Stortinget har nå muligheten til å vedta en historisk styrking av kvinners rett og selvbestemmelse.
For nøyaktig 50 år siden, 8. mars 1974, samlet flere kvinner seg under parolen «Selvbestemt abort nå». Dagen ble markert over hele landet, og med tog i de tre største byene. «Kvinnenes krav er jordnære, betydningsfulle og gjennomførbare. De burde være selvfølgelige», sa leder i Norsk Kvinneforbund under åpningen av 8.mars-markeringen dette året i Oslo. Ord så treffende, at de kunne blitt gjentatt i årets markering. Og her står vi, i 2023, med abort som kampsak, og med gjennomførbare og selvfølgelige krav fra norske kvinner.
Kampen for selvbestemmelse over egen kropp og likestillingskampen har gått hånd i hånd gjennom historien. Katti Anker Møller (1868-1945) var en av de tydeligste stemmene for abortkampen på sin tid, og en tydelig stemme for prevensjon og seksualopplysning. Et arbeid som har blitt ført videre av kvinner gjennom generasjoner.
Restriksjoner og strenge abortlover er ikke med på å forebygge aborter
Abortkampen er dessverre ikke utdatert. Flere ganger under Erna Solbergs ledelse ble abortloven forsøkt svekket. Både gjennom forsøk på reservasjonsrett for fastleger, og innskrenkingen i fosterreduksjon som ble vedtatt i 2019. Og nå står Stortinget overfor en historisk beslutning om å styrke og fornye abortloven, i tråd med abortutvalgets anbefaling.
Forslaget Stortinget skal ta stilling til inneholder store, viktige endringer: utvide retten til abort frem til uke 18, avvikling av nemdene og fornyelse av språket. Dette er i tråd med intensjonen til abortloven om å styrke kvinners selvbestemmelse. Alle disse endringene er riktig vei å gå.
De færreste får avslag i nemd. Men likevel er dette en unødvendig omvei, der beslutningen i teorien overlates beslutningen til noen andre enn kvinnen selv. Abortutvalget peker også på nemdenes dobbeltrolle, der de både skal ta en formell avgjørelse og i tillegg være et veiledende organ. Dette går utover kvinnenes mulighet til å ta informerte beslutninger, og rettssikkerheten deres i møtet med et domstolliknende organ.
Restriksjoner og strenge abortlover er ikke med på å forebygge aborter. Snarere tvert imot risikerer abortene å bli mer utrygge.
Stortinget har nå muligheten til å vedta en historisk styrking av kvinners rett og selvbestemmelse. Slik som kvinnesaksforkjempere gjennom historien har jobbet for. Jeg håper dagens politikere klarere å vise det samme motet og den samme kampviljen mot urettferdighet som kvinner har gjort i århundrer før oss.
Kommentarer