Hvorfor børs?

Denne ukentlig spalta heter «Børs og katedral». Undertegnede er «Børs» og skriver annenhver uke. Helge «Katedral» Simmones skriver i de andre ukene. Uttrykket brukes gjerne om dilemmaene som oppstår når noen ønsker å følge høye idealer, men samtidig er avhengige av å tjene penger.

Det er et rimelig godt bilde på hva norsk presse driver med, for eksempel. En katedral vet de fleste hva er, selv her i «Børs» har vi vært innom den. Men hva er egentlig en børs og hvorfor har vi dem?

Spørsmålet har blitt aktualisert etter at opptil flere politikere har vist seg å mangle denne elementære kunnskapen.

Tapte du pengene, gikk du personlig konkurs og var ikke lenger et fritt menneske.

Børsen er en markedsplass for verdipapirer. Aksjer, gjeldsbrev og derivater. Det vet nok de fleste. Men hvorfor trenger vi en sånn?

Den aller viktigste jobben til en børs er å gi mennesker som har en god ide kapital til å gjennomføre den ideen. I «Gamle dager» måtte man enten være rik sjøl eller kjenne en riking og få denne til å stole på seg hvis du skulle ha en mulighet til å finansiere en virksomhet. Tapte du pengene, gikk du personlig konkurs og var ikke lenger et fritt menneske.

Etter at Aksjeselskapet ble oppfunnet, holdt det at rikingene stolte på selve forretningsideen og på rettsstaten. Verdiene lå i selskapet. Det gjorde det lettere å ta risiko og skapte vekst. Men det var fortsatt slik at bare etablerte rikinger kunne investere. Ved å opprette en børs, senkes terskelen for å både etablere selskaper og å investere i dem. Da kan enda flere ideer bli satt i verk. Det gjør oss rikere.

Når det er mange kjøpere og selgere, betyr også det at du stort sett kan stole på at prisen er riktig.

Med andre ord: Børsens aller viktigste oppgave er å være et verktøy for at mennesker med ideer kan hente inn kapital til å virkeliggjøre disse ideene, og til å spre kostnaden for de ideene som viser seg å ikke være levedyktige.

Dette er viktig og har vært en stor bidragsyter til at vi har den høye materielle velstanden vi har i dag.

Men hvor stor andel av handlene på en børs dreier seg om dette? Innimellom kommer det nye selskaper på børs, og innimellom henter børsnoterte selskaper inn ny kapital. Det er fint. Men den altoverskyggende aktiviteten på en børs er kjøp og salg av eksisterende papirer. Dette tilfører ikke selskapene ett øre i ny kapital. Det har likevel en funksjon, når vi først har en børs. Vi sier at det skaper flyt.

Når det er flyt, betyr det at du som kjøper en aksje kan regne med å få solgt den igjen ganske raskt. Når det er mange kjøpere og selgere, betyr også det at du stort sett kan stole på at prisen er riktig og du slipper å bruke ressurser på å gå gjennom regnskapene for å finne ut hva selskapet du kjøper eller selger egentlig er verd. Dette er også nyttig.

Men den ene, aller viktigste oppgaven den har, gjør den relativt sett faktisk ganske sjelden.

Etterhvert har vi tillagt børsen mange andre funksjoner. Den gir folk tilgang til å sette sparepengene sine i arbeid, vi har pensjonene våre der, den bringer informasjon til offentligheten, osv. Men den ene, aller viktigste oppgaven den har, gjør den relativt sett faktisk ganske sjelden. Nemlig å fylle opp investeringskassa til gamle og nye børsnoterte selskaper.

I det daglige handler det mest om å tilby «flyt». Kjøp og salg av verdipapirer som medfører endringer på eiersiden, men ikke i selskapene. Fint for meglere som skjærer en bit av kaka til seg selv hver gang den skyves att og fram over bordet, og moro for de som liker å sitte med telefonen i fanget og kjøpe og selger aksjer.

Alt fra en gang i blant til mange ganger om dagen. Men den grunnleggende verdiskapingen skjer når nye penger hentes inn og settes i arbeid. Alt det andre kommer i tillegg.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)