en ny i klassen som er positiv, og så er det på’n igjen. Man blir aldri ferdig. Vi kan ikke fortsette sånn», sier Ann Karin Swang, som er leder av Landsgruppen av helsesykepleiere. Utdanningsforbundets leder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, sier det er fortvilelse blant elever, lærere og ledere i skolen, og kaller situasjonen «kaotisk». Helsesykepleiere forteller om barn og ungdom som er redde for smitte, og som kjenner på skam og skyldfølelse hvis de tester positivt.

For ikke å glemme at barn har foreldre som er i arbeid. Som Elisabeth Figenschou (nestleder i Barnesykepleierforbundet) skrev på Twitter forleden: «Hvis alt samfunnskritisk helsepersonell, lærer og ansatte i barnehage som selv er foreldre må være hjemme med sine covid-smittede barn fordi noen åpnet alt på grønt nivå og smitten får løpe løpsk – hvem skal da være på jobb?»

Helsemyndighetene selv hadde ikke forutsett at smitten skulle øke så kraftig. FHI anslo et mye lavere smittetall enn det vi nå ser. «[A]ntakelig har dette sammenheng med at gjenåpningen har ført til enda større kontakthyppighet med påfølgende smitteøkning enn vi la til grunn, særlig blant barn og unge rett før og etter skolestart», forklarer avdelingsdirektør i FHI Line Vold til VG.

Det er ingen tvil om at grønt nivå er det beste for barna når smitten er under kontroll. Men nå trengs det tiltak for å bremse smitten.

Det er ingen tvil om at grønt nivå er det beste for barna når smitten er under kontroll. Men nå trengs det tiltak for å bremse smitten. Foreldre til barn i risikogruppa må få tydelige råd om hva de bør gjøre. Blant annet må myndighetene vurdere å tilby vaksine til barn under 12 år i denne gruppa, og til friske barn ned til 12 år. For tre uker siden sa helseminister Bent Høie at alle som ikke er vaksinert, etter hvert vil bli smittet med koronaviruset. Å la smitten løpe fritt blant barn under 16 år, er risikabel gambling med helsen deres.