Ingen rabatt for arbeidende folk

Det skjedde denne gangen også, slik det som regel gjør. Krisen rammet skjevt, og de som kom dårligst ut var de som hadde minst fra før. De lavest lønte mistet jobben først. Mange måtte vente månedsvis på penger til å leve av fra NAV. De som allerede sto utenfor arbeidslivet, ble skjøvet enda lenger bak i køen. De som trengte spesialundervisning og avlastning, ble satt på vent.

Det skjedde denne gangen også, slik det som regel gjør. De som kom dårligst ut var de som hadde minst fra fø

I andre enden skjedde også det samme som ofte skjer i en krise: de rikeste ble enda rikere. Forrige uke kom Kapitals liste over landets 400 rikeste. Selv om mange formuer har krympet litt (i snitt en halv prosent), har eiendom, finans og handel gjort det bra, og kapitalen akkumulert seg omkring noen få.

Denne uken publiserte PWC rapporten Billionaires insights 2020. Rapportens tittel oppsummerer utviklingen: turbulens i markedet akselererer forskjeller. Store teknologiaktører springer fra de andre og blir dominerende i markedet. Verdens dollarmilliardærer er rikere enn noen gang. Etter finanskrisen i 2009 økte også forskjellene i verden voldsomt. Mange mistet jobb, hus og hjem. Så snart økonomien begynte å hente seg opp igjen, var det ikke disse, men de som allerede hadde kapital og eide aksjer, som ble med på oppturen.

Verdens dollarmilliardærer er rikere enn noen gang. Etter finanskrisen i 2009 økte også forskjellene i verden voldsomt

Krisen er ikke over ennå, sa finansminister Jan Tore Sanner da han la fram statsbudsjettet for 2021 i går. Derfor vil han fortsatt bruke ganske mye penger. En grunn til at norsk økonomi typisk klarer seg ganske bra gjennom kriser, er at vi har bred enighet på tvers av partier om verdien av motkonjunkturpolitikk. Det betyr at når økonomien sliter, bruker staten mer penger på å holde forventningene og aktivitetsnivået oppe, slik at ikke krisen skal forsterkes fordi markedet mister troen på seg selv. Motsatt, når det er gode tider og full fart, da bør regjeringen stramme litt til, for å begrense inflasjon og unngå å bygge opp bobler som sprekker.

Det er bra å ikke stramme til for mye nå. En av lærdommene etter finanskrisen i 2009 var at mange land sluttet for tidlig med motkonjunkturpolitikk, og dermed skapte langvarige økonomiske problemer.

Det er fint med optimistiske anslag, men vekst kan ikke vedtas.

Sanner forsøker i tillegg å muntre opp økonomien med overraskende optimistiske anslag for økonomien neste år.  Regjeringen anslår at arbeidsledigheten skal ned fra 4,9 prosent i år til 3,1 prosent neste år. SSB er mer forsiktige, og forventer at ledigheten skal «falle gradvis til rundt 4 prosent i 2023».

En av de økonomiske tenkerne bak denne typen balanserende statsfinanser, er briten John Maynard Keynes. Det Keynes også var opptatt av, men som Sanner og hans budsjettarbeid ikke fikk med seg, er prinsippet om marginal konsumtilbøyelighet. For det er fint med optimistiske anslag, men vekst kan ikke vedtas.

Den som vil at økonomien skal vokse, må ikke bare bruke penger, men bruke dem der de har størst effekt. Den marginale konsumtilbøyeligheten handler om hvor mye mer penger som kommer i sving for hver ekstra krone som puttes inn i økonomien. Gir du litt mer å rutte med til en som har lite, er det sannsynlig at mye eller alt vil gå til å kjøpe varer og tjenester, som igjen skaper etterspørsel, produksjon, og arbeidsplasser. Gir du litt mer å rutte med til de som har mye fra før, vil de kanskje bruke litt ekstra, men siden det er grenser for hvor mye mat og biler folk trenger, vil de også spare mer. Sparing får ikke fart på økonomien, fordi det ikke stimulerer produksjon og arbeidsplasser. Teorien om konsumtilbøyelighet er godt understøttet av empiri.

Den som vil at økonomien skal vokse, må ikke bare bruke penger, men bruke dem der de har størst effekt.

Den som vil skape arbeidsplasser, må dermed stimulere der det monner mest, altså blant dem som allerede tjener minst. Det kunne kanskje særlig være lurt nå som forskjellen mellom topp og bunn har blitt enda større.

