Hvorfor er du sosialdemokrat?

«Vi er alle sosialdemokrater», fastslo høyremannen John Lyng i 1963, og i en viss forstand er jo det riktig. Norge ville sett fundamentalt annerledes ut uten Arbeiderpartiet ved roret, spesielt i etterkrigstiden. Den norske modellen ville sett annerledes ut, om den i det hele tatt hadde eksistert. Flere ville stått opp om morran med krum rygg, blikket vendt ned og lua i hånda.

Men ser man på meningsmålingene nå til dags, er det lite takknemlighet å spore hos velgerne. Ap har det siste halvåret vaket mellom 23 og 25 prosent, og er nede på 20,8 prosent på siste TV2-måling. Ergo er folk flest opplagt ikke sosialdemokrater, i hvert fall ikke for tiden. Har frihet, likhet og brorskap gått av moten?

Det handler om solidaritet og omtanke for andre mennesker, oppsummerer Palme.

Den svenske statsministeren Olaf Palme er en av de som best har beskrevet hva sosialdemokratiet handler om, selv om han bruker betegnelsen «demokratisk sosialist». I en berømt tv-tale i 1982 peker han på en del karakteristikker og problemstillinger som er like relevante i dag. I India og USA har han sett fattigdom og ekstrem ulikhet og han har sett kommunismens og nazismens ufrihet og menneskefiendtlighet på nært hold. Han ble sosialdemokrat da han skjønte at det var arbeiderpartiet i Sverige som løftet folk ut av fattigdom og arbeidsløshet med aktiv krisepolitikk på 30-tallet. Og han er blitt styrket i overbevisningene når han ser rundt seg at urettferdigheten og arbeidsløsheten øker også i nyere tid.

Og når han «ser inn i den framtiden de borgerlige tilbyr, der lønnstakerne blir fattigere og de rike rikere, der den sosial tryggheten eroderer og luksusbåtene blir flere, der solidariteten blir svekket og egoismen styrket, der de sterke kan forsyne seg og de svake må snu på flisa. Visst er jeg demokratisk sosialist».

Det handler om solidaritet og omtanke for andre mennesker, oppsummerer Palme. Han kunne kanskje like gjerne sagt frihet, likhet og brorskap?

I over 130 år har dette vært bærebjelkene i sosialdemokratisk politikk i Norge, enten overbygningen er blitt kalt sosialisme, demokratisk sosialisme eller sosialdemokrati. Med disse bærebjelkene på plass har man meislet ut politikk som har hatt som mål å skape bedre liv for stadig flere; dansegulv der enkeltmennesker kan danse sine liv, som den svenske statsministeren Tage Erlander ville sagt det. Enten du foretrekker disco eller swing.

I dag har Storevik forvandlet urettferdigheten han så i oppveksten til sin viktigste politiske drivkraft.

Jens Stoltenberg refererte indirekte til både Palme og Erlander da han holdt sin avskjedstale til partiets landsmøte sommeren 2014, en tale han valgte å kalle «Derfor er jeg sosialdemokrat»:

«Noe av det vakreste som har preget vårt samfunn, er at urettferdigheten har blitt redusert. At barn i større grad kan få gode skoleresultater, god inntekt, god helse og trygg jobb uavhengig av om foreldrene tjener mye eller lite. Det er nettopp denne klassereisen som så mange nordmenn har gjennomført, som beskrives godt i «Seierherrene» av Roy Jacobsen, og som denne salen er full av: Mennesker som har foreldre og besteforeldre som kom fra små kår, men som i dag har trygg jobb, god utdanning, rekkehus og en hytte de ikke får malt fordi de er på ferie i Spania.

Det som nå kan skje, er at det blir færre som gjør denne type klassereise. Mens vi i tiårene etter krigen opplevde at sosial bakgrunn spilte en stadig mindre rolle for hva du selv kunne få til, så opplever vi nå at ulikhetene øker. Ikke bare litt, men kraftig. Det blir viktigere å ha rike foreldre eller gifte seg rikt enn å jobbe hardt og målbevisst (…) Det er sterke krefter som trekker i retning av økt ulikhet».

Jens Stoltenberg har rett i det er stadig færre folk i Norge som starter på bar bakke eller i motbakke, men det er fortsatt mange nok til at det gir mening å partier som har omfordelende politikk høyest på dagsorden. Fagforeningsmannen Richard Storevik er et eksempel på det. Ap-nestleder Hadia Tajik har fått ham til å fortelle sin historie i podcast-serien «Derfor er jeg sosialdemokrat». Han vokste opp i «driten», som han selv kaller det, Sletten utenfor Bergen, hvor folk utenfra automatisk antok du var kriminell og et dophue. Chicago, kalte de stedet, et sted man plassert sosialklienter og innvandrere. Moren fra Karibia satt seg i gjeld for å få ham gjennom en privat katolsk skole – paradoksalt nok for en sosialdemokrat, men så motivert var hun for å holde ham unna «driten». Og hun lykkes.

I dag har Storevik forvandlet urettferdigheten han så i oppveksten til sin viktigste politiske drivkraft. Når han skal peke på utfordringene for Arbeiderpartiet i dag, sier han at partiet i for stor grad tenker på alle og lett blir en hoggestabbe, og at partiet i derfor i større grad burde vise fram sine spisse albuer.

Så det virker altså ikke som om disse verdiene er gått av helt av moten likevel?

Eller ta Amal Abdinur fra Mortensrud i Oslo, i dag student i Trondheim. Hun ble sosialdemokrat allerede som tiåring, da hun hørte Jens Stoltenberg på tv under valgkampen. Hun hadde lært fra amerikanske serier at skole var ekstremt dyrt og at foreldre måtte spare i mange år for å få råd til å sende ungene gjennom utdannelsesløpet. Så hun spurte moren hvor mye hun betalt for at hun kunne gå på skole. Moren svarte at skole var gratis i Norge.

Det skjønte ikke Amal, at noe som var så viktig var gratis. Da forklarte moren henne om skatt. Fire år senere meldte hun seg inn i AUF. Når Hadia Tajik spør Amal Abdinur om Arbeiderpartiets utfordringer i dag, svarer hun at noe av problemet kanskje skyldes at man ikke forstår hvordan vanlige folk har det i Norge, fordi man ikke omgås. Avstanden mellom politikerne og folk flest er for stor. De folka vi skal prate for burde også være de folka vi er, sier hun.

Med andre ord, igjen: Frihet, likhet og brorskap. Og savnet etter det.

Så det virker altså ikke som om disse verdiene er gått av helt av moten likevel?

Men dette er jo bærebjelkene. Hva med dansegulvet, veggene, taket og interiøret? Og den høyere himmelen over det? Hva slags praktisk politikk bør ramme inn de store ordene? Hva er de viktigste oppgavene for sosialdemokratiet fremover? Hva er egentlig en sosialdemokrat i dag og hva bør det være i framtiden? I samarbeid med Arbeiderpartiet har derfor forlaget Res Publica initiert en kronikk-konkurranse under overskriften «Derfor er jeg sosialdemokrat».

De beste bidragene vil kunne komme med i en antologi med samme tema på nyåret, der også inviterte bidragsytere vil være representert. Og Agenda Magasin vil forløpende kunne publisere gode bidrag som kommer inn. Maks 10 000 tegn, inkludert mellomrom.

Send inn din tekst til post@agendamagasin.no. 

Fristen: 15. september 2020.