Vi snakker mye om innvandring og sosiokulturell bakgrunn som årsaker til ungdomskriminaliteten. Men vi snakker for lite om hvor og hvordan barna blir rekruttert.
På NRK Debatten forrige torsdag var Fredrik Solvang på jakt etter fellesnevneren. Hvorfor blir barn rekruttert til å kaste granater? Innvandring og nasjonalitet trekkes fram, og om sosiokulturell bakgrunn. Alle kan godt være interessante og gode forklaringer. Men det er en annen fellesnevner som er viktigere.
Barna blir rekruttert gjennom nettet. Det starter for eksempel ved at bakmennene følger barnet ditt på Instagram eller Snapchat. Kanskje flyttes kommunikasjonen over til nettstedet Discord. Ifølge Politiet settes noen ungdom i gjeld gjennom at de mottar penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte «jobbe av seg gjelden» på ulike måter. Andre barn tiltrekkes av en glorifisert, kriminell livsstil – som de kan se glorifisert på nettet.
Problemet kan ikke løses i hvert enkelt hjem, det må løses på samfunnsnivå.
Lav impulskontroll og begrenset resonneringsevne er egenskaper som bakmennene utnytter. Klassiske trekk som alle barn har, altså. Sannsynligheten for å bli rekruttert øker i nabolag med høy andel sårbare unge, men kan skje i alle familier. Hvordan havnet vi her?
Når samfunnet gir barna fri tilgang til smarttelefoner, sosiale medier og internett generelt, legger man ansvaret for å ikke bli rekruttert inn i gjenger på barna selv. En sammenligning kan være at vi sender elleveåringene våre ned i et «narkoreir» klokka ett en fredag kveld, og ber dem vennligst ikke blande seg inn i noe ulovlig. Bør vi da være overrasket over at de «kjøper hasj» i dette hypotetiske tilfellet? Selv om vi har lært dem opp til at de ikke skal gjøre det?
Problemet kan ikke løses i hvert enkelt hjem, det må løses på samfunnsnivå.
Vi må gjøre hva enn som kreves for å hindre at denne gjengkreften sprer seg i samfunnet. Da kan vi ikke bare jobbe med forebygging og straff, vi må kutte direkteforbindelsen mellom barn og bakmann. Kriminelle som bruker følelsesbaserte og psykologiske metoder – som lokker med makt, penger og status – skal ikke ha tilgang til våre barn. Heller ikke digitalt.
Tiltak som forhindrer barns digitale dialog med fremmede, er en nødvendighet.
Aldersgrense på sosiale medier som regjeringen har foreslått er en god start. Men hardere lut må til. Det mener også 17 fagpersoner innenfor felt som barne- og ungdomspsykiatri. De har gått ut i VG og sagt at ungdomskriminalitet starter på mobilen. Jeg mener et neste steg er aldersgrense for smarttelefon på femten år og tiltak som forhindrer barns digitale dialog med fremmede, er en nødvendighet. Dette er spørsmål som bør debatteres nå som lov om sosiale medier skal bli behandlet av det nye Stortinget.
Ja, tiltakene vil kunne gå utover en trettenårings mulighet til å utfolde seg digitalt. Men barn skal ikke bare utfolde seg, de har også krav på beskyttelse og skjerming. Alternativet er så mye, mye verre.
Kommentarer