Korrektivmelding fra venstre

Her kunne vi for eksempel sette menneskers levekår i fokus, fremfor kapitalens.

I dag leverer Høyre-regjeringens sin Perspektivmelding frem til 2060.  Finansminister Jan Tore Sanner har allerede avslørt at flere må jobbe, at vi må jobbe lengre og at sekstimersdagen vil knuse velferden vår, så vi aner hvor det bærer. Hvor Høyres vakre ord om «personlig frihet» kommer inn i all denne jobbingen det politisk bestemmes at vi skal drive med, er sannelig ikke lett å få øye på.

Hvor Høyres vakre ord om «personlig frihet» kommer inn i all denne jobbingen det politisk bestemmes at vi skal drive med, er sannelig ikke lett å få øye på

Allerede før Perspektivmeldingen var lansert, virker traileren fra Sanner merkelig bakpå. Klimakrisen har for lengst tvunget frem diskusjoner om et annet arbeidsliv og en annen økonomi. I et verdenshistorisk momentum som pandemien i tillegg har skapt, burde vi gå tilbake til de helt grunnleggende bestanddeler når vi skal lage politikk, og spørre før vi tegner kartet: Vi som elsker frihet, hvordan skal vi skape mest mulig frihet for flest mulig mennesker? Dette er korrektivet som burde komme fra en samlet venstreside – med stor pondus – i møte med Kapitalmeldingen fra regjeringen.

Sånn er det: Vi har alle kun et liv på jorden. Vi har alle de samme behovene for mat, varme og verdighet. De aller fleste har håp om frihet, om god helse og et langt liv. Hvorfor legger vi da opp til en politikk, og et system, som forfordeler, særbehandler, belønner de som har mest fra før og tar fra dem som har minst? Hvorfor synes vi dette er greit og aksepterer denne infrastrukturen rundt våre liv?

Allerede før Perspektivmeldingen var lansert, virker traileren fra Sanner merkelig bakpå

I den nye boken, «Om man älskar frihet. Tankar kring det politiska» skriver svenske Nina Björk om alt Korrektivmeldingen burde inneholde. Som: Hvordan argumenterer vi for ulikhet i dag? For det gjør vi jo. Hvorfor får folk som har fått privilegiet av en høy utdanning bedre betalt enn alle dem i rutinepregede, tunge, men nødvendige jobber? For det synes vi er rettferdig.

Hvorfor anses det som mer høyverdig å premiere dem med kognitive evner økonomisk i dag, enn da vi premierte mennesker med adelstitler og medfødte privilegier før i tiden? Og så videre. Björk tar ikke bare tak i vedtatte sannheter, men også vår godt innarbeidede moral, og vrir og vrenger på den. Det mest sjokkerende er at vi ikke snakker om dette hele tiden.

Det er ikke det at vi alle skal være like, eller at vi er like, skriver hun. Tvert imot, vi er ulike. Og at vi er ulike, det er ikke urettferdig. Urettferdigheten oppstår når vi bestemmer politisk at noen menneskers medfødte evner skal gi dem posisjon, makt, penger, status, innflytelse, bedre helse og et lengre liv.

Björks anliggende er at alle mennesker fødes inn i en eksisterende samfunnsstruktur som vi etter beste evne tilstreber å tilpasse oss. Dette velger ingen fritt. Jeg kan for eksempel ikke velge å bli føydalherre eller baronesse i dagens kapitalisme, men derimot kan jeg «velge» å bli ansatt og heve min lønn hos noen som tjener mer enn meg, mens vi begge avleverer overskudd av arbeidet vårt hos usynlige eiere eller et hedgefond på toppen.

I dag kan vi velge mellom å selge vår arbeidskraft, eller forsøke å bli den lille minoriteten som eier produksjonsmidlene, eller havne opp som selvstendige aktører på en dag- til- dag basis innen delingsøkonomien. Eller vi kan bli næringsdrivende eller gründere der vi «velger» å leve uten særlige velferdsrettigheter. Innenfor disse rammene kan vi velge, men rammene kan vi ikke velge bort. Like fullt deler vi på tvers felles menneskelige behov typisk for vår art, og en drøm om frihet og helse.

