Gunhilds verden av i går

Gunhild Stordalen og forlaget hennes fikk stemningsskiftet midt i trynet, for å si det forsiktig. I forrige uke lanserte hun bok om egen helse, om egne livsstilsvalg, som hun ønsket å dele med landets befolkning. For 429 kroner får man «fem pilarer til bedre helse og et godt liv».

Han tok en for laget, mente han: Jeg har lest den, så du skal slippe.

Det resulterte i årets første utgave av pute-TV på NRK Dagsnytt 18 etter at Dagbladet-kritiker Cathrine Krøger hadde svingt øksa og gitt boka en toer på terningen. I dagene som fulgte, fikk Krøger uendelig mye hjelp fra et engasjert publikum med å sette skapet ettertrykkelig på plass. Stordalen har fått offentlig juling.

Selv den ellers så moderate, men morsomme og svært beleste Trond R. Hole stilte seg i køen av dem som aktivt ønsket å gi blaffen i Stordalen. Men i motsetning til de fleste av oss, hadde den tidligere generalsekretæren i Høyre faktisk lest boka. Han tok en for laget, mente han: Jeg har lest den, så du skal slippe.

Hans omtale på Facebook gikk viralt og endte opp i Nettavisen. Holes dom var: «Boken er, selv tilhørende «selvhjelps-litteraturens» velfylte søppelkasse av unødvendigheter, en uhyre banal opplisting av helse-selvfølgeligheter krydret med liv og levnad fra Gunhild Stordalens opp- og nedturer».

Bildekulturen vår har vært brutal i all sin løgnaktighet.

Jeg tror støyen rundt denne ubetydeligheten av ei bok handler om uendelig mye mer enn dens litterære kvaliteter. En offentlighet som har spist ut av hånda på Gunhild Stordalen i årevis, har fått nok. Ikke nødvendigvis av henne personlig, jeg vet ikke, men i hvert fall av det hun representerer med boka: Møter med egen navle.

Nok en opphøyd fortelling om egoet, om kampene vi alle kjemper med oss selv. Om veier til helse, metoder for bedre kropper og strategier for sterkere hoder. Vi er stapp mette på hvordan vi som individer kan få det bedre med oss selv. Historier som Stordalens møte med Broadway-skuespillerinnen som brennes ut i en alder av 27 år, men gjennom Ziva-teknikken og de tre m’ene mindfulness, meditasjon og manifestering, får igjen livsgnisten, gjør ikke all verdens inntrykk på oss lenger.

I 2023 er dette banalt og virkelighetsfjernt. Søvnproblemer og fordøyelsesbesvær er fortsatt søvnproblemer og fordøyelsesbesvær, og kjipt for den enkelte, men det hører ikke lenger til i offentligheten som klagemål. Det er blitt irrelevant og uproporsjonalt gitt det nye alvoret som har omfavnet oss alle. Kanskje er vi ikke bevisst denne endringen i mentalitet, det er ikke et valg, men det er en sunn refleks.

Men når vi nå står vi overfor store kollektive utfordringer og tar famlende steg inn i en ukjent, ny tid, endres perspektivet vårt.

Når det er byer i Ukraina som er bombet vekk fra jordas overflate og millioner er på flukt, sømmer det seg bare ikke med offentlige samtaler, som Stordalen inviterte til, om løsninger på livets små ubehageligheter. Det er derfor ikke tida for stordalensk klokskap av typen «Alle mine nære relasjoner handler om kvalitet, ikke kvantitet». For prøv å si det til ei dame i Bakhmut.

Etter snart ett år med krig i Europa, etter år med store kriser og eksistensiell uro som også har hjemsøkt oss her hjemme og avslørt en omfattende nyfattigdom, er det rett og slett ut med individets kroppslige bekymringer. Det er ikke plass, det er ikke tid, og det føles bare feil med Gunhilds nærsyn når det regner bomber på vårt eget kontinent. Kanskje er det heller ikke lenger like stor plass til kjendiseriets tomhet. Det er lov å håpe.

Tiår med materiell overflod gjorde oss alle ekstremt selvbevisste: Det har vært så stort rom for å kjenne etter, til å forme kropper og liv, til å pynte oss og vise oss fram, dyrke suksess og vellykkethet som idealer til den grad at det har vært sykeliggjørende for veldig mange. Bildekulturen vår har vært brutal i all sin løgnaktighet. Psykisk uhelse og inngrep i friske kropper har blitt del av oss. Men når vi nå står vi overfor store kollektive utfordringer og tar famlende steg inn i en ukjent, ny tid, endres perspektivet vårt.

Det er blitt mindre selvrealisering og færre livsstilsvalg å svelge.

Jeg mener å merke det allerede. Medienes dekning av de vanlige nyttårsforsettene disse første januardagene er på et annet nivå. De er fordrevet av viktigere blikk. Historiens kladdebok er som kjent journalistikken, og på blokka mi nå står det: Mindre fokus på trening, helse og kropp? For min opplevelse som storforbruker av medier, er at det er langt mindre omtale disse temaene i radio og TV.

Det er bare ikke på dagsorden som før. Pressens store arkiv Atekst understøtter min svogerforskning, med færrest treff på kombinasjonen «slank* + kropp» på 10 år. Det er blitt mindre selvrealisering og færre livsstilsvalg å svelge.

Det er ei tid for alt. Og kanskje var det derfor Eger Skin Clinic i Oslo høstet så mye kritikk etter at de på årets første dag sendte ut tilbud til sine kunder om fettredusering. «Vi hjelper deg å kickstarte 2023», sto det i e-posten som gikk ut til blant andre psykologistudenten Christin Sletten (28). Til TV 2 sier hun: «Jeg synes det er synd at det å «kickstarte» det nye året er så tett knyttet til hvordan vi ser ut. Det er mye så mye annet som er viktigere enn kropp og utseende».

Christin har skjønt det. Kanskje er det et uttrykk for at vi har løftet blikk.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)