«Hva er det som er rasistisk med å tegne en venstreradikal svensk-iraner som en apekatt?»

Sitatet i overskriften er Frp’s Hårek Hansens for 10 år siden, da han var politisk rådgiver på Stortinget. NRK Dagsrevyen hadde samme år hatt en reportasje om fattigdommen i svenske forsteder. Hege Ulstein beskrev i Dagsavisen hvordan Norges daværende statsminister, Erna Solberg, fulgte dette opp med å si: Hovedårsaken er innvandring.

Svensk-iranske Ali Esbati, som er sosialøkonom og har vokst opp i forstaden Rinkeby, påpekte at det like mye handler om økonomi, boligpolitikk og en inkluderende skole. Fattigdom er med andre ord et spørsmål om klasse.

Er det urettferdig å trekke frem et stykk Frp-er for å vise frem Frp’s både åpne og skjulte rasisme?

Dette var utgangspunktet for at tegneren Thomas Knarvik framstilte Esbati som en apekatt, ledsaget av teksten «Ni är rasister, ni, ni, ni är rasister, ni är rasister allihopa är rasister, n n ni, ni, ni är rasister, ni är allihopa rasister».

Hårek Hansen: «Hva er det som er rasistisk med å tegne en venstreradikal svensk-iraner som en apekatt?»

I 2020 var Hansen politisk rådgiver for utdanningskomiteen på Stortinget og brukte blackface som profilbilde på Facebook. Dette var samme år som de store Black Life Matters-demonstrasjonene trengte seg frem på tross av Covid, etter en drapet på George Floyd i Minneapolis.

Det hadde kanskje vært en ide for unge Simen Velle å gjøre et googlesøk på sin nye rådgiver. For oss som har sett han i fri dressur på Facebook i mange år, er «minusmennesker» en del av et regnskap som for lengst har gått i rasistisk pluss.

Er det urettferdig å trekke frem et stykk Frp-er for å vise frem Frp’s både åpne og skjulte rasisme?

Røttene går tilbake til partiets start.

Ja, veldig, særlig overfor alle de andre som også fortjener en plass under lyskasteren. Per-Willy Amundsen som i 2024 måtte trekke seg som leder av Stortingets justiskomité etter en rekke kontroversielle publiseringer på Facebook, blant annet: «Med Norge og Israel mot arabere som dreper mennesker, slik dere har for vane å gjøre».

Eller, det faktum at daværende formann Carl I. Hagen fikk holde på i parti og politikk i tiår etter tiår etter det fabrikkerte Mustafa-brevet under valgkampen i 1987, der en påstått innvandrer i Oslo skrev om hvordan islam skulle ta over Norge: «Vi føder flere barn enn dere», og at en dag skal «det vantro korset» i det norske flagget bort.»

Røttene går tilbake til partiets start: I årevis har Frp avvist påstanden om at Anders Lange – partiets grunnlegger – mottok penger fra apartheidregimet i Sør-Afrika før valgkampen i 1973. Frp nekter å åpne arkivene slik at vi alle kan finne fakta. Både grunnleggeren av Frp, Lange selv, og etterfølgeren Erik Gjems-Onstad, støttet apartheid i Sør-Afrika.

Partiet tar i dag tydelig avstand fra apartheid i Sør-Afrika så klart, fordi «One Day, Everyone Will Have Always Been Against This».

Eksemplene på Frps åpenbare rasisme er så mange at denne teksten kunne blitt en helt liten avhandling.

Frp er som vanlig bakpå og kommer i fremtiden nok en gang til å få mageknip av kameler de spiser i dag: I sin anti-palestinske rasisme evner de ikke å gjenkjenne apartheid her og nå, slik det utspiller seg i okkuperte og destruerte Gaza, og på Vestbredden under terror fra ulovlige bosettere og Israels militære styrker.

Lov og orden-partiet synes ikke internasjonal lov og orden er så viktig når ofrene er fra Palestina eller Libanon, for eksempel. Partiets hjemmeside er en endeløs støtte til Israel, selv nå, etter massedrap, folkemord og når ufattelige lidelser er dokumentert og pågår daglig. Hvis dette er partiet for folk flest, er det altså slik at folk flest i Midtøsten er under angrep fra nettopp Israel. Så svaret gir seg selv hvem de er partiet for.

I 2009 advarte daværende leder Siv Jensen mot «snikislamisering av Norge» under talen sin på partiets landsmøte og tok der dermed et hakk opp (eller ned) fra Carl I. Hagen. Jeg husker vi var mange som skvatt. Var ikke dette ekstremt, eller en konspiratorisk femtekolonialistisk tankegang som sprengte grenser selv for Frp?

Vi skulle alle reagert for lenge siden, både vi velgere og andre politiske partier.

«Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler» skrev daværende leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, i Aftenposten sammen med styremedlem i Oslo Frp Kent Andersen, et knapt år før 22. juli 2011.

Hva slags ideologi roter man rundt i for å kunne dette ordet?

Espen Teigen, tidligere politisk rådgiver for Sylvi Listhaug, sa i februar 2026: «Kunne ikke vært mer enig med Randy Fine. Hvis valget står mellom å beholde hunder eller muslimer i Norge, er ikke det et vanskelig valg».

Eksemplene på Frps åpenbare rasisme er så mange at denne teksten kunne blitt en helt liten avhandling. Hadde man inkludert alle hundefløytene partiet blåser i, som krever tolkning for at vi skal tenke i rasistiske termer, er det et helt bokverk: Ord som kultur, kriminalitet, Groruddalen, ghetto, svenske tilstander, islam, ikke-vestlig, integrering, norske verdier og vafler på 17. mai, er alle stikkord for noe helt bestemt.

