Krisedårlig kriseledelse

Begynnelsen av forrige uke var nesten herlig: Smittetallene var på vei nedover. Opposisjonen opphevet det nasjonale skjenkeforbudet. Utelivet pustet lettet ut, og ba folk komme tilbake på jobb. Ungene dro på trening, og man kunne til og med ha bittelitt besøk.

Så kommer sjokkbeskjeden: To sykehjemsbeboere i Nordre Follo har fått påvist den muterte varianten som oppsto i Storbritannia. De to personene er døde, det har tatt nesten tre uker å få svar på virusanalysen. Ingen vet hvordan mutantviruset har funnet veien inn på sykehjemmet. Utbruddet knyttes også til en barnehage. Fordi spredningen har pågått så lenge, er de potensielle ringvirkningene store. Fredag ettermiddag stenger kommunen ned.

Det er krisestemning nå

70 prosent av arbeidsstokken i Nordre Follo jobber i Oslo. Mange jobber også i nabokommunene. Det er krisestemning nå. Kommunene rundt ber regjeringen om felles tiltak, og får det. Lørdag morgen er i alt ti kommuner underlagt de mest restriktive og inngripende tiltakene siden mars. På enkelte områder går tiltakene lenger enn i vår: alle ikke-essensielle butikker må stenge, Vinmonopolet inkludert.

Så oppstår det full forvirring. På mange områder.

Er Europris en forsyningskritisk matbutikk, slik de selv hevder, eller skal de stenge? Da noen kommer på at også dyr trenger mat – og noen trenger mat som ikke er å få kjøpt i vanlige dagligvarebutikker, får dyrebutikker holde åpent. Men gjelder dette Plantasjen, som også selger dyrefôr? Det viser seg at verken Plantasjen eller Europris er nødvendige nok til å få holde åpent.

Så oppstår det full forvirring. På mange områder

Det samme gjelder Vinmonopolet. Det er lett å argumentere for at polet ikke selger nødvendige varer på samme måte som matbutikker eller apotek. Det er samtidig lett å argumentere for at polet ikke skulle ha vært stengt. Det ble lange polkøer da Norge stengte ned i mars i fjor. Det var lange polkøer til påske. Det var lange polkøer før jul. Og hva gjør du, hvis du av en eller annen god eller dårlig grunn må handle polvarer, og polet i din kommune er stengt? Jo, du reiser til det åpne polet i nabokommunen – stikk i strid med anbefalingene fra myndighetene.

Såpass forutsigbare er vi nordmenn at regjeringen burde ha sett det komme. Det er rimelig ironisk at man stenger ned hele kommuner for å unngå smitte, og ender med å dytte folk ut i nabokommunene, slik at smitterisikoen ble større også der. Så ble også denne oppførselen belønnet med gjenåpning av Vinmonopolet.

Men ikke alt som ble stengt i mars, er stengt nå. Frisører får for eksempel lov til å ha åpent. Det vil si, vi blir jo oppfordret til å holde oss hjemme, så vi skal helst ikke gå til frisøren. Men frisørene har lov til å klippe og style dem som vil unngå vårens koronasveis.

Regjeringen oppfordrer altså både til redusert aktivitet og til aktivitet samtidig. En frisør jeg snakket med, sa at situasjonen føltes litt som prostitusjon: Det er ikke greit å kjøpe, men hun kan fortsette å selge.

Regjeringen oppfordrer altså både til redusert aktivitet og til aktivitet samtidig

Hun mente det hadde vært lettere om de fikk beskjed om å stenge ned, slik som i vår. Nå må hun i stedet løpende vurdere å permittere ansatte, avhengig av hvor mange kunder som lytter til smittevernråd og avbestiller timene sine. «Men da må jeg jo betale lønn de ti første dagene, og jeg aner jo ikke hvor lenge dette vil foregå». Fra mars til august var denne perioden redusert til to dager. Den ordningen opphørte altså 1. september. Det er kostbart å beholde ansatte når omsetningen svikter eller uteblir helt. Det er også kostbart å permittere dem, all den tid ingen vet hvor lenge de strenge tiltakene vil vare.

Mye tyder på at næringslivet forventer at restriksjonene vil pågå en stund. For det sendes ut mange permitteringsvarsler i disse dager. Ifølge Virke står 45 000 mennesker i fare for å bli permittert. Det skaper usikkerhet og økonomisk utrygghet for enormt mange mennesker.

Fordi nedstengningen skjedde i helga, fikk butikker med pålegg om å stenge, varer på mandag som ble bestilt før nedstengningen.

Hvordan alt dette skal kompenseres, vet vi fint lite om. De nåværende kompensasjonsordningene dekker verken varekost eller lønnsutgifter. Det er i det hele tatt merkelig at regjeringen kan trykke på den store røde knappen og stenge ned store deler av det sentrale Østlandet, uten at de samtidig har en plan for hvordan alle menneskene som er berørt, skal klare seg. De har tross alt hatt ti måneder på seg på å planlegge for en slik nedstengning. Vi har visst om mutant-virusene i flere måneder. Danmark stengte ned allerede før jul.

Det er i det hele tatt merkelig at regjeringen kan trykke på den store røde knappen og stenge ned store deler av det sentrale Østlandet, uten at de samtidig har en plan

Likevel oppstår det full forvirring rundt hvilke virksomheter som blir sett på som essensielle, hvilke tiltakspakker man skal komme med for å redde flest mulig arbeidsplasser – og de har tydeligvis heller ikke helt bestemt seg for om det er innafor å gå til frisøren.

Det er ikke første gang regjeringen havner bakpå. Under senhøstens innskjerpinger greide regjeringen heller ikke å utforme tiltakspakker som traff de berørte på en særlig god måte. Nylig vedtok opposisjonen en krisepakke på 22 punkter, fordi de mente regjeringens tiltak ikke var gode nok. Når skal Erna & co egentlig lære?

Til NRK sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen at han har «satt av tid til å diskutere kriseordninger med interesseorganisasjonene for bedriftene og ansatte fremover», og at regjeringen raskt skal «vurdere hvordan vi kan gjøre situasjonen enklere, også for bedriftene.» Hvorfor i alle dager har ikke regjeringen for lengst spurt næringsliv og ansattorganisasjoner hva de trenger ved en eventuell nedstengning? Hvorfor venter de til nedstengningen er et faktum før de begynner å snakke om å sette seg ned og diskutere kriseordninger?

Konsekvensen så langt er at kostnadene ved å stenge ned alle disse kommunene, dyttes over på bedrifter og arbeidstakere

Konsekvensen så langt er at kostnadene ved å stenge ned alle disse kommunene, dyttes over på bedrifter og arbeidstakere. Også bedrifter som ikke må stenge, rammes økonomisk, fordi arbeidstakere har rett på omsorgsdager når skoler og barnehager stenges.

På toppen kommer usikkerheten vi alle må leve med: hvor lenge skal vi forholde oss til dette? Smittetallene fortsetter å synke, også i mange av de nedstengte kommunene.

Samtidig oppdages stadig flere tilfeller av det muterte viruset. Er vi bare i startgropa av en massiv regional – eller til og med nasjonal – nedstengning? Ingen kan klandres for at korona skaper usikkerhet.

Men vi må kunne forvente at det finnes bedre planer for hvordan krisene skal håndteres når de oppstår. Foreløpig leverer regjeringen på tiltak, men ikke på tiltakspakker. Det er rett og slett ikke bra nok.