Karnevaløkonomi

Skrevet sammen med Alvaro Barrington.

LONDON: Denne måneden vender en av de største feiringene av karibisk kultur tilbake til Vest-Londons gater. Notting Hill-karnevalet ble – i likhet med mange andre karneval rundt om i verden – startet av etterkommere av tidligere slaver fra Afrika og inspirert av tradisjonell afrikansk musikk og andre former for opptredener.

Gatene er fylt med lukten av jerk-kylling, lyden av soca og ståltrommer og maskeradeband kledd i livlige farger, fjær og perler.

Og likevel vil paraden gå gjennom den bydelen i London som er preget av størst ulikhet – hvor herskapshus til en verdi av 15 millioner pund (200 millioner kroner) står i nærheten av Grenfell Tower, der en brann drepte og lemlestet hundrevis av lavinntektsbeboere for syv år siden.

Likevel kaster raseopptøyene fortsatt en skygge over karnevalet.

Etter en anspent sommer med anti-innvandringsopptøyer, representerer karnevalet det motsatte: en feiring av mangfold og kollektiv kreativitet.

Notting Hill-karnevalet er ikke bare en festival. Det er en av de største kulturelle begivenhetene i verden som feirer kultur med røtter til Afrika. Det er en global feiring av afro-diasporaen. Karnevalet ble startet for å lette spenningene i Notting Hill etter drapet på den Antigua-fødte snekkeren Kelso Cochrane i 1959 og raseopptøyene på 1960-tallet.

Siden da har denne årlige begivenheten vokst til en feiring av kulturell samhørighet, som bringer Londons mangfoldige lokalsamfunn sammen og som viser fram det beste av karibisk kultur. Gjennom musikken og opptredenene fortelles historien om frigjøringen fra slaveriet. Her blir vi presentert for mesterlige kulturelle uttrykk som er et resultat av individuell og kollektiv kreativitet.

Likevel kaster raseopptøyene fortsatt en skygge over karnevalet. Dårlig journalistarbeid og skjev mediedekning bidrar ofte til å framstille karnevalet som en farlig, kriminalitetsbelastet begivenhet som påfører samfunnet store kostnader. Med denne falske karakteriseringen overser man de enorme felles verdiene («public value») karnevalet skaper for enkeltpersoner og lokalsamfunn.

Pengestøtte til kultur blir sett på som en kostnad.

Festlighetene er åpne for alle, takket være den lokalsamfunnsledede, ikke-kommersielle innsatsen til Carnival Village Trust (CVT), en veldedig stiftelse med finansiering fra Greater London Authority, Royal Borough of Kensington and Chelsea og Westminster Council. Som kuratoren Hans Obrist ville ha sagt, er karnevalet en «kulturell produksjon» uten dører.

Alle er velkomne til å ta del i den kreative ånden som preger gatelivet under dette arrangementet, uten noen av de tradisjonelle hierarkiene man finner i andre former for «kulturell produksjon».

Men i likhet med andre kulturelle begivenheter og lokalsamfunnsinitiativer, har karnevalet i økende grad slitt med finansieringen. Dette er en del av en mer omfattende krise. Kunst- og kultursektoren bidrar med mer enn 125 milliarder pund til den britiske økonomien og sysselsetter mer enn 2,4 millioner mennesker. Likevel har det blitt gjennomført alvorlige kutt i finansieringen, og det britiske kulturbudsjettet ligger langt under nivået til andre europeiske land.

Det er et underliggende problem her. Den rådende tilnærmingen til utformingen av politikk ser verdier ut fra et snevert perspektiv der man vektlegger pris, noe som ikke er egnet til å verdsette den dynamiske verdien av kunst og kultur. Pengestøtte til kultur blir sett på som en kostnad, i stedet for å bli ansett som en transformativ innsatsfaktor for økonomien og samfunnet.

Lokalsamfunnene som går sammen om å skape karnevalet overfører også verdifulle ferdigheter til andre aktører.

I et nylig publisert notat, der vi vurderer den dynamiske verdien av BBC, viser mine medforfattere og jeg at institusjonen gir betydelig avkastning på et individuelt, samfunnsmessig og bransjemessig nivå. Det samme gjelder Notting Hill-karnevalet. Det skaper enorme verdier av en type som ikke lett lar seg fange opp av statiske målemetoder basert på pris.

Tross alt fungerer karnevalet som en plattform for entreprenører og minoritetseide bedrifter (inkludert flere hundre matleverandører) som kan gi dem tilgang til større markeder og hjelpe dem med å vokse. Og arrangementet er et resultat av innsatsen til et bredt spekter av aktører fra ulike lokalsamfunn og familier som bidrar med sin tid og energi.

