Gutter som rovdyr, jenter som byttedyr

Jeg skulle bare en snartur innom butikken. Så fikk jeg se noe som tvang meg til å stoppe opp. Jeg ristet oppgitt på hodet, tok bilde, og så dro jeg hjem for å skrive en tekst om et tema jeg ikke har snakket med utestemme om på flere år.

Det jeg fikk midt i fleisen den ettermiddagen, var sommerklær til barn. Akkurat det er ikke så uvanlig i disse tider. Men klærne var stilt ut på en måte vi sjelden ser barneklær: Gutteplagg og jenteplagg på samme stativ. Dermed ble også forskjellene mellom dem så enormt tydelige.

Motivene på klærne forteller altså gutter at de er kule, tøffe, sinte. Jentene på sin side, skal være søte og yndige.

Det var som om alle stereotypier hadde funnet sammen og gått opp i en høyere enhet.

Øverst hang tøy ment for gutter. Det var tre sett med t-skjorte og caps. Det ene motivet var en dinosaur på skateboard med teksten «RAWR!», de to andre var haier, den ene med åpen munn og «SNACK ATTACK» skrevet over. Capsene hadde ansikter med åpne munner og skarpe tenner.

Klærne som jenter skal gå i, var capser og tunikaer med en havfrue, en katt og en enhjørning. På havfruen sto det «Let’s be MERMAIDS» og på enhjørningen «Believe in Magic». Capsene hadde søte ansikter, med store øyne og lange øyevipper.

Det fikk meg til å tenke på en undersøkelse som ble gjort for noen år siden, som viste en tendens til at klær for gutter hadde rovdyr-motiv, mens klær for jenter hadde byttedyr eller husdyr.

Gutteklærne har skumle haier med kvasse tenner, jenteklærne søte delfiner. Trenden er tydelig.

Gutter som rovdyr, jenter som byttedyr. Tygg litt på den.

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å scrolle meg gjennom utvalget av barneklær hos de største kleskjedene. Det jeg fant, bekreftet den britiske undersøkelsen: gutteklærne har en stor andel rovdyr – i hovedsak dinosaurer, men også krokodiller, tigre og leoparder. Dyrene er fremstilt som sinte og aggressive, noen ganger «kule» – med solbriller for eksempel.

Hos den ene kleskjeden fant jeg så mange dinosaur-t-skjorter for gutter at jeg mistet tellingen, mens jeg kun fant to dinosaurer i jentekategorien. Der gutteklærne gjerne har t-rexer (altså kjøttetende dinosaurer), hadde jenteklærne planteetere som motiv – på den ene var det søte små rosa og lilla babydinosaurer.

Noen jenteklær hadde også tigre og leoparder, men der guttenes dyr var sinte, var jentenes søte. Der gutte-rovdyrene var vist med hevet hode, sto jenterovdyrene med senket hode, i en litt underdanig positur.

Sånn kunne jeg ha fortsatt. Gutteklærne har skumle haier med kvasse tenner, jenteklærne søte delfiner. Trenden er tydelig.

Slik får jenter tilbakemeldinger på hvordan de ser ut, mens gutter får tilbakemeldinger på hvordan de er.

Klær har enormt mye å si. Det vet vi som er voksne. Vi kler oss etter anledning, og de fleste av oss liker best klær som får oss til å føle oss bra. Klærne vi har på oss har faktisk betydning for hvordan vi presterer. Klærne våre forteller omverdenen hvem vi er.

Sånn er det for barn også. Forskjellen er at barn ikke velger klærne sine selv – ikke før de har levd noen år. Og det som har skjedd i løpet av disse årene, er at barn har blitt møtt på forskjellig måte ut fra andres forventninger om hvordan jenter og gutter er – eller skal være.

Når klær påvirker hvordan vi føler oss og oppfører oss, må vi også regne med at det har en betydning om du har en skummel, sint dinosaur med skarpe tenner på genseren din, eller en søt liten kanin med store uskyldige øyne. Ikke bare sender det et signal til omverdenen om hvem du er, men du handler i tråd med det.

Motepsykolog Dion Terrelonge påpeker at når du lærer at tigeren du har på trøya er et dyr som jakter og er sterk og vill, så kan du ikle deg disse egenskapene og føle deg raskere, sterkere og villere når du har på deg det klesplagget.

Vi reduserer barna til stereotypier av kjønn, med de egenskapene og forventningene det medfører.

Motivene på klærne forteller altså gutter at de er kule, tøffe, sinte. Jentene på sin side, skal være søte og yndige.

Fin og søt er komplementer som handler om utseende, mens tøff og kul er egenskaper. Slik får jenter tilbakemeldinger på hvordan de ser ut, mens gutter får tilbakemeldinger på hvordan de er. Når klær kjønnes på den ekstreme måten som vi gjør med barneklær, gjennom farger, fasong, motiver, detaljer og stoff, blir tilbakemeldingene barna får også enormt ensidige.

Så kjedelig det er å være jente og bare være søt. Så kjipt å være gutt og måtte være tøff hele tiden. Jenter trenger også å føle seg tøffe – og få bekreftelse på at de er det. Og gutter må få føle seg fine, søte og myke. Jenter må få slippe det evinnelige utseendefokuset, og gutter må bli fortalt at det er greit å være sårbar. De trenger ikke være tøffe og kule hele tiden, de kan få lov til å gråte også.

Det er egentlig ganske enkelt: Barn må få flere valgmuligheter og færre begrensninger. Den ekstreme kjønningen av barneklær gir barna det motsatte: færre valg og flere begrensninger. Vi reduserer barna til stereotypier av kjønn, med de egenskapene og forventningene det medfører.

Barn av alle kjønn fortjener bedre.

Teksten ble også publisert i Dagsavisen 24. juli 2023.