Har du kontroll på kroppen?

«Det er en stor glede for meg å være her i dag,» sier taleren med et stivt blikk, en ubevegelig kropp og en munn som absolutt ikke smiler. Det gjør påstanden om glede lite troverdig.

Vi snakker ikke bare med ordene når vi holder en tale. Hele vår framferd, som blikk, smil og kroppsbruk kommuniserer med de som ser på. Vi kan bruke kroppen til å understreke budskapet – som smil til et muntert budskap, eller engasjerte armbevegelser om temaet er noe du brenner for.

Still deg midt på scenen ved starten, ikke gjem deg på siden eller bak noe.

På samme måte kan vi forstyrre for oss selv med en visuell framtoning som sier noe helt annet enn ordene våre. Et alvorlig fjes som snakker om begeistring eller en stiv kropp som snakker om entusiasme, svekker troverdigheten.

Armene i kors gjør at du framstår som lukket, defensiv eller usikker, noe som passer dårlig når målet er å formidle noe eller overbevise noen.

Her er fem ting du bør tenke på for å lykkes med kroppsspråket når du snakker:

 

Ta sjefsplassen

Som taler er du sjefen i øyeblikket. Du er lederen og den som kan det vi snakker om best. Vis det ved å ta plassen og vær nettopp sjef.

Still deg midt på scenen ved starten, ikke gjem deg på siden eller bak noe. Da markerer du både energi og selvtillit, noe som påvirker både lyst til å lytte til deg og din autoritet i det du snakker om.

 

Hold deg innenfor «the Power Zone»

Å gestikulere er en positiv ting for en som snakker offentlig. Det gjør framføringen mer energisk og dermed morsommere å lytte til. Folk som gestikulerer, er også bedre til å overtale enn de som står stille.

Samtidig kan det også her bli for mye av det gode. Kroppsbruken bør derfor skje innenfor «the power zone»: Mellom øyehøyde og navlen. Armbevegelser som går over eller under «sonen» blir fort forstyrrende, og bør derfor unngås.

 

Sammenheng mellom det som sies og det som synes

Vær bevist på at framføringsform må henge sammen med innhold. Snakker du om noe lystig, lett eller humoristisk, vis det med smil som går til øynene og et ledig kroppsspråk. Snakker du om triste og traumatiske hendelser, krever det en roligere kropp og et fjes som viser innlevelse i det triste.

Jens Stoltenberg beveger gjerne hodet på skrå når han argumenterer.

På samme måte passer en ildfull tale om urettferdighet bedre sammen med en sterk hånd som løftes for å mobilisere massene til handling, enn passive hender som holdes på ryggen – eller Erna Solberg-trikset som hun har rappet fra Angela Merkel: Diamantformtrikset med hendene.

 

Ikke herm etter andre

Bruk av mimikk og armbevegelser må samsvare med din personlighet og stil, ellers blir det fort rart. Jens Stoltenberg beveger gjerne hodet på skrå når han argumenterer, og understreker gjerne det han sier med å lage noen slags bokser med hendene som han flytter fra side til side.

 

Siv Jensen liker å telle opp argumentene sine med å holde opp hendene og telle finger for finger. Begge er effektive kommunikatorer som bruker kroppen aktivt i kommunikasjonen.

Men det ser fort påtatt ut om andre kopierer deres «moves». Bruken av gester og bevegelser må framstå naturlige for deg, ikke som noe du har rappet fra andre. Virker de fremmede, virker de forstyrrende.

 

Fake it

Å være løs, ledig og naturlig på scenen kommer ikke naturlig for oss alle.

Her er det en ting å gjøre: Lur deg selv og fake it!

Det finnes forskning på kroppspråk som tyder på at kropp og følelser er toveis: Det er ikke bare slik at kroppen speiler ditt indre – hvis du endrer kroppsspråk, kan det endre din indre følelse også.

Derfor gis ofte tipset om et par minutter med «power posing» før du skal på scenen. Stiller du deg opp med brede bein og hendene i siden (eventuelt i en eller annen superheltpositur om det føles like naturlig), vil testosteronnivået øke og kroppen sende signal til hodet om at du faktisk er sterk og modig.

Det er i hvert fall et forsøk verdt, og en distraksjon fra sceneangsten!