Hamstringsmoralisme

Så stenger vi ned. Igjen. I helgen opplevde innbyggerne i ti kommuner på Østlandet de mest inngripende korona-restriksjonene vi har hatt siden mars. Det fryktede mutantviruset fra Storbritannia har spredt seg i (og sannsynligvis ut av) Nordre Follo kommune i flere uker, fikk vi vite fredag ettermiddag. Nabokommunene ba regjeringen om felles tiltak for å forsøke å hindre ytterligere spredning og sykdom som følge av det muterte viruset – som er anslått å være inntil 70 prosent mer smittsomt, og også smitter lettere blant barn.

Jeg var neppe alene om å tilbringe fredag kveld klistret til telefonen med fingeren på oppdateringsknappen i nettleseren. Jeg hoppet mellom NRK, VG, Aftenposten, lokalavisa. Er det noe nytt? Hvilke tiltak blir innført her? Stenger skolene? Hva skjer med barnehagene?

Kommunen varslet pressekonferanse klokka 19. Lokalavisa plasserte en nedtellingsklokke på front. 1 time, 18 minutter og 6 sekunder til vi kanskje fikk beskjed om lockdown.

Folk kommer til å hamstre som gærninger på lørdag, tenkte vi. La oss i det minste være i forkant.

«Jeg stikker og handler», sa mannen min, «trenger vi dopapir?» Det gjorde vi. Helt på ekte, altså. Og så trengte vi melk. Og lørdagsgodt. Folk kommer til å hamstre som gærninger på lørdag, tenkte vi. La oss i det minste være i forkant. Og så vet vi at uansett hvor kjip den neste uka blir, har vi i det minste sjokolade å trøste oss med.

Lørdag morgen hadde nettavisene samme oppslag på topp: Vinmonopolet holder stengt ut januar. Jeg slet litt med å forstå hvorfor akkurat det skulle være en nyhetssak, alkohol er vel ingen nødvendighet slik som mat og medisiner. Vel, ikke for de aller, aller fleste av oss i hvert fall. Unntaket er dem som er avhengig av alkohol, og som har sin daglige tur innom polet for å handle det de tillater seg å drikke den dagen. De som ikke har råd eller selvkontroll til å ha alkohol stående hjemme, blir hardt rammet når når polet stenger.

Så kom de andre pol-relaterte sakene: Bilder av polkøer som strakte seg eviglange ut av kjøpesentre, med rapporter om folk som ble sure da polet stengte uten at de hadde fått handlet sin livsnødvendige kartong vin. Og senere: bilder av lange polkøer i kommuner som ikke er nedstengt. Tanken på å måtte greie seg ei hel uke uten polvarer er tydeligvis uutholdelig – også for en lang rekke folk som ikke er fysisk avhengige av alkohol. Så da er det ikke så rart at resten av oss undrer oss over hvorfor så mange er nødt til å stille seg i kø sammen med ørten andre vin- og brennevinstørste mennesker akkurat den dagen da alle har fått beskjed om å holde seg hjemme, ha minst mulig kontakt med andre og bare dra ut for det aller mest nødvendige? Nå er det jo ikke alle som har en vinkjeller å ty til når polet stenger, men likevel?

Tanken på å måtte greie seg ei hel uke uten polvarer er tydeligvis uutholdelig.

Jeg tror det handler om kontroll. Eller, i hvert fall en følelse av å ha det.

Grunnen til at vi hamstrer, selv om vi med høy sannsynlighet ikke har noen grunn til å gjøre det, er for å få en følelse av at vi kan kontrollere noe i en ellers ukontrollerbar situasjon. Vi kan ikke vite hvor viruset er, hvem som er smittet, hvem som kommer til å bli syke, hvor mange som vil dø, og om det gjelder noen vi er glade i. Vi kan ikke kontrollere hva som er åpent og stengt, vi legger det sosiale livet vårt i hendene på de sentrale og lokale myndighetene.

Det vi kan kontrollere, er hva vi har tilgang på hjemme når vi ikke får gå noe annet sted.

Jeg har sjokoladen min. Andre har rødvinen sin. Så dumt det enn høres ut, er det en trygghet å vite at man har det man trenger – dopapir og melk – og det man kan trøste seg med – sjokolade og alkohol. Selv om jeg fortsatt synes det er unødvendig og risikabelt å prioritere polkø når vi har villsmitte av mutantvirus.

Jeg tror det handler om kontroll. Eller, i hvert fall en følelse av å ha det.

Og jeg vet at jeg kan kjøpe både dopapir og melk på mandag også. Men jeg vil jo helst unngå det. Selv om det kan oppfattes som hamstring, er det vel bedre å handle mye en gang i uka enn å dra i butikken flere ganger og dermed utsette både seg selv og andre for smitte?

Mannen min kom hjem med en stor bærepose full av potetgull og sjokolade. Det er lørdagsgodt for mange uker fremover. Noe skal en tross alt ha å trøste seg med når en står midt i en pandemi. Det er tross alt typisk norsk å kose seg, er det ikke?