Gjør snill sterk igjen

Det er ganske åpenbart at snille gutter og jenter ikke kommer langt på den internasjonale politiske arena for tiden. Det er ikke fordi snille folk ikke finnes, de finnes, og de er best. Jeg tipper de snille har de beste livene også, siden folk har det med å tiltrekke seg andre folk med omtrent samme egenskaper som seg selv.

Jeg ser snillhet hver dag, i smått og stort, på buss eller butikk. Uten snillhet hadde vi ikke orket være en art på denne kloden, men dødd oss selv ut for lengst.

Nei, problemet er ikke at snillhet ikke finnes. Problemet er at det ikke lenger er et ideal, i politikk for eksempel, dersom du skal til topps der og få skikkelig makt. Hvordan ble det sånn?

Hvorfor klapper folk når han snakker?

Når ble solidaritet med folk som er reelle ofre her i verden, til anklager om «godhetstyrann»? Når ble det å være en alliert med en undertrykket gruppe som kjemper for politiske og sosiale rettigheter, til beskyldninger om «woke»?

Hvordan kan Donald Trumps ublu, skremmende og pinlige kvinneforakt, vulgære ordbruk, trakassering av meningsmotstandere, truende framferd og åpenlyse rasisme, være en president verdig?

Hvorfor klapper folk når han snakker? Hva klapper de for? Hvorfor ville nesten halvparten av norske unge menn stemme på en slik stusslig type, og hvorfor syntes Danby Choi Trump var «kul»?

Mange spørsmål, men hva er egentlig svarene, på at snill og vennlig har blitt danket ut av slem, selvopptatt og en karikatur av macho?

I snart 50 år har vi hatt et nyliberalt økonomisk og politisk system som har oppfordret hver og en av oss til å konkurrere med hverandre, være våre egne lykkes smeder alene gjennom livet, og skylde på oss selv om vi feiler, eller feire kun oss selv hvis vi har suksess.

Selv blir jeg utslitt bare av å tenke på å leve sånn.

Såkalte «vinnere» eller «tapere» har flomlys på seg. Det er mange som lever liv i frykt for det siste og styrer sine politiske valg etter redsel. Kanskje er det sånn at vi har fått de menneskene samfunnet formet oss til?

Og at økt økonomisk ulikhet rammer oss som en pandemi større enn pandemien, uten at det tas tilsvarende globale grep for å stanse galskapen, er ingrediensen som setter psyken ut i praksis?

Kanskje er det sånn at det går en blå tråd fra nyliberalismens dyrking av konkurranse og individet, til figurer som Andrew Tate, Elon Musk og Donald Trump?

Nyliberalismen var alltid mer enn politikk og økonomi, det var og er en ideologi. Vi som lever våre liv inni den, internaliserer budskap, kommando – og idealer. For nyliberalismen favoriserer visse personlighetstrekk og straffer andre.

Målet er få mer ut av en gitt situasjon enn alle andre som er i samme situasjon. I dag ser vi hvordan Trump drifter sitt liv og politikk helt transaksjonelt, og målet er hele tiden «å vinne», få litt mer enn motparten.

I dag ville en hel haug med mennesker kaldt Gandhi en «godhetstyrann».

Selv blir jeg utslitt bare av å tenke på å leve sånn. Det er det mange som blir. Det er ikke uten grunn folk sliter med indre slitasje, uro, angst og annet tilhørende ræl som konsekvens av å leve på markedets nåde og i konkurranse med andre – selv når det gjelder helt basale ting som et sted å bo.

Historikeren Ramachandra Guha, som ga ut boken India After Gandhi i 2023, forklarte i podkasten Empire hvordan Gandhi i dag ikke lenger har den statusen han hadde før i India, og særlig ikke hos unge menn. For unge menn der, som her, lener seg mot klisjeene av «sterk» og «modig», som å ha en sterk kropp og være breial, fremfor å beundre det som faktisk er sterkt og modig:

Å møte statens vold med standhaftig og selvsikker ikkevold. Å være villig til å dø, men ikke drepe for en sak. Å ha som mål å frigjøre et folk og velte et imperium.

I dag ville en hel haug med mennesker kaldt Gandhi en «godhetstyrann». Muligens woke. Skal det ikke være lov å ta det landet man vil ha heller nå? Skal det ikke være lov å ha en aldri så liten koloni, eller i alle fall 12 militære baser i landet?

Hva betyr det vel å frigjøre et land, hvis man ikke kan flekse muskler og si noe nedsettende og frekt om andre mens man skryter av seg selv?

Vips, du er åpen for å bli ledd av og hånet, som en selvfølge.

Vi ser avarter i trumpisme i alle deler av kultur og samfunn. Vi leser om at trusler, ekskludering og hierarkier preger russetiden – hvert år, mens VG nylig skrev om hvordan karakterpress, sexpress, drikkepress, utseendepress og et strengt sosialt hierark preger hverdagen på en videregående skole i Oslo.

Det gjelder selvsagt ikke bare der. For å toppe dette skal ungdom i tillegg drive med «selvoptimalisering».

Det er nesten så man får lyst til å gi dem en sixpack øl, fremfor at de skal lage en på kroppen sin.

Vi har glemt sjokket over reality-TV der folk skamløst baksnakket andre for åpent kamera, en form for baksnakking vi trodde det var skamfullt å drive med, selv i det private. Vi har sett Idol, Trumps TV-show Apprentice og andre talentkonkurranser med nådeløse kommentarer fra dommere og latterliggjøring i sosiale medier.

Det siste foregår dessuten hele tiden:

Noen snubler på gaten, sier noe dumt i et foredrag, ordlegger seg klønete på en dårlig dag eller drikker seg for full og gjør noe dust: Vips, du er åpen for å bli ledd av og hånet, som en selvfølge.

Det første vi kan gjøre er møte latterliggjøring av andre eller Trumps språkbruk med det motsatte.

Unge tør ikke slå seg løs på dansegulvet eller på en fest. Tenk om noen filmer dem og deler, fordi folk gjør dette: Filmer og deler. Det er ikke engang en ettertanke eller omtanke for den som er offer for «moroa». Det har blitt en (u)vane. Noe vi har vennet oss til.

Alle mennesker er «noen av oss». Også Trump og personligheten hans, og avskygningene av denne væremåten vi ser i mange deler av samfunnet.

Skal vi gjøre snillhet, godhet, raushet og omsorg stort og sterkt igjen, må vi ha et samfunn rundt oss som politisk, økonomisk og ideologisk forvalter de samme verdiene.

Det første vi kan gjøre er møte latterliggjøring av andre eller Trumps språkbruk med det motsatte:

Ro, avvisning og sindighet, og heller være snille med hverandre.

(Først publisert i Dagsavisen.)