Gratis lunsj til alle – sparepolitikken er død!

Hadde det ikke vært behagelig om hele Nasjonal transportplan var ferdig finansiert? Glem alle budsjettsprekker og utsettelser. Mer vei til alle! Og tenk all den nye klimateknologien vi kunne finansiert.

Må vi tenke nytt om «økonomisk ansvarlighet», og er det egentlig så viktig med “balanserte budsjetter»?

Innstrammingspolitikk og budsjettkontroll har lenge vært fyord, særlig på den politiske venstresiden og særlig etter finanskrisen og økonomisk sulteforingen av euroland etter euroland. En upopulær politikk, men er den kanskje også helt feil? For hvorfor kan ikke en stat bare trykke de pengene den trenger.

Denne tanken er det stadig flere som tenker, og du finner den så vel hos politikere på venstresiden, som hos konservative finansministere og verdenskjente økonomer.  «(…) the world has changed in ways that make austerity policies more destructive than they used to be», skriver blant Paul Krugman i New York Times forrige uke.

Ideen med å bruke mer penger har gjenoppstått i en økonomisk situasjon der rentene er så lave at det koster utrolig lite å låne dem

Ideen med å bruke mer penger har gjenoppstått i en økonomisk situasjon der rentene er så lave at det koster utrolig lite å låne dem. I noen land betaler folk for å få låne deg penger til og med. Fordi rentene er negative.

Det høres utrolig ut, men skjer fordi vi sparer mer enn det skjer investeringer i økonomien. Det finnes rett og slett masse penger som ikke finner veien til nok investeringer.

Høy sparing kommer blant annet av usikkerhet i økonomien og at befolkningen aldres. Flere sparer mer til pensjon. Usikkerheten og lave vekstrater gjør investeringene mindre. Som følge av det står økonomien i stampe, og i land som Tyskland truer resesjonsspøkelset. Å sette renten ned skal i teorien øke aktiviteten i økonomien, og det pleide å gjøre investeringer mer attraktivt. Men det er ikke sikkert at det virker lenger.

Så når renten er negativ og renteverktøyet har utspilt sin rolle – hva gjør man da?

Myndighetene må si ja takk til disse «ledige» pengene og bruke dem på å investere

I mangel av fungerende pengepolitikk, må myndighetene gripe til andre verktøy. Som Paul Krugman skriver i New York Times. Myndighetene må si ja takk til disse «ledige» pengene og bruke dem på å investere. Økonomien må heller stimuleres over statsbudsjettet, gjennom den såkalte finanspolitikken. En del av forkjemperne for en slik politikk, gjerne kalt Modern Monetary Theory, mener det er store muligheter for at stater selv kan trykke penger for å finansiere finanspolitikken.

Økonomisk vekst forutsetter en viss aktivitet, og til nå har rentejusteringer fungert som et godt verktøy i å varme oppe eller kjøle ned økonomien etter behov. Men med svært lave renter er det etter hvert mindre og mindre å gå på, og effekten av negativer renter over tid er det ingen som vet hva er. Det kan tvinge finanspolitikken på banen.

Er det så enkelt? Frykten for høy inflasjon, høyt prispress, er utgangspunktet for at man fører en såkalt ansvarlig økonomisk politikk, og er også grunnen til at vi ikke sparer oljepengene i Norge, men i utlandet. Og det er nok lurt å være bekymret for både hyperinflasjon og tilliten til hele økonomien dersom det bare er å trykke de pengene man trenger til enhver tid. Men flere og flere mener likevel det er store muligheter for å bruke mer enn i dag.

I land som Japan og USA, som har skyhøy gjeld allerede, ser man en bemerkelsesverdig stabil prisvekst.

Løser det alle problemer? Neppe. Pengestrømmen vil ikke være ubegrenset, og lar seg begrense av inflasjonen når den tar seg opp igjen. Det er heller ikke alle formål som vil være egnet til å stimulere økonomien. De ekstra pengene bør brukes på mer målrettede investeringer, som utdanning og infrastruktur. Å bruke dem på for eksempel skattekutt vet vi er en mindre effektiv måte å sparke i gang økonomien igjen på. Norge er dessuten også her et annerledesland med penger på bok, foreløpig normal inflasjon og positive renter.

Å spare seg til fant er enda dummere nå enn før.

Likevel: I land som Japan og USA, som har skyhøy gjeld allerede, ser man en bemerkelsesverdig stabil prisvekst, noe som kan tyde på at frykten for store offentlige budsjettunderskudd er overdrevet. Slik situasjonen i verdensøkonomien er nå, med lav vekst og lave renter, må mange land trolig burde bruke mer penger for å få fart på sakene. En politikk som er mer målrettet enn enda flere rentekutt er trolig det som er det “ansvarlige” å gjøre nå. I hvert fall kan det vise seg at det å spare seg til fant er enda dummere nå enn før.