Knut den brysomme

For noen år siden tok jeg bilder av redningsvester som fløt i havna i Mitilini på den greske øya Lesvos. I bakgrunnen kan man se to krigslignende skip. Mulig det var bare var grensevaktene som patruljerer kysten for å holde syrere, afghanere og irakere i tyrkisk farvann. Alle krigslignende skip ser like krigslignende ut for meg. Men uansett knipset jeg i vei, naivt uvitende om at jeg risikerte å bli arrestert mistenkt for spionasje.

Det skjedde med den 75 år gamle fotografen Knut Bry 16. mars. For de fleste er nordmannen kjent som en prisbelønt mote- og kunstfotograf. For innbyggerne på Lesvos er han mer kjent som solidaritetsarbeider. Akkurat nå er han mest kjent som spion. Årsak? Han tok bilder av to båter på vei ut av havna i Mitilini, fra avstand – et marinefartøy og en kystvaktbåt. Akkurat som meg. Ingen av oss så noe forbudsskilt. Trolig fordi det ikke er der.

Det er nokså ironisk at Knut Bry ble arrestert mens han tok bilder til en utgivelse med arbeidstittelen «Love Letter to Lesvos».

Etter fem dager på glattcelle ble Knut Bry løslatt fra gresk varetekt sist mandag, mot at han betalte 4000 euro i kausjon. Men anklagene er ikke forsvunnet. Etterforskningen kan ta år og dag.

Grunnen til at jeg var på Lesvos i 2018, var for å delta på et seminar i regi av Metochi-senteret på øya, drevet av Universitetet i Agder, om flyktningsituasjonen før og nå. Foredragene ble senere publisert i en praktbok, illustrert av Knut Brys fotografier. I flere år har han vært tilknyttet det 500 år gamle klosterannekset midt på øya, et unikt studiesenter gjennom snart 30 år, inspirert av de antikke grekernes tenke- og læremåte. De har utgitt flere bøker om mat, kultur og filosofi, som Bry har tatt bilder til. Sammen jobber de nå også med en bok som skal utkomme til senterets jubileum neste år. Det er nokså ironisk at Knut Bry ble arrestert mens han tok bilder til en utgivelse med arbeidstittelen «Love Letter to Lesvos».

Siden den såkalte flyktningkrisen i 2015 har Bry i lange perioder jobbet som frivillig for å hjelpe flyktninger på øya, hovedsakelig i Pikpa-leiren. Ofte fant du ham på kjøkkenet fram til lunsj – hallingdølen startet arbeidslivet som kokk i Oslo. Da han var på sitt mest yrkesaktive, frekventerte han de store motehusene i Paris. Som pensjonist har han viet livet sitt til å hjelpe sårbare flyktninger i Hellas. Før portretterte han skjønnheten, nå dokumenterer han ofte verden på sitt grimmeste. Før var han fotograf, nå er han en spion – sett med greske øyne.

Hvorfor var det ikke like lett i den norske fotografens tilfelle?

Det har vært stille fra øverste norsk hold. Den norske ambassaden i Athen tilbød riktignok Knut Bry konsulær bistand og vi får håpe det er blitt jobbet hardt i kulissene. Men det er fortsatt urovekkende at norske myndigheter ikke greide å rydde opp i denne misforståelsen og at saken ikke ble henlagt mandag. Grekerne tror neppe at Knut Bry virkelig er en spion, de er trolig bare redde for at slike bilder blir publisert og kan plukkes opp av enhver fremmed stat med skumle intensjoner. I så fall har myndighetene skutt seg selv i foten, for arrestasjonen satte i gang en solidaritetsaksjon der tusenvis av støttespillere publiserte bilder på Facebook av greske krigslignende fartøy under overskriften «Vi er alle spioner».

Uansett er dette en advarsel til turister som liker å ta selfier på stranda. Militære fartøy patruljerer daglig i havet rundt de greske øyene. Like ved en av de mest populære greske feriedestinasjonene for nordmenn, Chania på Kreta, finner du attpåtil en gigantisk NATO-base. Rett etter terrorangrepet i USA 11. september 2001, ble fire israelere arrestert da de tok bilder her. Den israelske ambassaden bedyret at de bare var turister. De ble trodd – og frikjent, til tross for at NATO da var i høyspenn. Hvorfor var det ikke like lett i den norske fotografens tilfelle?

Disse spionanklagene framstår som bare ett av flere grep greske myndigheter bruker for å holde flyktninger unna Europa.

Arrestasjonen av Knut Bry føyer seg inn i en etter hvert lang rekke der greske myndigheter kriminaliserer mennesker som hjelper flyktninger de selv ikke vil hjelpe. Senest i november i fjor måtte 24 hjelpearbeidere på Lesvos stille i retten på grunn av spion-anklager. En av dem var Sarah Mardini, en tidligere konkurransesvømmer fra Syria. Hun kom som flyktning til Lesvos i 2015. Sarah ble hyllet internasjonalt da hun hoppet i sjøen og dro en synkende båt med motortrøbbel i land sammen med søsteren. De reddet 18 medpassasjerer. Tre år senere kom Sarah tilbake til øya som frivillig, og da ble hun altså arrestert – siktet for blant annet spionasje. Hun måtte tilbringe 100 dager i fengsel før hun ble frigitt mot kausjon i desember 2018.

Disse spionanklagene framstår som bare ett av flere grep greske myndigheter bruker for å holde flyktninger unna Europa. Et annet er såkalte «pushbacks», altså at de tvinger flyktningene tilbake på sjøen, formodentlig med beskjed om å søke lykken et annet sted, utenfor kontinentets grenser. Når man behandler mennesker slik og samtidig kriminaliserer de som forsøker å hjelpe, er sivilisasjonen i oppsmuldring. Barbariet er neste trinn. Prosessen mot Knut Bry er en farse, men den har i det minste igjen satt søkelyset på hvor inhuman gresk og europeisk flyktningpolitikk er.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 28. mars 2022.)