Koronavaksine: de sykeste barna alle glemte

«Hvis jeg blir sengeliggende, blir garantert også noen av assistentene våre det. Da er det ingen som kan ta vare på barnet mitt», sier Elin Gunnarsson til NRK. Sønnen hennes William er ni år, og har en alvorlig og sjelden muskelsykdom. Han har hull i halsen, og må være tilkoblet respirator.

William trenger kontinuerlig og omfattende omsorg – i tillegg til familien, er det brukerstyrt personlig assistenter til stede 24 timer i døgnet. William er helt avhengig av avansert helsestell fra moren sin. Men moren hans blir ikke prioritert i vaksinekøen.

Bør foreldre med barn i risikogruppa defineres som helsepersonell?

Å bestemme hvem som skal få vaksine tidlig, og hvem som må vente, er ingen enkel jobb

Med koronavaksinen kom også debatten om hvem som skal prioriteres først. Den debatten er helt nødvendig. Myndighetene har allerede endret på den opprinnelige planen, der helsepersonell ikke var tatt med. Etter press fra leger og sykepleiere, er de nå med på lista over hvem som skal få koronavaksine tidlig. Lærere har også ytret ønske om å bli prioritert, og får støtte fra Arbeiderpartiet.

Å bestemme hvem som skal få vaksine tidlig, og hvem som må vente, er ingen enkel jobb. Skal man sette inn støtet i områder med mye smitte, for å slippe et overbelastet helsevesen? Eller skal man starte i områder med lite smitte for å bygge immunitet mest effektivt? Skal man vaksinere utsatte og samfunnskritiske yrkesgrupper, eller sårbare innbyggere med høy risiko for alvorlig forløp? Skal friske mennesker på 65 prioriteres over unge mennesker i risikogruppa?

Å prioritere, er tøft. Å bli prioritert bort, er enda tøffere.

Det er cirka 1,3 millioner personer i risikogruppen, som enten er over 65 år eller som har én eller flere underliggende sykdommer. Helsepersonell med pasientkontakt utgjør rundt 340 000 personer.

Når store prioriteringer blir gjort, blir ofte små grupper glemt

Når store prioriteringer blir gjort, blir ofte små grupper glemt. Et eksempel på dette, er foreldre og pårørende til barn i risikogruppa. Det ble tidlig klart at barn ikke får vaksine i første omgang, fordi vaksinen ikke er testet på personer under 16 år, og man dermed ikke kan garantere at den er trygg for små kropper som vokser. Dessuten greier barn seg stort sett bedre gjennom koronasykdom enn voksne, og de smitter heller ikke like mange som voksne gjør. Det er med andre ord mange argumenter for å sette barn sist i vaksinekøen.

Men en gruppe barn ser altså ut til å ha blitt helt uteglemt fra dette resonnementet: barn med høy risiko for alvorlig sykdomsforløp ved koronasmitte – og familiene deres. For mens voksne i risikogruppa er med på prioriteringslista, og etter hvert forhåpentligvis kan begynne å leve tilnærmet normalt igjen, må barn i risikogruppa forberede seg på lang tid i unntakstilstand.

I Facebook-grupper for foreldre med syke barn, dukker dette spørsmålet stadig oftere opp: Hva skal skje med barna om foreldrene blir korona-syke?

Hva skal skje med barna om foreldrene blir korona-syke?

Når selv FHI ikke har satt disse foreldrene høyt opp i vaksinekøen, enten det er en forglemmelse, kunnskapsløshet eller bortprioritering, er det en alvorlig undervurdering av den essensielle oppgaven foreldre til barn med sammensatte alvorlige tilstander har. Noen foreldre driver avanserte hjemmesykehus, og avlaster dermed helsepersonell og unngår unødvendige sykehusinnleggelser. Det er sengeplasser og personell som sannsynligvis kommer godt med nå under korona. Likevel blir ikke disse foreldrene regnet som helsepersonell. Med mindre de selv er i risikogruppa, stiller de langt bak i vaksinekøen, med omtrent tre millioner mennesker foran seg.

