Hvordan få slutt på pandemien i år

(LONDON): Arbeidet med å utvikle en sikker, virkningsfull og allment tilgjengelig vaksine skrider raskt fram. Når man vil komme i mål er usikkert. Verdens helseorganisasjon (COVID-19 Technology Access Pool) lover å gjøre sitt for at vaksinen skal bli allment tilgjengelig. Men den faktiske tilgjengeligheten er også avhengig av den lokale produksjonskapasiteten, som er svekket i mange land grunnet avindustralisering.

Universell testing er en kostnadseffektiv måte å håndtere pandemien på fram til man får en vaksine

Universell testing er en kostnadseffektiv måte å håndtere pandemien på fram til man får en vaksine. Men denne tilnærmingen krever også produksjonskapasitet og god styring. Overlater man for mye til privat sektor, kan det være vanskelig for myndigheter å maksimere produksjonen og distribusjonen av tester – selv i høyt utviklede økonomier. Britiske myndigheter har foreslått et «måneoppskytingsprogram» for COVID-19-tester, men den faktiske strategien er uklar.

En slik «oppdragsorientert» tilnærming krever et helhetlig systemperspektiv. Dette gjelder spesielt hvis vi skal takle vår tids «fryktelige problemer» som helsekriser og klimaendringer – problemer som berører en rekke komplekse sosioøkonomiske og teknologiske saksforhold. Universell testing vil kreve bidrag fra et bredt spekter av aktører og institusjoner. Og et slikt program må utformes med tanke på hvordan man kan sikre et robust system og hva som er av verdi for allmennheten.

Overlater man for mye til privat sektor, kan det være vanskelig for myndigheter å maksimere produksjonen og distribusjonen av tester

Økonomen Paul Romer og epidemiologen Michael Mina har skrevet et notat publisert av IMF. Her viser de hvordan et godt uformet program for allment tilgjengelige tester kan få en slutt på pandemien i løpet av noen måneder. Det som mangler er næringspolitiske tiltak og en stat som kan samordne og styre produksjonen for å fjerne flaskehalsene i privat sektor.

Teknologien eksisterer allerede: immun-diagnostiske tester, som spytt-baserte antigen-tester – ikke ulikt dagens graviditetstester som man kan ta selv og som koster mindre enn 5 dollar. Selv om disse testene ikke er like egnet til å avdekke smittetilfeller som standard PCR-tester, vil de avdekke mange infeksjoner i områder med høy forekomst av COVID-19 – uten at man trenger å sende inn testene til store laboratorier.

Med et oppdragsorientert program, som tar hensyn til den anvendte teknologiens virkemåte og begrensninger, kan man gjøre hurtigtester allment tilgjengelige. For eksempel kan man dele ut gratis tester på det lokale apoteket. Dermed kan man teste seg selv regelmessig og sette seg selv i karantene hvis testen viser seg å være positiv. Testresultatene kan også brukes som bevis på at man er frisk – et bevis man kan vise fram for å få tilgang til offentlige rom (som skoler og arbeidsplasser). Samtidig kan flyselskaper, kjøpesentre, restauranter og kafeer kjøpe inn billige hurtigtester, slik at de kan starte opp virksomheten sin igjen.

Med et oppdragsorientert program, som tar hensyn til den anvendte teknologiens virkemåte og begrensninger, kan man gjøre hurtigtester allment tilgjengelige

Hurtigtester kan supplere den universelle test-strategien. Universelle tester har blitt forsøkt på steder som MIT og Georgetown University. Man har også gjennomført ukentlige tester av ansatte på tyske arbeidsplasser og omfattende testing av befolkningen i Wuhan.

Lignende strategier bør lanseres på nasjonalt nivå, spesielt i lav- og mellominntektsland der man ofte ikke har råd til omfattende molekylær testing. Mange land er i stand til å produsere nok tester – og det til en kostnad som blekner i forhold til kostnadene ved å være syk. Antallet tester man trenger på globalt nivå (for å teste folk ukentlig), er mindre enn halvparten av antallet brusbokser som blir drukket i løpet av et år. Oppskaleringen av antigen-tester kan skje relativt raskt, og vil koste samfunnet relativt lite sammenlignet med for eksempel den amerikanske mobiliseringen under andre verdenskrig.

Mange land er i stand til å produsere nok tester – og det til en kostnad som blekner i forhold til kostnadene ved å være syk

Milliarder av dollar blir brukt på å utvikle og produsere vaksiner. Men vi må også bruke penger på å utvide testkapasiteten. Hvis vi tar utgangspunkt i at hver test koster 5 dollar, vil den samlede kostnaden ved å teste verdens befolkning (ukentlig) ligge på rundt 2000 milliarder dollar. Det er langt mindre enn det tapet pandemien har påført den global økonomien. Kostnadene ved de økonomiske krisetiltakene har så langt ligget på rundt 20 000 milliarder dollar (ifølge beregninger for 2020).

Poenget med en oppdragsorientert tilnærming er å gjøre offentlig sektor mer dynamisk og mer kapabel til å møte ulike utfordringer, samtidig som man styrker hele helsesystemet. Den nye og forbedrete testkapasiteten bør integreres i nasjonale og lokale helsesystemer som del av et mer helhetlig program.

COVID-19 har vist oss hvor viktig det er med en robust og tilpasningsdyktig industri som kan trappe opp produksjonen av livsnødvendige varer i kriser. Selv under dagens omstendigheter, er det mulig å øke produksjonen av tester og iverksette en universell test-strategi. Det vil kunne få en slutt på pandemien innen utgangen av året samtidig som man kan bygge opp infrastrukturen man trenger for å avverge framtidige pandemier.

COVID-19 har vist oss hvor viktig det er med en robust og tilpasningsdyktig industri som kan trappe opp produksjonen av livsnødvendige varer i kriser

Alle land bør ha en langsiktig visjon og aktivt støtte industriens produktive kapasitet. Den samme oppdragsorienterte tilnærmingen kan også anvendes på det vitenskaplige området og i næringspolitikken. Dette kan gi grunnlag for innovasjon på tvers av ulike sektorer og styrke den industriproduksjonen som vil være nødvendig for å takle andre globale utfordringer. Tiden da vi kunne sette vår lit til teknologiske mirakelkurer er over.

 

Oversatt av Marius Gustavson

 

Reda Cherif er senior-økonom ved Det internasjonale pengefondet. Fuad Hasanov er senior-økonom ved Det internasjonale pengefondet og adjunkt professor ved Georgetown University. Mariana Mazzucato er professor i innovasjons-økonomi og leder av UCL Institute for Innovation and Public Purpose (IIPP).

 

Copyright: Project Syndicate, 2020.