La oss argumentere med fakta, ikke følelser

Det kom som lyn fra klar himmel: Arbeiderpartiet vil fase ut Kilden, som i snart 30 år har formidlet forskning om kjønn og hjulpet forskere med å rette opp en historisk slagside: at vitenskapen ofte har tatt utgangspunkt i menn.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å redusere bevilgningen til kunnskapssenteret gradvis over to år: Først blir det en halvering på 3,4 millioner kroner i 2027, dernest skal Kilden legges ned i 2028.

Overraskelsen er stor av flere grunner. Først og fremst fordi Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie som likestillingsparti. Dessuten har forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes verken invitert Kilden eller Forskningsrådet til dialog, slik det er vanlig i slike kuttprosesser. Det vitner om liten respekt for faglig autonomi.

Kjønn er et brennbart og polariserende tema i samfunnsdebatten.

Begrunnelsen for kuttene er også oppsiktsvekkende: Regjeringen mener at Kildens virksomhet ligger utenfor Forskningsrådets kjerneoppgaver – men forskningsformidling og dialog er vitterlig en del av Forskningsrådets mandat. Det står i vedtektene. Regjeringen argumenterer videre for at Kildens arbeid overlapper med aktiviteten til 13 andre sentre og institutter som driver med likestilling rundt om i landet.

De fem regionale likestillingssentrene jobber med politisk rådgivning og praktisk likestilling, og de seks sentrene for kjønnsforskning ved universitetet og høyskoler driver med forskning og undervisning. Kilden, med sine ni ansatte, gjør altså noe helt annet: De formidler og sammenstiller forskning med en kjønnsdimensjon fra alle fagfelt, ikke bare fra kjønnsforskning, til deg og meg. Og er derfor unikt i sitt slag.

I en tid der sannhet og vitenskap er under press, der kjønn er et brennbart og polariserende tema i samfunnsdebatten, og der fristelsen til å lete etter fakta hos kunstig intelligens, heller enn å lete frem dokumentasjonen selv, er stor, er det viktigere en noensinne at vi har dyktige formidlere som kan gi oss lett tilgjengelig, kvalitetssikret og interessant fagstoff.

Dette formilder Kilden i nyhetsmagasinet sitt, i podkaster og sosiale medier, gjennom ulike arrangementer og på nettstedet Kvinnehistorie.no, som gir en populærvitenskapelig fremstilling av kvinnehistorien. Nettstedet Kvinnehelseportalen, som er planlagt lansert ved årsskiftet, skal formidle forskningsbasert kunnskap om kvinners kropp og helse. Hvis det nå blir noe av. Kilden eier også Tidsskrift for kjønnsforskning.

Sløseriombudsmannen bejubler forslaget.

Mange vil derfor mene at Kilden er et nyttig og viktig verktøy. Jeg har selv brukt Kilden mye, særlig som journalist. Men det er selvsagt også noen som ønsker kuttet velkommen.

Sløseriombudsmannen var raskt ute med å bejuble forslaget, for trengs virkelig alle disse «sløseri-sentrene»?

Både i Europa og USA opplever kjønnsforskning for tiden betydelig politisk og økonomisk press; fagfeltet utfordres av konservative og høyrepopulistiske krefter.

Trump-administrasjonen krever at universiteter fjerner programmer knyttet til mangfold, likestilling og det som omtales som «kjønnsideologi». Flere republikansk-styrte delstater har lagt ned sine «gender studies», og forskere ved amerikanske universiteter utøver selvsensur for ikke å miste finansiering.

Flere leser dette som del av en større trend.

Selv om Eileen Fugelsnes bedyrer at kuttet til Kilden ikke innebærer kutt i kjønnsforskning som sådan, men ser det mer som kutt i administrasjon, er det flere som leser dette som del av en større trend.

Sunniva Holmås Eidsvoll, SVs medlem i utdannings- og forskningskomiteen, er blant dem som har tatt til motmæle mot kuttforslaget:

«Jeg mener det er fullstendig umusikalsk å foreslå å legge ned et senter som formidler forskning på kjønn og likestilling samtidig som likestillinga står under press på alle kanter», sier hun til til Khrono.

Curt Rice, som har ledet Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF), mener dette er et skritt retning av at vi ikke skal snakke høyt om kjønnsforskningen.

Statsråd Fugelsnes har sagt at hun er mer opptatt av å stimulere direkte til forskning på kjønn og likestilling, men Rice på sin side, argumenterer for at forskning og formidling ikke skal settes opp mot hverandre.

Vi trenger mer forskningsformidling, ikke mindre.

I sin tid var Forskningsrådet en motor i å bygge opp kvinne- og kjønnsforskningen i Norge, fordi man så hvor viktig det var å tette kunnskapshullene for å lage en god likestillingspolitikk. Arbeiderpartiet satt i førersetet i utformingen av denne. For noen tiår siden fantes det en systematisk usynliggjøring av kvinner i alle fag, fra medisin til litteratur. I dag er det heldigvis annerledes, og kjønnsforskning kan være like opptatt av menn som av kvinner – selv om studiet av makt og hierarkier alltid vil være sentralt i et slikt fagfelt.

Hvorfor er det sånn at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter? Hvorfor er kvinner mer sykmeldte enn menn? Vi har fått en samtykkelov som slår fast at sex uten samtykke kan være voldtekt, men ungdom er verken enige om hva samtykke er, hva sex er og hvem som har ansvar, ifølge forskning. Autister med stereotyp kvinnelig oppførsel, som skjuler sine autistiske trekk, får mindre hjelp, mens de som viser mer autismetypisk oppførsel, oftere gutter, kan bli umyndiggjort. Igjen ifølge forskningen.

Kilden har publisert stoff om alt dette – og mye mer. Er det viktig for offentligheten å få fakta på bordet om slike temaer? Jeg vil hevde ja. Arbeiderpartiet ser ut til å mene nei.

Håpet er at også andre budsjettforhandlere enn SV tar til motmæle og reverserer kuttet. Vi trenger mer forskningsformidling, ikke mindre. Opphetede diskusjoner blir langt bedre hvis vi slår hverandre i hodet med fakta, ikke følelser.