I liberalismens praksis –  kapitalismen – er strenge spilleregler for hvordan du må leve

For eksempel, skriver Björk, så passer det ikke alle å studere på universitet. Men det passer alle bra å leve et liv med god helse og en viss lengde. Ingen har en personlighet for vond rygg, slitasjeskader eller tidlig død. Det er heller ikke slik at de som er direktører, jurister eller ingeniører har en personlighet som passer til å tjene mer penger enn andre.

Det er mange behov som ikke er individuelle, men som vi har felles, rett og slett fordi vi tilhører samme art. Vi ønsker et sted å bo, mat, helse og å kjenne oss verdsatte. De fleste liker å ha en følelse av kontroll over egen hverdag. Det vet Høyre, som skriver i sitt partiprogram: «For Høyre er valgfrihet viktig. Å bestemme over sitt eget liv styrker selvfølelsen, selvrespekten og motivasjonen.»

I liberalismen står tanken om frihet sterkt, mens det i liberalismens praksis –  kapitalismen – er strenge spilleregler for hvordan du må leve. Hvilke valg du må ta, hva som er nødvendige valg – om du skal ha en sjans til å oppnå et minstemål av denne type frihet som Høyre lover deg, det er veldig langt fra frie valg i dagens samfunn. I et sånt klima, skriver Björk, er det ikke lett for tusen blomstrer å blomstre, det er ikke lett å være unik, eller dyrke sine spesielle talenter dersom man ønsker å nå opp.

Alle vi som tilhører et eller annet sted på venstresiden, har fått høre at vi egentlig vil at alle skal leve like liv. At vi ønsker en grå masse av mennesker, at vi har autoritære trekk, og ord som DDR eller Lenin kan komme flaksende. Hvorfor forslag som sekstimers arbeidsdag med masse FRItid skulle være et autoritært sjakktrekk, er bortenfor meg.

Hvorfor Jan Tore Sanners ideer om at vi alle må jobbe mer og lengre er det samme som «å bestemme over eget liv» er enda merkeligere. En arbeidstidsforkortelse, der resten av dagen står til din unike disposisjon, må være den samfunnsendringen som i størst mulig grad er forenelig med selv Høyres egen plattform: «(…) vi skal gi enkeltmennesker og familier frihet til å velge, rom til å satse og mulighet til å skape sin egen fremtid.»

Friheten i dag består ikke i å velge fritt, men å gjennom hele livet leve lydhør for markedets behov, og tilpasse livet, partneren, klærne, vennene, nettverket etter disse behovene

«Den liberale troen på individets rett til selv å velge sine drømmer og sin livsvei er en vakker tro, som jeg deler fullt og helt», skriver Björk. Og derfor, legger hun til, tror jeg på likhet i andre enden – i utfallet. Fordi individuell ulikhet er noe annet enn individuell ulik fordeling. Bare lik fordeling kan feire ulike liv.

Friheten i dag består ikke i å velge fritt, men å velge riktig, innenfor helt bestemte rammer. Å gjennom hele livet leve lydhør for markedets behov, og tilpasse livet, partneren, klærne, vennene, nettverket etter disse behovene – er det som til slutt kan gi deg den økonomiske friheten, som igjen kan gi deg den friheten partier som Høyre lover deg: frihet til å velge. Velge hva du vil bruke dagene til: Å fiske. Løpe. Lese. Vaske. Leke. Kjøpe

Høyre gir 30 milliarder kroner i skattelettelser. Hvert år forsvinner 50 milliarder skattekroner til skatteparadiser. Hvis man er redd for velferden, hvis man ønsker frihet for mange, er det bare å begynne her. Vi har ikke råd til å la være, hvis vi elsker frihet.