Hva om de ikke blir enige?

Det er fortsatt stor avstand mellom partiene – og tendenser til enda større frustrasjoner.

En av stridens kjerner er olje, i ulike fasonger og sjatteringer. MDG ønsker en plan for å utfase oljenæringen innen 2040, og mener anledningen for å oppnå dette er akkurat nå. SV kjemper blant annet for tvinge oljefondet ut av Israel og selskaper som bidrar til okkupasjon og krigsforbrytelser.

Det er lett å forstå at fristelsen er stor for to relativt små partier som SV og MDG.

Både MDG og SV ønsker disse punktene og flere andre inn som såkalte verbaler i statsbudsjettet. Det er snakk om løfter og vedtak som binder de rødgrønne partiene til samarbeid som går utover de tradisjonelle rammene for budsjettforhandlinger om hva staten skal bruke penger på det neste året.

SV fikk utsatt leting etter olje og gass.

Det er jo lov å anføre, som Senterpartiet har gjort ved flere anledninger den siste tiden, at en plan for utfasing av oljenæringen slett ikke har noe å gjøre i disse forhandlingene om statsbudsjettet for neste år. Det er en sak MDG heller må kjempe for i Stortinget. På den andre siden: Det er lett å forstå at fristelsen er stor for to relativt små partier som SV og MDG. De sitter i et lukket rom sammen med representanter fra regjeringspartiet og vet at de har større makt her og nå enn deres relative posisjon i parlamentet skulle tilsi.

Det finnes også en rekke eksempler i moderne tid på at samarbeidspartier har fått inn slike verbaler i forhandlingene. Det begynte for alvor under Erna Solbergs regjeringstid, og fortsatte under den første Støre-regjeringen i forrige periode. SV fikk utsatt leting etter olje og gass da partiet klarte å stanse den såkalte 26. konsesjonsrunden i budsjettavtalen i 2021. Partiet klaret også å utsette gruvedrift av mineraler på havbunnen. Begge temaene er forøvrig oppe til debatt igjen denne gangen.

Det er nå tonen settes for samarbeidet framover.

En politisk sannhet er at det er litt ekstra viktig med en viss borgfred under den første budsjettforhandlingen i en stortingsperiode. Det er nå tonen settes for samarbeidet framover. Verden, eller i alle fall en rekke politiske kommentatorer, følger med: Blir det rødt og grønt samhold eller tuttifrutti-sammenbrudd?

Gi ved dørene

Det utgangspunktet burde legge til rette for konstruktive forhandlinger. Det er liten vits i å gi politiske motstandere og mediefolk grunn til å skrive om vansker og tendenser til tretthetsbrudd allerede ved første anledning. På den andre siden: Kanskje er det akkurat nå Arbeiderpartiet er på sitt mest skadeskutte og villige til å gi ved dørene, i etterdønningene av de brutte valgkampløftene om fortsatt gratis ferje og nedskriving av studielån i distriktene?

Kanskje er det akkurat nå Arbeiderpartiet er på sitt mest skadeskutte

Det er ikke mange lekkasjer vi på utsiden av forhandlingene får ta del i. Men ut ifra det lille som siver, er det ting som tyder på at misnøyen med SV er i ferd med å sette seg på et vis som ikke gir bud om fred og harmoni på venstre side av streken framover. Der Rødt tilsynelatende spiller den rollen partiet har lovet å innta som pragmatisk og opptatt av å vinne fram på noen saksområder, skal SV være en større bøyg for regjeringen – og Senterpartiet. SV vil gjerne ha litt av alt og mye av litt i slike forhandlinger, og skaper hodebry og frustrasjoner.

Så er det MDG og slutten på oljeæraen, da. Spissformulert kunne man jo kanskje si: MDG vant valget på å love stans i oljeleting og holde Sylvi Listhaug på trygg avstand fra regjeringskontorene. Nå må de velge hvilket løfte de vil bryte. Paradokset er at i verste fall kan partiet ende med å bryte begge løftene. Det kommer ingen plan for å «avvikle for å utvikle» oljen fra en borgerlig side dominert av Listhaug.

Det blir trolig ikke regjeringskrise i høst

Selv om MDG er et ungt parti i denne sammenhengen, er det grunn til å tro at de forstår denne sammenhengen. Krisemøtet mandag kan kanskje også leses som et forsøk på å få intern aksept for å gi videre i forhandlingene selv uten viktige seire på oljefronten. Det er kanskje ingen dårlig start på fire rødgrønne år å få en blank seier i form av et nasjonalt reisekort for kollektivtransporten?

Lover ikke godt

Om alt skulle gå i stå kan Jonas Gahr Støre stille kabinettsspørsmål på budsjettet. Da kan de andre fire partiene risikere å miste alt de hittil er blitt enige med regjeringen om – bortsett fra Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og resten av partiet kan nok føle seg trygge på at løftene om videreføring av gratis ferje og avkortet studielån videreføres etter all støyen tidligere i høst.

Etter oss kommer syndfloden.

Men alt annet kan, i alle fall i teorien, forsvinne ut om regjeringen og Arbeiderpartiets forhandlere er villige til å sette hardt mot hardt: Our way or the Highway. Budsjettet slik det forelå før forhandlingene – eller Sylvi Listhaug. Etter oss kommer syndfloden.

Det vet selvsagt de andre rødgrønne partiene også. Så nei, det blir trolig ikke regjeringskrise i høst. Men signalene som når utsiden fra regjeringsforhandlingene lover ikke veldig godt for det videre samarbeidet på rødgrønn side.

Teksten er tidligere publisert i Dagsavisen.