Hva skal vi med Bjørnar Skjæran?

Det er boligkrise i Norge. Det bygges for lite, kostnadene har eksplodert og saksbehandlingstiden for reguleringsplaner er uforståelig lang. Boligpolitikken skulle utjevne forskjeller. Nå skaper den et klassesamfunn. Det skjer på Arbeiderpartiets vakt og med et rødgrønt flertall i Stortinget.

Velstående familier bygger formuer og hjelper sine barn inn i markedet så også de kan bygge store boligverdier. Samtidig faller stadig flere utenfor og kommer seg aldri inn i egen bolig. Vi har ikke tatt inn over oss hvor alvorlig og negativ dette er for samfunnsutviklingen.

Vi har en egen boligminister i landet, kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Han kan skru på de fleste maskiner og driver gård på fritiden. Han er jovial og snakker godt med alle. Men i boligpolitikken er han ikke i nærheten av å levere. En kan virkelig lure på hva som er poenget med å ha ham der. Det lille han gjør, kunne embetsverket fint klart på egen hånd.

For en fullstendig meningsløs ytring fra statsråden som faktisk sitter på ansvaret.

Til tross for regjeringens løfter om det motsatte, settes det nye rekorder for lang saksbehandlingstid i eiendomssektoren. Bare siden i fjor, økte saksbehandlingstiden i snitt med 131 dager i de største kommunene, kunne Dagens Næringsliv nylig fortelle. I Oslo tar det over fem år med en reguleringsplan. I Bergen og Tromsø tar det seks år. Alle mulige statlige etater kan komme med innsigelser. De er sikkert basert på både faglige og saklige innvendinger. Men i sum utgjør det en flodbølge som senker det ene boligprosjektet etter det andre. Og løser ikke kommunen fortløpende de ulike innsigelsene, går reguleringsplanen opp til departementet og blir avgjort der – med ytterligere utredninger og tidsbruk.

Kommuner og nye tekniske regler, lemper stadig flere kostbare krav over på utbyggerne. Utbyggerselskapene blir pålagt å etablere rundkjøringer, sykkelveier, tilfluktsrom og en lang rekke andre oppgaver som burde vært offentlig finansiert infrastruktur. Store ekstrakostnader, hyllemeter med utredninger og rentebelastning gjennom mange på grunn av treg saksbehandling, lander til slutt samme sted: I kvadratmeterprisen boligkjøperen må betale.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran snakker på inn- og utpust om at han og regjeringen er så utrolig godt i gang med å løse utfordringene i boligmarkedet. Men det holder ikke å skrape litt i overflaten. Det trengs omfattende reformer som presser ned kostnadene, kutt i det omfattende regelverket og ikke minst gjøre noe med den helt uforståelig lange behandlingstiden.

Hvorfor ikke i går?

Bjørnar Skjæran har et selvutviklet motto, som har beskrev i et innlegg i Aftenposten denne uken: «Mitt motto er at vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke ett eneste ekstra».

For en fullstendig meningsløs ytring fra statsråden som faktisk sitter på ansvaret. I stedet for å utarbeide et fengende motto, så kan han jo bare fjerne de unødvendige kravene. Og bruk gjerne Stortinget. Ingen vil der stoppe Skjæran i å fjerne unødvendige krav. Det er faktisk ikke ett eneste menneske i Norge som ikke deler Skjærans selvutviklede motto om at det ikke skal være flere krav enn nødvendig.

Jo da, det må jo utredes. Men hvorfor bruke så lang tid. Da Ap-ledelsen fikk det for seg at det var en god idé at folk skal kunne drikke alkohol fram til klokken 06.00 om morgenen under fotball-VM. Da gikk det fort. Utredningsinstruksen minstekrav med en høringsfrist på seks uker ble brukt, og hele greia var banket igjennom i løpet av noen få måneder. Samme iver ser vi ikke etter å fikse boligmarkedet. Boligminister Skjæran har blant annet kommet fram til at forskriftene om støy er for strenge – og at det derfor burde være mulig å droppe en av to dører ut mot fellesarealer. Dette skal først på høring i 2027. Hvorfor ikke i går?

Heldigvis har både Rødt og SV løftet boligpolitikken inn i revidert-forhandlingene.

De få regelendringene som Skjæran planlegger for å øke farten i boligbyggingen, er uansett småplukk i den store sammenhengen. Og det kommer til å ta år før unødvendig regler er borte.

De aller fleste nordmenn bor godt i boliger som ikke har den standarden som dagens regelverk krever. Når målet er å øke tempoet i boligbyggingen radikal, kunne vi fint klart oss uten alle nye og fordyrende byggeregler. Fjern gjerne reglene som er kommet etter 2000. Det var gode boliger den gangen også.

Heldigvis har både Rødt og SV løftet boligpolitikken inn i revidert-forhandlingene, med mer penger til husbanken og en tredje boligsektor med rimelige leieboliger. Det er bra, men i tillegg trenger vi betydelig forenklinger. Og vi trenger at landets boligminister begynner å gjøre jobben sin, ikke bare snakke om det.

(Først publisert i Dagsavisen.)