Kjære, jeg krympet økonomien

Se for deg at du nettopp har fått 3000 kroner i lønn og går på restaurant med familien. Du kjenner eieren og du får lov til å spise på krita. Dere avtaler at du skal betale 3100 kroner om en måned i stedet. Neste dag kjøper du deg en sykkel for de tretusen kronene.

Hva skjedde her? På grunnlag av de 3000 kronene du hadde, har du satt i gang aktivitet i næringslivet verd 6000 kroner. Restauranten har solgt tjenester for 3000 kroner og kan, fordi de stoler på deg, trekke på sin kontokreditt og bruke inntekten til å betale ut lønninger, samtidig som sykkelbutikken kan bruke dine 3000 kroner til å betale ut sine lønninger.

Lån for å investere, ikke for å forbruke.

De ansatte som får lønn, kan i sin tur bruke penger i andre virksomheter. Hjula snurrer fortere. Pengemengden i dette lille universet er blitt doblet som resultat av ditt gode forhold til restauranteieren. 3000 kroner er «ekte» penger og 3000 kroner er gjeld. Det er bare å gratulere, du har nettopp blåst opp økonomien vår.

Du har brukt mer enn du har tjent. Så lenge renta er lav, kan du gjøre dette riktig lenge uten å merke annet enn at alle rundt deg blir glade av det.

En dag skal du betale tilbake lånene dine. Da må du bruke mindre enn du ellers ville ha vært i stand til. Dessuten forsvinner pengene ut av økonomien når gjeld nedbetales.

Ikke la gjelda di vokse raskere enn inntekten din.

Det funker sånn: Måneden etter må du tjene 3100 kroner som du gir til restauranten uten at du får noe å spise. Du er 3100 kroner fattigere. Restauranten på sin side får 3100 kroner inn, men må samtidig slette et fordring på samme beløp. Den har ikke blitt noe rikere siden sist. Resultatet er at 3100 kroner er ute av sirkulasjon.

Hvis du har blitt mer produktiv i løpet av måneden som har gått, slik at inntekten din har økt med mer enn 100 kroner, kan du betale restauranten de 3100 og fortsatt bruke mer penger enn før. Har du ikke det, er det bare å gratulere, du har nettopp krympet økonomien vår.

Ikke la inntekten øke mer enn produktivitetsveksten din.

Du har nettopp lært at når du låner, så føles det som at du låner fra noen andre. En restaurant, en bank eller en kamerat. Men i virkeligheten låner du penger av ditt framtidige jeg. Et lån gir deg muligheten til å kjøpe noe du ikke har råd til i dag. Men prisen er at du må tjene betale penger i framtida, uten å få noe nytt tilbake. Den du låner penger av er bare et bindeledd mellom deg selv i dag og deg selv i morgen.

Produktivitetsveksten er det som gjør oss i stand til å øke levestandarden på lang sikt. Men på kort sikt er det mye raskere å bare låne. Det betyr at et samfunn der vi stadig blir litt flinkere til å lage det vi lager, får vi stadig høyere levestandard. Men introduserer vi kreditt og gjeld, kan vi øke levestandarden mye raskere. Samtidig kan den også falle raskere. Økonomene kaller det sykluser.

Sørg for å bli stadig flinkere til det du gjør.

Svingningene jevner seg ut og så lenge gjennomsnittet ikke overstiger den underliggende produktivitetsveksten, kan dette foregå til evig tid. Men den dagen mange nok ikke klarer å betjene eller betale tilbake, blir det ruglete. Det er da du oppdager hvor mye av boligen din du eier selv, og hvor mye av den du i realiteten leier av banken.

Låner du penger bør det derfor være for å investere i noe som øker produktiviteten din. Utdanning eller en maskin, for eksempel. Penger du skal forbruke bør du først ha tjent.

Klipp ut og heng opp:

Lån for å investere, ikke for å forbruke.

Ikke la gjelda di vokse raskere enn inntekten din.

Ikke la inntekten øke mer enn produktivitetsveksten din.

Sørg for å bli stadig flinkere til det du gjør.

Disse enkle reglene gjelder både familiens og landets finansminister.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen 12. april 2021.)