Hva gjør så regjeringen? Det første er selvfølgelig prestisjeprosjektet formuesskatten, som fortsatt skal ned. Dessverre for regjeringen kom det dagen før budsjettet en rapport som viser at det ikke blir flere arbeidsplasser av å redusere formuesskatten. Tvert imot blir det antakelig færre, fordi formuesskatten stimulerer til å bruke mer på lønnsutgifter, noe som skaper vekst i økonomien. Finansministeren valgte å stille spørsmål ved rapporten hans regjering selv hadde bestilt, selv om ingen har levert særlig sterke faglige innvendinger mot hverken metode eller konklusjoner i rapporten. Sanner vil fortsatt gi skatterabatt til den han kaller arbeidende kapital, som egentlig betyr aksjer.

En ny rapport viser at det ikke blir flere arbeidsplasser av å redusere formuesskatten. Tvert imot blir det antakelig færre

Det er også skattereduksjoner til andre i dette budsjettet. De fungerer sånn at jo mindre penger du har, desto mindre skatterabatt får du. NRK skriver at folk med en inntekt på 300.000-400.000 i 2021 skal betale 300 kroner mindre i skatt, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et skattekutt på 500 kroner. De med inntekter på 1 million kroner og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3400 kroner. Et skattekutt på 500 kroner er akkurat nok til å dekke økt egenandel på helsetjenester, som øker fra 2.460 til 3.183 kroner over nyttår. De arbeidsledige, som det altså fortsatt er mange av, skal fortsatt ikke få rett på feriepenger, en rettighet denne regjeringen fjernet i 2015.

Det er altså et ekspansivt budsjett, men ikke et budsjett som er egnet til å øke etterspørselen i økonomien og skape nye arbeidsplasser.

I tillegg til å skape arbeidsplasser, som regjeringen altså vil gjøre gjennom skattekutt til de rikeste, til tross for at de vet det ikke virker sånn, er de opptatt av å «legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid», og å få flere med i arbeidslivet fordi «Utenforskap svekker (…) forsterker også fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer». Det vil merkes at jeg er opptatt av kunnskap og integrering, sa tidligere kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner på politisk kvarter på budsjettdagen. Det er jo bra.

Regjeringens forslag fungerer sånn at jo mindre penger du har, desto mindre skatterabatt får du

Men ingenting av dette er viktig nok for regjeringen til at det får skatterabatt. Et åpenbart bidrag til et organisert arbeidsliv og til integrering er fagforeningene. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har over tid uttrykt bekymring for at andelen norske arbeidstakere som er medlem i en fagforening, synker. Vi vet at størrelsen på skattefradraget for medlemskontingent i fagforeninger har betydning for hvor mange som velger å bli medlem.  Nivået på dette fradraget har under hele Solberg-regjeringens periode stått stille på 3.850 kroner, mens lønninger og priser stiger.

Blant innvandrere er andelen som organiserer seg enda lavere enn for snittet i befolkningen. Høyere organisasjonsgrad blant innvandrere, og i bransjer med høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn, kunne vært et viktig bidrag både til integrering og et seriøst arbeidsliv som regjeringen sier at de ønsker seg. I en rapport fra Tankesmien Agenda utforsker vi hvorfor, og foreslår flere tiltak som kan stimulere til økt organisering i denne gruppen. Fagforeningsfradraget er ett av dem. Men en skatterabatt som ikke ble med i år heller, er fradraget for medlemskapskontingent i fagforening.

Det er bra og viktig å være opptatt av å få ledigheten ned og sysselsettingsgraden opp. Jobber til å leve av er bra for folk og for økonomien, men det er også helt nødvendig av hensyn til fremtidige statsbudsjetter.  For det er jo ikke olje vi lever av i dette landet. Den aller viktigste inntekten på statsbudsjettet er skatt fra folk som jobber og tjener penger. Når noen ikke jobber fordi de ikke for jobb og er arbeidsledige, eller blir 100 prosent uføre, fordi arbeidslivet ikke finner plass til dem som ikke kan gi full gass hver dag, er det ofte et dårlig sted å være for den enkelte. Men det har også en dobbel slagside i statsbudsjettet: istedenfor skatteinntekter inn, blir det trygdeutgifter ut.

Større forskjeller og skatterabatt på aksjer gir ikke flere arbeidsplasser, uansett hvor mange ganger man sier det

Det finnes gode tiltak i budsjettet for å få flere i jobb. Det er bra å ruste opp fagskolene og stimulere til flere læreplasser og bransjeprogram for kompetansepåfyll i arbeidslivet. Det er også fint at regjeringen fortsatt vil tillate arbeidsledige å studere uten å miste dagpenger. Men det må også være jobber å få, i en økonomi som virker.

Større forskjeller og skatterabatt på aksjer gir ikke flere arbeidsplasser, uansett hvor mange ganger man sier det. Skatterabatt på de laveste inntektene og fradrag for medlemskap i fagforening ville bidratt mer. Men det er jo ikke denne regjeringens prosjekt.