Hjelp, vi må på ferie!

Sjelden har vel en sommer hatt så mye press på seg som denne. Etter to år med pandemi og smittevernstiltak, nedstengning og stengte grenser, skulle vi endelig få reise på ferie som normalt. I stedet fikk vi krig, økte mat- og drivstoffpriser, renteøkning, passtrøbbel, flyplasskaos og flystreik.

De siste ukene har vi vært travle med sommeravslutning på skolen og i barnehagen, på barnas ørten fritidsaktiviteter, sommerfest og sommerlunsj med jobben. Overalt går spørsmålet igjen: «Hva skal dere i ferien, da?»

Å «bare» være hjemme i sommer, det føles liksom litt stusslig.

Staycation – hjemmeferie – er ikke det samme i år, nå som vi har større mulighet til å dra noe sted enn vi har hatt de siste årene. Å «bare» være hjemme i sommer, det føles liksom litt stusslig. For vi vil jo komme oss vekk, gjøre noe annet enn vi vanligvis gjør, bort fra klesvask og vindusvask og plenklipping. Vi vil gi barna gode sommerminner, og av en eller annen grunn har vi en fiks idé om at de beste sommerminnene skapes langt hjemmefra.

Så det er klart vi skal på ferie i år. Nesten 8 av 10 har ferieplaner i sommer, ifølge Virke. En tredjedel av oss skal på utenlandsferie. Ja, hvis det går, da. Hvis passet har kommet i tide og flyet ikke er kansellert på grunn av streik. Det har lenge vært kaotisk på flere flyplasser i Europa. Mangel på folk har ført til lange køer og avlysninger. Nå er det også streik eller fare for streik flere steder.

De fleste av oss skal ikke utenlands, og trenger ikke bekymre oss over passene vi aldri fikk ordnet. Men etter korona kom krigen, som har ført til høyre priser på blant annet mat og drivstoff. Feriegaven fra Norges Bank var dobbel renteheving. Etter sommeren blir det en økning til, og neste år venter enda flere.

Nordmenns personlige økonomi vil bli strammere i tiden framover. Folk som har kommet inn på boligmarkedet det siste tiåret, har aldri opplevd så høye lånerenter som det vi etter planen skal få neste år.

Sommerferien ligger som et forstørrelsesglass over ulikhetene i samfunnet.

Ifølge UNICEF mener 37 prosent av oss at den økonomiske situasjonen vil påvirke sommeren negativt. Blant barnefamilier svarer nesten en fjerdedel at de ikke greier å gi barna den ferien de fortjener.

Flere steder i landet har skolebarna ni uker sommerferie i år. Det kan være vanskelig å fylle alle ukene med meningsfulle aktiviteter. Sommerleire kan koste opp mot åtte tusen kroner i uka – og de er populære. En av de dyreste, ifølge TV2, ble fulltegnet på ett minutt og ti sekunder.

Samtidig melder frivillige organisasjoner i år om rekordstor pågang til sine sommerferietilbud for familier med stram økonomi.

Stiller vi for høye krav til ferien? Det er ubeskrivelig sårt å kjenne på at barna ikke får den ferien vi mener de skulle ha hatt. Og i år kjenner rekordmange av oss på et press om å reise bort, slik at barna har noe å fortelle venner om når de kommer tilbake på skolen, ifølge DNB.

Og noen har vært hjemme. Fordi det å reise noe sted er altfor dyrt.

Det er ikke rart at vi tenker at New York er kulere enn hytta, og hytta er bedre enn å bare være hjemme. Slik blir ferien en statusmarkør.

Tidligere i sommer ble det rabalder da Tusenfryd begynte å selge ekspresspass – en mulighet for å kjøpe seg forbi køen på de største attraksjonene. I media raste folk over klasseforskjeller i fornøyelsesparken, og påpekte at slike differensierte billetter ville gjøre det svært synlig for barna hvem som hadde råd til det og ikke. Ordningen ble raskt avsluttet.

Sommerferien ligger som et forstørrelsesglass over ulikhetene i samfunnet. Lite sier mer om hvor god eller dårlig råd familien din har, som «fortell om hva du gjorde i ferien»-oppgavene elever starter skoleåret med i august. Noen har vært i Syden, andre på storbyferie. Noen har besøkt familie andre steder i Norge, mange har vært en tur på hytta. Og noen har vært hjemme. Fordi det å reise noe sted er altfor dyrt.

I år blir det ekstra tydelig. Nå som vi endelig skulle leve litt mer som normalt etter to år i unntakstilstand, ender flere med å kutte ut ferieturen. På den andre siden velger noen å leie privatfly for å sikre sommerferien.

Men familiene som ikke har råd til sommerferie, får ikke bedre råd i august.

De sosiale ulikhetene har økt jevnt og trutt de siste tiårene. Samtidig som mange av oss har blitt vant til lave boliglånsrenter og romslig økonomi, vokser stadig flere barn opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Vi har fått en ny gruppe fattige, forteller Aleneforeldreforeningen – de som er enslige forsørgere rammes ekstra hardt av pris- og renteøkningen fordi familien kun har én inntekt. «Plutselig havner mennesker med ganske god lønn også i økonomiske utfordringer», forteller leder i foreningen Cathrine Austrheim til TV2.

Regjeringen har økt tilskuddene til de frivillige organisasjonene, slik at flere barn får mulighet til å dra på sommerleir. Men familiene som ikke har råd til sommerferie, får ikke bedre råd i august. Barnefattigdommen og de økonomiske ulikhetene har økt under både rødgrønne og borgerlige regjeringer.

Mange må forberede seg på en trangere økonomi framover. Men vi trenger en politikk som hindrer at de som allerede har det trangt, får det enda verre. Alle barn (og voksne!) fortjener gode sommerminner.