La folk få bli i jobb, Vestre!

Da vi trodde vi var på beina igjen, viste det seg at munnbind, hjemmekontor og permitteringer lurte i skyggene. Desember 2021 er ikke mars 2020. Vi har vaksine og vi vet betydelig mer om koronaviruset. Likevel er det store likhetstrekk mellom da og nå.

Våren 2020 ble langt flere enn det som var nødvendig permittert.

Smitten øker, nye forbud og påbud blir innført, og usikkerheten påvirker hvordan vi tilpasser og oppfører oss. De som rammes hardest av at julen 2021 blir mer korona-preget enn vi hadde håpet og trodd, er de samme som sist. Og det som skulle bli en god gammeldags 2019-julebordsesong, har igjen blitt preget av sure avlysninger, krevende kontroller og kjedelige bordserveringer.

Tiltakene har hittil ikke vært all verden, men for mange oppleves de som signaler på at noe er galt. Selv om antallsbegrensningen er 100 personer, er det mange som nå ikke tar sjansen på å gjennomføre julebord med 50. Eller 20. Og naturlig nok strømmer avlysningene inn.

Er det noe vi har lært, så er det at folk regulerer egen adferd også. Ikke bare etter reglene myndighetene setter, men også etter egen risikovurdering. Derfor blir også konsekvensene større enn det tiltakene i seg selv skulle tilsi.

En lønnsstøtteordning vil i mye større grad gi arbeidsgiverne mulighet og insentiver til å beholde sine ansatte.

Derfor vil det trolig også nå blir behov for kompenserende økonomiske tiltak.

Noe annet vi har lært er hva slags støtte som burde komme. Våren 2020 ble langt flere enn det som var nødvendig permittert. Hovedtyngden av de økonomiske tiltakene var innrettet mot å gjøre det billigere for bedrifter å permittere.

I mange bransjer, særlig innenfor de julebordsutsatte næringene, har de slitt med å få folk tilbake i jobb. Tidligere ansatte har reist hjem, tatt en annen utdanning, funnet seg en ny jobb. Nå sto mange endelig klare for å ta imot oss gjennom hele desember. Skal de måtte permittere og risikere å miste alle igjen?

Desember skulle dessuten bli et sårt tiltrengt plaster på såret for hoteller, restauranter og utesteder. Nå blir det trolig ikke det.

Det er ikke rart at disse nå roper på hjelp. LO og NHO har allerede hatt krisemøte med næringsministeren. NHO ønsker seg den nasjonale kompensasjonsordningen tilbake, og billigere permitteringsordninger. LO og NHO ønsker seg en lønnsstøtteordning.

Alt vi har lært siden mars bør tas i bruk.

En lønnsstøtteordning vil i mye større grad gi arbeidsgiverne mulighet og insentiver til å beholde sine ansatte, selv om det likevel ikke blir så mye å gjøre som de hadde trodd og håpet. Da får de beholde kompetansen og folkene de endelig har fått tak i. Mer permitteringer vil bare sende folk og bedrifter rett ut i usikkerhet og fortvilelse igjen.

Regjeringen er opptatt av å understreke at tiltakene ikke er en nedstenging, men er tiltak som skal hindre at vi på et tidspunkt må stenge helt, slik vi har måttet over lenger perioder tidligere. Foreløpig er det ikke signalisert mer til næringslivet enn 200 millioner som kommunene kan fordele selv.

De tidligere ordningene fra den borgerlige regjeringen var ikke feilfrie og de ble kritisert, særlig av partiene som i dag er i posisjon. Og det er forståelig at denne regjeringen vil gjøre ting på sin måte. Men regjeringen må jobbe raskt nå, og kan ikke la feilene den forrige regjeringen gjorde stå i veien for egen handlekraft.

Alt vi har lært siden mars bør tas i bruk. Det er her nøkkelen til god kriseberedskap ligger, og her bør den nye regjeringen vise seg bedre.