FOTO: Therese G. Eide/Hjemmefront.blogspot.no

Hva med mor?

Bent Høie, du har dessverre misforstått hele poenget.

Kjære Bent Høie, det gleder meg at vi har fanget din oppmerksomhet, alle vi kvinner som roper varsku rundt barselomsorgen. Men du har dessverre misforstått hele poenget.

Vi vil alle beskytte de små, mest sårbare, skriver du. «Frykten for det lille barnet», heter kronikken din på ytring.no. Hva med mor? Det er ikke bare barnet som skal beskyttes. Mor er også et menneske i sin egen rett, med egenverdi og krav på omsorg. Ingen vil utsette spedbarn for fare, det er lett å slutte opp om et slikt argument. Men hvor mye omsorg skal vi påkoste mor? Se da blir det med en gang mye mer komplisert. Selv om alle vet at en frisk og opplagt mor er et udelt gode for barnet.

Kritikken er basert på frykt, ikke fakta, skriver du. Det stemmer ikke

Det skinner igjennom kronikken din at det nå er bestemt at barselkvinnen er kommunens ansvar, mens kommunene forteller at de ikke har kapasitet og midler til å gi tilstrekkelig barselomsorg. Hva mener du når du skriver «tett oppfølging»? Et hjemmebesøk av helsesøster? To? Innen to uker etter fødsel? Hvem tar ansvar for følelsen av kasteball som barselkvinnen vil møte når sykehuset understreker at de er spesialisthelsetjeneste, og kommunene skylder på manglende midler?

Frykt basert på fakta

Du skriver at det ikke er planlagt færre sengeplasser på Haukeland. Er det fødestuer du mener? Planene for det nye sykehuset inkluderer ingen barselavdeling.

Kritikken er basert på frykt, ikke fakta, skriver du. Det stemmer ikke. Frykten er basert på fakta.

Kan vi kutte retorikken og være ærlige om at dette handler om å spare penger?

Vi vet hvordan Haukeland planlegger sitt barne- og ungdomssykehus (kvinnen er symptomatisk tatt ut av tittelen). Vi vet at man planlegger ut fra at 40% av barselkvinnene skal reise hjem fra 6 timer etter fødselen (det høres selvfølgelig mindre ekstremt ut når du skriver inntil 24 timer). Vi vet at tallene på fødselsdepresjoner stiger. Vi vet at barselomsorgen for mor (og dermed barn) er blitt kraftig nedprioritert.

Også normale barselkvinner trenger omsorg og hvile

Helt normale, gjennomsnittlige barselkvinner trenger omsorg og hvile. Slutt å snakke om de sykeste, de svakeste. Alle vil at de skal få hjelp! Det finnes ingen motsetning her. Men det man omtaler som normale, friske barselkvinner har også gjennomgått en voldsom påkjenning. Det er helt normalt å besvime av kramper og blodtap. Det er helt normalt å få kjøttsår på brystvortene. Det er helt normalt å revne i underlivet så det er vanskelig å gå eller sitte. Det er helt normalt å tro at man skal dø. At det er en naturlig del av livet underminerer ikke omsorgsbehovet.

Billig pasient for Haukeland. Dyr pasient for velferdsstaten.

Når man skal gjøre innstramninger i helsetjenesten er tydeligvis omsorgen det første som må gå. Selv om du snakker opp kommunen og hvordan denne skal styrkes, vet alle at hjemmebesøk av en jordmor ikke kan sammenliknes med å ligge på et sykehus, om man føler seg redd og sårbar. Kan vi kutte retorikken og være ærlige om at dette handler om å spare penger, og ikke å «skreddersy barselomsorg til den enkelte kvinnes behov» som det så fint heter?

Dyrt for velfersstaten

Da jeg fikk mitt andre barn på Haukeland reiste jeg tidlig hjem på grunn av elendige forhold på barselavdelingen, og hadde dermed rett på to jordmorbesøk. Dette ble kuttet ned til ett på grunn av kapasitet, og dette besøket var for tidlig til å ta test av vekt og gulsott. Da jeg forsøkte å fortelle at jeg hadde problemer med å sove og slappe av, var det åpenbart at den stressa jordmoren ikke hadde tid til å snakke med meg om dette. Etter fem døgn i strekk uten søvn krasjet jeg i en tøff fødselsdepresjon der jeg ble sykemeldt i et halvt år. Billig pasient for Haukeland. Dyr pasient for velferdsstaten.

Hva med mor? Den helt gjennomsnittlige, friske moren som har gjennomgått en helt ordinær fødsel

Det er slett regnskap å ikke se hele mennesket, å kutte omsorg fra helsetjenesten under dekke av spesialisering. Frykten du omtaler som grunnløs er basert på vitnesbyrd fra utallige kvinner under emneknaggen #barselrevolusjonen, og en voldsom mobilisering for å demonstrere i anledning 8. mars. Du skriver at vi alle bærer i oss frykten for at det skal skje noe med det lille barnet. Hva med mor? Den helt gjennomsnittlige, friske moren som har gjennomgått en helt ordinær fødsel. Fortjener ikke hun omsorg og hjelp på sykehuset til hun føler seg rede til å reise hjem?

Innlegget ble først delt på bloggen Den Ambivalente Mor.