Kunsten å vite når nok er nok

Vår tids store utopi er at frihet er mer verdifullt enn begrensninger, ifølge den svensk-greske forfatteren Theodor Kallifatides i memoarboka «Ett nytt land utanför mitt fönster»: Det er som om vi verdsetter en bils gasspedal høyere enn bremsepedalen.

Lykken ligger ikke i å skaffe seg mer, men i å ønske seg mindre.

Jeg kom til å tenke på disse ordene da jeg leste at forbruksgjelden i Norge økte med 2,3 milliarder kroner i mai måned i år. Den ligger nå på 176,3 milliarder. For ti år siden var den på 100 milliarder. Det er en betydelig vekst på få år, og en stor andel av dette er kredittkort-bruk. Usikret gjeld. Kortvarig lykke. Når skal det ende? Når vi treffer fjellveggen i 250 kilometer i timen?

Denne teksten skrives i skyggen under et oliventre på Kreta. Hellas har fostret noen av de fremste forståsegpåerne på hva som skal til for å leve et fullgodt liv. Det viser seg at nøkkelen, som vår samtidige filosof Kallifatides påpekte, skjuler seg i bremsen, ikke i gassen. «Fattigdom kommer ikke av mangel på rikdom, men av at ønskene mangedobles», som Platon sa det for et par tusen år siden. Lykken ligger ikke i å skaffe seg mer, men i å ønske seg mindre.

Det er det motsatte av forbrukersamfunnets credo, om at lykken alltid skjuler seg bak neste kredittkort-kjøp. Tenk så heldig du er – du kommer til å ha det bedre om du avstår fra å kjøpe en ny og større Tesla. Erling Braut Haaland trodde kanskje han kjøpte seg livslangt påfyll av endorfiner da han kjøpte en Hermès Birkin HAC-veske til over 400 000 kroner, men der tok han feil.

De har trykka bremsen så langt inn at de nesten ikke beveger seg.

400 000 kroner er omtrent halvparten av det forskning viser at en nordmann trenger av inntekt i året for å ha det bra. Etter 800 000 kroner, pluss-minus, blir du ikke noe lykkeligere. Kanskje snarere motsatt, fordi flere ting gir flere problemer og bekymringer. I Hellas er tilsvarende tall 350 000 kroner. Noe av forklaringen på gapet skyldes at lønn og levekostnader generelt er lavere, men en iPhone 17 koster omtrent det samme her som i Norge.

Du trenger ikke tilbringe mange feriedager på Kreta for å se at biler, verktøy – og hus, faktisk – brukes til de er overmodne for skraphaugen. Det skreddersydde, håndlagde kjøkkenet blir med til neste bolig, verktøyet blir reparert og bilen gjør jobben sin selv om den ikke er så pen å se til lenger. Hvor drar du i Norge om du trenger å reparere gressklipperen din?

Selvfølgelig er det mange både i Norge og i Hellas som ikke har råd til å kjøpe noe nytt. Men anekdotiske bevis tilsier at grekerne er flinkere til å reparere, lappe og resirkulere enn vi er i Norge. Noen fordi de har dårligere råd, andre fordi de har tråkket på bremsen i stedet for gassen. Fordi de har andre prioriteringer. At de til og med har et ord for fenomenet, gir en viss vekt til ideen om at grekerne mestrer balansekunsten bedre enn oss.

Sofrosyne kalte de gamle grekerne det, og det innbefattet dyder som måtehold, selvbeherskelse, klokskap og sindighet. Kort sagt – kunsten å vite når nok er nok. Når bremsen må tråkkes inn. Det var den beste veien til å oppnå eudaimonia, «menneskelig blomstring» og «sann lykke».

Anekdotiske bevis tilsier at det er mulig å stresse ned uten å bedrive pilates.

I Norge kjenner vi nok best motsatsen, nemlig hybris. Overmot. Full gass. Du vet, det Ikaros drev med da han fløy for nærme sola, slik at voksen smeltet og vingene falt av. Han var for øvrig fra Kreta, så vi får anta at fenomenet har eksistert her og har gått inn i mytologiboka til skrekk og advarsel. Vi kan først som siste lære ytterligere et gresk ord som kan ha relevans i vår bruk- og kast-samtid: pleoneksia. Det betyr «umettelig grådighet» og «havesyke».

Noe kan tyde på at de gamle grekernes livsfilosofi har kommet på mote igjen. I hvert fall om vi skal tro en fersk sak i avisa Greek City Times med overskriften «The Greek Art of Doing Less Is Having a Global Moment». Det viser seg at stadig flere søker seg til Hellas ikke bare for å flykte fra stress og utbrenthet, men for å finne svar og løsninger. Hellas er nå på topplisten over land folk vil besøke for å oppleve spa, pilates, meditasjon, helse og velvære, en reiseform i kraftig vekst og som er blitt et satsingsområde for den greske turistnæringen. Antall turister har slått alle tidligere rekorder så langt i år.  

Tanken om shopping er fremmedgjørende og invaderende.

Anekdotiske bevis tilsier at det er mulig å stresse ned uten å bedrive pilates. Selv forsøker jeg å ta lærdom av de gamle grekerne av i dag. De tilbringer store deler av dagen på en kafenion (kafe/fritidsklubb for eldre), der de drikker kruttsterk kaffe, snurrer på bønnekjedet, babler med hvem som helst som dukker opp og spiller litt backgammon, før det er på tide å bytte ut kaffen med en liten raki og starte forfra. Men først og fremst praktiserer de kunsten å gjøre ingenting (aragma) og å glane på forbipasserende (peratzatha). De har trykka bremsen så langt inn at de nesten ikke beveger seg.

I slike overskridende, omkalfatrende situasjoner er forbrukersamfunnets tentakler langt unna. Tanken om shopping er fremmedgjørende og invaderende. Det minner mer om mental forurensning. Forsøpling av sinnet. Ifølge de gamle stoikerne var det minimalt du kunne gjøre for å endre dine omgivelser, men du kan gjøre masse for å endre din innstilling til den. Det er mulig de tok feil, fordi ved å endre dine omgivelser – la oss si fra å sitte i kø ut av Oslo en fredags ettermiddag til å tilbringe en hel dag på kafenion eller under skyggen av et gammelt oliventre – endrer du også din innstilling til omgivelsene. Denne teksten er kanskje et slags anekdotisk bevis på det.