Hva med aktivitetsplikt for rikinger?

«Nei, altså, vi, vi, vi hevder… vi har jo som utgangspunkt da, at det å stille krav og det å ha aktivitet, det er et gode». Det er arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksens forsvar for en lovpålagt aktivitetsplikt for sosialhjelpmottakere under 30 år.

Tidligere var argumentet at «vi vet at den virker», altså at aktivitetsplikt er effektivt for å få flere over i utdanning og jobb. Men nå som Frischsenteret har undersøkt ordningen og konkludert med at en slik plikt – i motsetning til det tidligere statsråd Anniken Hauglie hevdet – ikke har fått flere ut i jobb, fikk pipa altså en noe annen lyd i Politisk kvarter forleden.

Når Høyre altså vil innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpmottakere, er det ikke fordi tiltaket virker

For selv om man ikke kan dokumentere noen positiv effekt av å tvinge alle sosialhjelpsmottakere til aktivitet, kunne arbeids- og sosialministeren fortelle at regjeringen nå vil innføre slik aktivitetsplikt også for sosialhjelpmottakere over 30 år. Det vil si, loven skal pålegge norske kommuner å kreve denne aktiviteten.

På arbeids- og sosialministeren kunne det nesten virke som om et argument for å pålegge kommunene aktivitetskrav, var at forskerne tross alt ikke har funnet noen negativ konsekvenser med tanke på inntekt, mottak av uføreytelser eller utenforskap. Aktivitetsplikten funker altså ikke, men den har heller ikke voldt skade. Riktig nok påpekte en tidligere, kvalitativ undersøkelse at enkelte mottakere av sosialhjelp var skeptiske til aktivitetsplikten fordi aktiviteten var «lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring», men det teller åpenbart ikke i negativ retning for regjeringen.

Det er ikke slik i Norge at folk får kastet sosialhjelp på seg. Det stilles allerede svært strenge krav til en persons økonomi. For å ha ha rett til sosialhjelp, skal du ha så lite penger at du ikke har så du klarer deg til livsopphold – dvs mat og husleie og andre grunnleggende behov. Du kan heller ikke eie noe av betydelig verdi.

Det er ikke slik i Norge at folk får kastet sosialhjelp på seg

Å gi personer som er fattige og står uten arbeid noe å fylle dagene med, kan i seg selv være positivt. Å gå rundt alene uten noe å gjøre er ikke et gode for noen. Så har da også kommunene hatt full mulighet til å stille skjønnsmessige krav til aktivitet for personer som har mottatt sosialhjelp lenge. Men som SVs Kirsti Bergstø påpekte i Politisk kvarter, for at dette skal ha noe for seg, må aktiviteten være meningsfull.

Hvis NAV eller kommunene ikke er i stand til å finne ordentlige jobber, utdanning eller andre meningsfulle tiltak til personer som søker støtte til livsopphold, betyr ikke det at en lovendring som skjerper plikten til aktivitet fører noe annet sted hen enn at man gir disse menneskene meningsløse oppgaver – eller, som de det gjelder selv sier, bare er «til oppbevaring».

Når Høyre altså vil innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpmottakere, er det ikke fordi tiltaket virker. En nærliggende tanke er at Høyre rett og slett ikke makter å se folk motta penger uten å ha jobbet for dem. Hm. Jeg mener, fordi Høyre ikke makter å se fattige folk motta penger uten å ha jobbet for dem.

Rike folk, derimot, har normalt sett ikke problemer med å sette mat på bordet, håndtere boutgifter og strømregning, kjøpe klær, leker og julegaver til barna sine eller betale fritidsaktivitetene deres. Noen av dem graver til og med ned i pengesekken og har en slant til overs til å bidra til Høyres valgkamp.

Redusert formuesskatt gir ikke flere arbeidsplasser, og lovpålagt aktivitetsplikt får ikke flere ut i jobb

Disse menneskene – som ikke er fattige og ikke trenger hjelp fra NAV for å få hverdagen til å gå rundt – får ingen krav om aktivitetsplikt før de mottar enorme summer i skattelette fra dagens regjering. Eller får motta gratis arv. Høyre har fjernet arveavgiften, slik at formuer kan vokse uten at neste generasjon trenger å jobbe for det i det hele tatt. Misforstå meg rett – jeg påstår ikke at rike mennesker ikke jobber. Men de må ikke jobbe for å bevise at de har rett på millioner i skattekutt.

