Greta på Kreta

I slutten av november var jeg på Kreta for å høste oliven fra vår lille lund. 19 trær ga 360 kilo med oliven, som ble levert til presseriet i ti sekker, og kom ut igjen som 66 liter jomfruolje. Det skulle vært mer. En kraftig vind dagen før innhøstingen ødela nesten en tredjedel av avlingen.

Ekvivalenten i Norge ville vært om vi plutselig gikk tom for potetene som lagde Maarud-potetgullet vårt.

For oss spiller det ingen rolle. 66 liter er nok til både liten og stor familie. Men for naboene som lever av olivendyrking, er uregjerlig vær en konstant kilde til bekymring – og, som i dette tilfellet, redusert inntekt. Hellas er verdens tredje største olivenproduserende land og brorparten kommer fra Kreta. Produksjonen i år vil bli betydelig mye lavere enn i fjor. På grunn av de ilske værgudene.

I smørspisende Nord-Europa er oliven og olivenolje luksus. Men i Sør-Europa er dette livsnødvendigheter, og har alltid vært det. Olivenolje har smurt tannhjulet i sivilisasjonsutviklingen, og er blitt brukt til alt fra mat til oppvarming, lys og parfyme.

Olivenolje har vært like viktig som nordsjøolje, pizza Grandiosa og Ringnes er for oss i dag. Hver gjennomsnittsgreker forbruker nesten 20 liter i året. Ekvivalenten i Norge ville vært om vi plutselig gikk tom for potetene som lagde Maarud-potetgullet vårt. Vår kulturelle identitet ville blitt fundamentalt forandret.

Klimaendringene er ikke abstrakt og teknisk, slik man ofte får inntrykk av.

Jordbrukere er ikke er ukjent med storm, flom, tørke, skogbranner og andre klimatiske kykloper, men på Kreta som andre steder i verden, er sesongene blitt mer ytterliggående. Hetebølger, tørke, flom og skogbranner har redusert avlingene med mellom 15 og 20 prosent på Kreta. Bildet er identisk andre steder i Hellas, som i Peloponnes på fastlandet. «Vil Kalamata-oliven bli utryddet på grunn av klimaendringene», spurte nyhetsbyrået Reuters torsdag. Svaret er «muligens».

En studie fra Euro-Mediterranean Center on Climate Change viser at Italia må forberede seg på 21 prosent mindre oliven i årene framover. Tilsvarende tall for Hellas, Tyrkia og Balkan er 23 prosent, mens det er hele 80 prosent i Midtøsten. Tre millioner mennesker i verden har oliven og olje som levebrød. Snart kan vi bruke preteritum.

Dette gjelder også andre basisvarer som korn, frukt, grønnsaker og nøtter. Verdens risproduksjon, som 3, 5 milliarder mennesker er avhengig av, er truet av økte temperaturer og erosjon. I likhet med 60 prosent av verdens hvete-produksjon. Bønner vil ikke lenger være mulig å produsere i Zambia, Zimbabwe og Tanzania innen 2050. 80 prosent av alle epler i India produseres i Kashmir-regionen. Årets avling ble halvert på grunn av altfor tidlig frost og snøfall – for tredje året på rad, kunne vi lese i avisa The Guardian sist uke.

Frølageret på Svalbard er vår olivenkvist som dua kommer med til Noahs ark etter flommen.

En fersk artikkel i magasinet Advances in Nutrition viser at vi ikke bare må forberede oss på mindre mat og høyere priser, men at den som blir produsert, vil være langt fattigere på vitaminer og andre næringsstoffer. To milliarder mennesker i dag sliter allerede med feilernæring. Vi må forandre måten vi produserer mat på, mener en av forskerne bak rapporten. Og: «Vi må gjøre det raskt». Et av forslagene er å gi vitaminer til appelsiner, for eksempel. Velkommen til bakvendtland.

Klimaendringene er ikke abstrakt og teknisk, slik man ofte får inntrykk av. Det er veldig bakkenært. Jorda, og det som kommer opp av jorda, er det som holder oss i live, noe menneskearten var bedre til å huske på i gamle dager. For en god stund siden arrangerte guden Zevs en konkurranse for å avgjøre hvem som skulle bli skytsengel for det som i dag er hovedstaden i Hellas. Den med finest gave vant. Poseidon tok med seg saltvann. Athena tok med et oliventre. Hun vant soleklart.

Demeter, den greske gudinnen for avlinger og innhøsting, hadde sex med halvguden Iasion i en pløyd åker på Kreta. Resultatet ble sønnen Plutos, guden for rikdom. Når Demeter ble forbannet, kuttet hun bare ut avlinger til menneskene og de ble fattige og sultet i hjel. Det hadde en oppdragende effekt.

En Pew-undersøkelse fra 2019 viste at grekerne er de mest bekymra i verden for klimaendringene.

Mat kommer først i Maslows behovspyramide, ikke riksveier, kulturhus, bensinstasjoner og andre bygg og infrastruktur vi skal bruke 85 milliarder kroner på å sikre i årene framover, som Aftenposten skrev onsdag. Frølageret på Svalbard er blitt kåret til en av de mest innflytelsesrike prosjektene i verden de siste femti årene, men ikke fordi designen er spektakulær.

Lageret inneholder 5 400 plantearter fra hele verden. 12 000 års landbrukshistorie i et hvelv i Longyearbyen 100 meter inn i fjellet. Sånn i tilfelle vi driter oss ut. Frølageret på Svalbard er vår olivenkvist som dua kommer med til Noahs ark etter flommen.

En Pew-undersøkelse fra 2019 viste at grekerne er de mest bekymra i verden for klimaendringene. Jeg tror det er fordi alle mann alle er med på å plukke oliven hver høst og ser med egne øyne hva som foregår. Pluss at de gjennom 2500 år er blitt oppdratt til at gudene på Olympus hevner seg grufullt på de som kødder med naturen.

Så når den moderne miljøgudinnen Greta Thunberg brøler og hytter med nevene, bør vi lytte andektig. Hun har Demeter på sin side.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 20. desember 2021.)