Disse familiene lever i utgangspunktet med store begrensninger i hverdagen. Du ser ikke disse barna på lekeplassen eller fotballbanen. Dette er barn som har levd ekstremt isolert hele korona-perioden. De drar ikke på besøk til andre, eller får besøk hjemme. Foreldre og søsken begrenser sin sosiale kontakt av frykt for å ta med smitte hjem.

Både fordi de er redde for smitte og alvorlig sykdom hos barnet, men også fordi det ikke nødvendigvis finnes noen som kan ta seg av barna om foreldrene blir syke. Og fordi disse barna lever så isolert, og med store smitteverntiltak i hjemmet, har vi dermed heller ikke mye statistikk på hvordan det går med disse barna hvis de skulle bli smittet.

Disse familiene lever i utgangspunktet med store begrensninger i hverdagen. Du ser ikke disse barna på lekeplassen eller fotballbanen

Det er mange hensyn å ta når en skal bestemme hvem som skal få koronavaksine først. Hovedmålet med vaksinen, formulert i rapporten fra etikkutvalget som har gitt råd til myndighetene, er å hindre alvorlig sykdom og død. Dermed ble de eldste og mest skrøpelige satt først i køen, fordi det er disse som med stor overvekt dør av korona (85 prosent av alle koronadødsfall skjer i aldersgruppen 70+).

Det er her debatten skyter fart: Helsepersonell som behandler koronapasienter på sykehus er redde for å smitte andre pasienter. De er også engstelige for smitte blant leger og sykepleiere, som i ytterste konsekvens kan føre til lavere kapasitet på sykehusene – og flere dødsfall blant pasienter som ikke har korona.

Personer i risikogruppen undrer seg over hvorfor friske mennesker i midten av 60-årene får vaksine før mennesker med underliggende sykdommer som er noen år yngre.

Lærere føler seg utsatt for smitte, er utbrente og leie – og går sågar på jobb med koronasymptomer. Så viser det seg også at i hvert fall i Oslo har lærere litt høyere risiko for å bli koronasmittet enn andre yrkesgrupper.

Samfunnsøkonomer peker på at vaksineprioriteringen må ta utgangspunkt i hva som i sum er best for samfunnet. Dermed bør utsatte yrkesgrupper prioriteres, slik at samfunnshjulene i størst mulig grad kan holdes i gang.

«Det er berettiget», sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg som svar til organisasjonen Løvemammaene, som har sendt brev og bedt om å bli prioritert i vaksinekøen. Samtidig er hun klar på at det er opp til kommunene: 20 prosent av dosene de mottar, kan brukes til å vaksinere helsepersonell. Dersom kommunen definerer pårørende og assistenter til barn i risikogruppa som helsepersonell, kan de få muligheten til å bli prioritert i vaksinekøen.

Hvor du havner i vaksinekøen, avhenger av hvor du bor. Det er dypt problematisk

Konsekvensen er at det blir som ellers når staten overlater oppgaver til kommunene: hvor du havner i vaksinekøen, avhenger av hvor du bor. Det er dypt problematisk. Det viser seg dessuten at enkelte kommuner enten ikke vil, eller ikke vet at de kan, utøve skjønn utover FHIs retningslinjer. Dermed blir innbyggere som kunne ha fått vaksine tidlig, nedprioritert fordi ingen egentlig tar ansvar for å vaksinere dem. Det hele synes altså å handle om hvorvidt den enkelte kommune vil definere pårørende med store pleie- og omsorgsoppgaver som helsepersonell.

Alle er opptatt av å beskytte barn og unge under korona. Derfor ønsker man ikke å stenge skoler og barnehager. Derfor starter fritidsaktiviteter opp igjen. Sårbare barn og unge trenger hverdag, sosial kontakt og voksne som ser dem. Men en gruppe barn som allerede er hardt rammet av koronarestriksjonene, havner altså bakerst i vaksinekøen. De er barna alle glemte.

For ordens skyld: undertegnede er medstifter av og varamedlem til styret i organisasjonen Løvemammaene, som er nevnt i NRK-saken om vaksineprioritering.