Islands politikere setter plaster på såret

Denne uka trådte en skjerping i bestemmelsen om likelønn på Island i kraft. Nyheten er ikke at det er ulovlig å lønne menn og kvinner ulikt for første gang i verden, det er ulovlig også her hjemme.

Island har hatt en likelønnslov siden 1961, vi har en i Norge også. Likestillings- og diskrimineringsloven, som ble vedtatt i 1978 (den gang som likestillingsloven), har en egen bestemmelse om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. En del overskrifter i nyhetene har nå fått det til å høres ut som om at Island er det første landet i verden som har gjort det ulovlig å gi mer lønn til menn enn kvinner for samme arbeid. Det stemmer altså ikke.

Arbeidsgivere i den lille øynasjonen er fra nå av pålagt å bevise at de betaler menn og kvinner det samme, for samme arbeid.

Men Island går foran i likestillingskampen. I ni år på rad har de toppet likestillingsrankingen til WEF (Verdens økonomiske forum) og nå setter de altså alle kluter til i kampen om likelønn.

Norge sover i timen

Det er forbudt å diskriminere i Norge på grunnlag av kjønn, også i arbeidslivet (paragraf 34). Arbeidsgivere i Norge er pliktige til å arbeide for likestilling. Offentlige virksomheter, eller private med mer enn 50 ansatte, har en redegjørelses- og aktivitetsplikt. Ifølge lovens kapittel fire om aktivt likestillingsarbeid. er arbeidsgivere forpliktet til å følge disse bestemmelsene.

Likevel. Island skiller seg nå fra Norge og resten av verden. Hovedsakelig fordi de skjerper inn håndhevingen av loven. Arbeidsgivere i den lille øynasjonen er fra nå av pålagt å bevise at de betaler menn og kvinner det samme, for samme arbeid. Om de ikke klarer å gjøre det, blir de ilagt en saftig bot. Bevisbyrden ligger nå altså på arbeidsgiver.

En diskriminering som i bunn og grunn handler om hvordan samfunnet vårt ser på og verdsetter kjønn forskjellig.

I Norge er det vanskelig å kontrollere for arbeidsgiveres likestillingsarbeid, og veldig mange synder. Som arbeidstaker kan man klage inn arbeidsgiver til den nyoppnevnte diskrimineringsnemda, men skal diskriminering få virkelige konsekvenser for arbeidsgiver, må saken tas videre til domstolene. Det gjøres nesten aldri, og det koster nok mer enn det smaker for påklagerne.

I realiteten kan vi derfor kalle den norske bestemmelsen for en sovende bestemmelse. Sovende eller ei, det er også det eneste konkrete tiltaket som krever likestillingsarbeid fra arbeidsgivere. Det er dumt at vi ikke gjør mer i Norge, for kvinner, men også for samfunnet generelt. Lønnsgapet koster verdenssamfunnet flere tusen milliarder av kroner. Derfor er det viktige grep Island nå tar for å lukke likelønnsgapet.

Å løse de strukturelle utfordringene

Samtidig er det også viktig å huske på at de nye tiltakene ikke, i seg selv, vil løse de strukturelle utfordringene som ligger i bunn av arbeidslivet. Tiltaket ville, i Norge, ikke endret på det faktum at kvinnedominerte yrker tjener vesentlig dårligere enn de mannsdominerte, selv om de har like lang utdanning.

Rundt en fjerdedel av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som har like lang utdanning og er i samme alder, kan føres tilbake til lønnsforskjeller mellom næringer.  I tillegg er frontfagene, som i Norge forhandler lønn først og legger premisser for andre næringer, i stor grad mannsdominerte.

Vi kan kalle det en verdsettingsdiskriminering. En diskriminering som i bunn og grunn handler om hvordan samfunnet vårt ser på og verdsetter kjønn forskjellig. Omsorg og pleie = feminint, tekniske og fysiske fag = maskulint. Maskulint er i dagens samfunn verdt mer, om du regner i kroner og ører.

Den lille øynasjonens politikere er handlekraftige der hvor våre er, i beste fall, utydelige.

Og det begynner tidlig, noen opplevde det kanskje i jula. Under treet ligger harde leker til guttebarn, og myke leker til jentebarn. Selv ga jeg sønnen min en dukke, ikke fordi han trengte en gave ennå (han er ni måneder), men fordi jeg så gjerne vil at han skal lære seg å vise omsorg og ta ansvar for sine medmennesker. Så tidlig må vi starte for å minske lønnsgapet. Islendingene har skjønt det óg, likestillingsarbeid står sentralt i den islandske barnehagefilosofien.

Noe er bedre enn ingenting

Den lille øynasjonens politikere er handlekraftige der hvor våre er, i beste fall, utydelige. Det er ikke lett å finne ut av hvilke konkrete grep regjeringen vår egentlig har tenkt til å gjennomføre for å minske lønnsgapet. I det opprinnelige forslaget til ny likestillingslov var redegjørelsesplikten foreslått fjernet. Det hele endte med at plikten bare tok seg en ferie, eller noe. Ingen vet egentlig helt hva som har skjedd, virker det som.

La det være klart: Det er ulovlig å lønne kvinner mindre enn menn for det samme arbeidet også her hjemme i Norge.

Ifølge LDO (likestillingsombudet) vil det ta oss så mye som 100 år før vi oppnår likelønn, dersom vi fortsetter i samme takt som i dag. Derfor har vi verken råd eller tid til å glemme våre egne politiske utfordringer i begeistringen over Islands innstramminger. Eller i oppgittheten over diskusjonen om hva som er internt notat eller ikke, for den saks skyld. Poenget er: Vi må ikke glemme politikken. Du vet, den som blir utformet i disse dager på Jeløya.

La det være klart: Det er ulovlig å lønne kvinner mindre enn menn for det samme arbeidet også her hjemme i Norge. Det er ikke ulovlig å verdsette kvinner lavere enn menn, det må vi fortsette å jobbe mot på et strukturelt nivå. Men begge utfordringer krever tydelig politikk, på begge områder kan vi lære noe av Island.