Å opptre med musikk, bygge flåtene, designe kostymene, lage maten og bidra på andre måter, genererer rundt 100 millioner pund i økonomiske verdier. Karnevalet er et kroneksempel på kollektiv innsats, for å skape noe sammen, og har en multiplikatoreffekt som stimulerer den lokale økonomien, genererer lokalsamfunnsinfrastruktur og opprettholder en god sirkel av økonomisk og sosial aktivitet.

Uten slike mekanismer vil fellesverdier ofte bli ekstrahert og distribuert til private aktører.

Lokalsamfunnene som går sammen om å skape karnevalet overfører også verdifulle ferdigheter til andre aktører og fremmer en kultur av entreprenørskap og kreativitet. En million arbeidstimer går med til å designe og håndlage de 15,000 kostymene som vises fram og til å øve inn opptredenene til mer enn 80 band.

Festivalen er et kraftsenter for produktivitet som, i likhet med all kulturell aktivitet, bidrar til en rekke positive og langsiktige sosioøkonomiske resultater: bedre mental helse, bedre utdanningsresultater, styrkede lokalsamfunn og nyttige yrkesferdigheter.

Dessverre tilegner private interesser seg ofte verdien av slik lokalsamfunnsbasert og fellesskapsbasert kreativitet, noe som betyr at inntektene ikke blir reinvestert i de menneskene og nettverkene som gjør dem mulige.

Utallige gentrifiseringsbølger har oversvømt og stort sett priset ut kunstneriske lokalsamfunn, noe som gjør det enda viktigere at kulturorganisasjoner som Notting Hill-karnevalet finner innovative måter å beskytte og opprettholde den enorme verdien de skaper.

Kunsten har et vitalt samfunnsoppdrag.

Nye institusjoner kan bidra til å sikre at lokalsamfunnet tar kontroll over og forhindrer misbruk av arrangementer som karnevalet. Kulturorganisasjoner kan for eksempel dra veksler på erfaringer fra lokalsamfunnsinvesteringsfondet i Camden, som har lykkes med å mobilisere og stimulere til investeringer i lokalsamfunnet.

Uten slike mekanismer vil fellesverdier ofte bli ekstrahert og distribuert til private aktører. Det var det som skjedde med New York High Line og Londons Tate Modern. I begge tilfeller ble offentlige midler brukt til å fornye og regenerere områder med hjelp av lokalsamfunn og kreative krefter.

Deretter ble de økonomiske gevinstene privatisert ettersom eiendomsprisene føk i været og ulikheten økte.

Storbritannias nye Labour-regjering har gitt løfter om at den vil støtte kunsten. Men å styrke den offentlige finansieringen på nytt etter 14 år med betydelige kutt er en stor utfordring. Siden de nåværende modellene som brukes i det britiske finansdepartementet begrenses av de rådende måleparametrene, basert på pris, klarer de ikke å fange opp de mer omfattende fellesverdiene som skapes av arrangementer som Notting Hill-karnevalet.

Å fremme og støtte kunst og kultur bør sees på som en kjerneoppgave for myndighetene.

Hvis regjeringen verdsetter kultur som en transformerende kraft, må den gjøre mer for å utnytte dens verdi ved å forme markeder. Offentlige investeringer i kunst og kultur kan ikke bare bidra til å kickstarte den økonomiske veksten, men også styrke lokalsamfunn, bidra til bedre mental helse og styrke det sosiale samholdet – som er avgjørende faktorer når det gjelder kriminalitet og folkehelse.

Innovative finansieringsmodeller og mekanismer, som lokalsamfunnsinvesteringsfond, kan bidra med verktøyene som kreves for å utnytte denne dynamiske formen for fellesverdier. Notting Hill-karnevalet er et perfekt eksempel på hvorfor vi trenger et nytt narrativ for politikkutforming og økonomisk utvikling.

Å fremme og støtte kunst og kultur bør sees på som en kjerneoppgave for myndighetene. Og den langsiktige finansieringen som dette krever bør bli sett på som en investering, ikke en kostnad. Kunsten har et vitalt samfunnsoppdrag, som kan hjelpe myndigheter med å håndtere ulikhet og åpne muligheter for mange. Det er enorme verdier i vår mangfoldige kulturarv, og den tilhører oss alle.

Oversatt av Marius Gustavson

Alvaro Barrington er født i Venezuela med foreldre fra Grenada og Haiti. Han er en kunstner som har studert i New York og London. Hans arbeid utforsker primært hvordan kultur og kulturelle utvekslinger er forbundet med hverandre.

 Copyright: Project Syndicate, 2024.
www.project-syndicate.org