En sosialhjelpmottaker kan forresten ikke arve noe av verdi. Da har hen ikke lenger rett på sosialhjelp.

Høyre har gradvis redusert formuesskatten, med argumentet om at skatten er til hinder for sysselsetting og investering. Men også her har Frischsenteret dokumentert at tiltaket ikke virker etter Høyres hensikt. Redusert formuesskatt gir ikke flere arbeidsplasser, og lovpålagt aktivitetsplikt får ikke flere ut i jobb.

Skulle Høyre fulgt sin egen logikk og krevd ytelse før nytelse, kunne vi tenkt oss at de innførte en slags aktivitetsplikt på kutt i formuesskatten: hvis bedriften ikke ansetter flere når bedriftseier får redusert skatten sin, må hen betale tilbake. Akkurat slik sosialhjelpmottakere får trekk i sosialhjelpen hvis de ikke møter opp til aktivitet.

«Klasseforakt» kalte SV aktivitetsplikten – og møtte reaksjoner. Det er kanskje en drøy påstand. Men det er lett å skjønne hvor tanken kommer fra, når rike mennesker får kastet milliarder etter seg, mens fattige nok en gang snakkes om som om de var late og uinteresserte mennesker som må aktiviseres opp om morran.

Skulle Høyre fulgt sin egen logikk og krevd ytelse før nytelse, kunne vi tenkt oss at de innførte en slags aktivitetsplikt på kutt i formuesskatten

Den mye nevnte undersøkelsen påpeker at det som virker best, er god oppfølging og meningsfulle aktiviteter. Og, som Frischsenterets rapport slår fast: «Ettersom NAV-kontorene lenge har hatt anledning til å benytte vilkår om aktivitet, og i stor grad har gjort det, burde mange personer som kan antas å ha utbytte av aktivitet for å bli mer selvhjulpne, allerede ha fått dette som vilkår … Fravær av store, positive virkninger er derfor ikke overraskende.» Det er altså slik at de som har best utbytte av aktivitetene, allerede ble stilt krav til.

Men for noen er veien til arbeid lang. Mange sosialhjelpmottakere får rett og slett ikke den tette, individuelle oppfølgingen de trenger, og påkrevde aktiviteter føles lite meningsfulle. «Det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe», som det heter i en rapport fra 2019 om den nye plikten.

Når NAV-ansatte ikke lenger kan bruke skjønn for å avgjøre om aktivitet er hensiktsmessig for den enkelte, fjernes de ansattes handlingsrom. Sosialhjelpmottakere er langt fra en ensartet gruppe, og det kan være krevende å finne aktiviteter som passer. Å bli satt til aktiviteter som hverken føles meningsfulle eller leder til økt kompetanse eller en jobb, er ikke særlig motiverende.

Å gi folk et skikkelig tilbud som hjelper dem videre, koster penger på kort sikt, men vil selvsagt lønne seg etter hvert, hvis flere kommer ut jobb. Samtidig er det er mange og sammensatte grunner til at personer søker om sosialhjelp, og moralistisk oppbevaring tjener verken de som må gjennom det eller samfunnet som helhet på.

Å bli satt til aktiviteter som hverken føles meningsfulle eller leder til økt kompetanse eller en jobb, er ikke særlig motiverende

Rapporten slår også fast at «Høy sannsynlighet for å motta sosialhjelp er korrelert med å ha foreldre med lav utdanning og inntekt og høyt mottak av sosialhjelp tidligere». En reproduksjon av fattigdom der altså. Kanskje regjeringen skulle ha jobbet litt hardere med å fjerne årsakene til at mennesker blir fattigere, i stedet for å gi store skatteletter til dem som har mest fra før. Alt tyder på at det ville gitt resultater, i motsetning til regjeringens aktivitetsplikt.

Mer av det som ikke virker, er Høyres oppskrift både når det angår dem som får ekstra krem på toppen av kaka og dem som knapt har til smør på brødet.

Vi får se hvor lenge det varer.