De vet det, og de vet at vi vet det, og vi vet at de vet. Men vi sier ikke tydelig nok fra, for det er vanskelig nok, når koden er utydelig, med vilje. Rasisme er ikke en øvelse i skikk og bruk eller en personalsak. Rasisme er diskriminering, trakassering, voldsalarmer, dødstrusler og drap. Rasisme er det som leder til Holocaust og folkemord og dehumaniserende gruppetenkning på vei mot krig.

Det hjelper ikke at Sylvi Listhaug leser fine ord fra partiprogrammet om at man ikke skal forskjellsbehandle folk, når den eneste forskjellsbehandlingen partiet ikke driver med, er den mellom rasistiske medlemmer og de som ikke er det. Her er det visstnok plass til alle.

Hva sier det om oss andre at vi ikke reagerer? At Frp er på vei inn i Maga-land med anklager «om trollfabrikken på Youngstorget» om Arbeiderpartiet, og med en selvpålagt offerrolle om at alle er ute etter dem fordi de har den beste politikken.

Det er som å høre tremenningen til Trump, og ideologien til et parti som er på vei inn i den samme nye nyliberale høyrepopulismen som han, der verden er delt opp i hierarkier mellom mennesker, nasjoner, kultur og religion, og der løsningen er brutalitet og dominans, inkludert over naturen vår.

Hvordan har dette fått vokse frem hos oss, bli noen av oss?

Til slutt, Hårek Hansen: Hvordan kjenner man til et begrep som «minusvarianter»? Hva slags ideologi roter man rundt i for å kunne dette ordet? Hva slags sosial setting er man i, der man tenker at andre også kjenner og forstår et sånt begrep, og at det er trygt, innafor og kanskje til og med applaudert å si?

Innenfor raseteori ble begrepet «minusvariant» brukt om mennesker, som ifølge rasehygiene, var «uegnede» som arvebærere. Det å snakke om befolkningsgrupper som «minusvarianter», er klart innenfor det vi definerer som rasisme, sa professor ved Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo, til TV 2 lørdag kveld.

Man tar ikke oppgjør med rasisme pro-forma eller for syns skyld: Fordi det ble avslørt. Man tar det praktisk. Som i: Åpne arkivet rundt valgkampen i 1973 så vi kan finne ut om apartheid-støtten er rykte eller sannhet. Ta et endelig oppgjør med Mustafa-brevet og beklag til norske muslimer for all skaden det gjorde.

Finn ut hvordan en mann som hyllet en rasistisk tegning og brukte blackface kan hentes frem som rådgiver til deres egne unge stjerneskudd. Sett ned det dere hater mest for å vise hvor mye dere angrer; en kommisjon, for å finne ut av dette.

Det er derfor Hårek Hansen tenkte «minusmennesker» var OK å si.

Vær nådeløst ærlige rundt mistanken fra mange av oss, om at dere er med å skape nettopp den splittende og polariserte samfunnsveven dere hevder dere er redd for finnes allerede.

Vi andre må begynne en annen reise. Hvordan har dette fått vokse frem hos oss, bli noen av oss?

Det er for enkelt å isolere alt dette til Frp. I løpet av 2010-tallet og særlig etter krigen i Syria i 2015, som tvang millioner på flukt vår vei, har andre partier beveget seg i samme retning. Erna Solberg har slått fast at «høy innvandring … ikke kan fortsette» og at man er «nødt til å være strenge på hvem som får komme hit».

Arbeiderpartiet: «Vi skal ha en streng, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk», med vekt på kontroll og retur.

Frp har klart å flytte samtalen for hvordan vi snakker om medborgere med annen landbakgrunn, på en måte som gjør det nesten umulig å si i dag det vi sa med stolthet for en generasjon siden: Ja til et flerkulturelt samfunn. Mangfold er berikende. Helt uten ironi.

Politikk og språk har flyttet seg, og Maga har dessverre inspirert noen av våre egne. Det som før var ytterkant, glir inn i det akseptable. Ikke nødvendigvis fordi alle mener det samme, og i alle fall ikke fordi Frps velgere er rasistiske, for det tror jeg de færreste er, men fordi rammene for hva som kan sies, og hvordan mennesker beskrives som problem, gradvis utvides.

Dette er ikke greit – faktisk uakseptabelt.

Det er derfor Hårek Hansen tenkte «minusmennesker» var OK å si.

Ahmed Fawad Ashraf, som er debattredaktør i Avisa Oslo, skriver på Facebook: Unnskyldningen hans er ikke godtatt.

Farukh Qureshi, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet skriver:

Når det tar dager å «ta avstand», og man fortsatt ikke klarer å kalle ting ved sitt rette navn, da er problemet større enn én uttalelse.

Dette er ikke greit – faktisk uakseptabelt.

Gruppeleder for Rødt sin bystyregruppe i Oslo, Siavash Mobasheri, skriver:

Når en av deres egne nå blir konfrontert med renspikka rasisme og rasistisk teori, så klarer ikke engang partilederen i Norges største parti å kalle det for det det er.

Rasisme.

Svaret på hvorfor Frp – ikke under Hagen, ikke under Jensen og ikke under Listhaug –  ikke tar et endelig oppgjør med rasisme i egne rekker, bør skremme oss alle.